Veman Linevai er kurdisk aktivist og har tre år bak seg som styreleder for Kurdistan Student Union. Hun har tidligere studert fem år ved Universitetet i Bergen. Linevai sier at mange kurdiske aktivister aktivt blir blokkert av Facebook. Selv er hun blitt sperret ute fra sin private Facebook-konto flere ganger denne måneden. Sin første Facebook-profil hadde hun hatt i flere år.

– Jeg hadde over 1000 venner, og over halvparten av disse var nordmenn, blant annet politikere, akademikere, studenter og aktivister, sier Linevai.

Den første profilen ble midlertidig blokkert fordi hun, ifølge Facebook, ikke fulgte selskapets standarder.

Andre profiler deaktivert

Etter at den første profilen ble midlertidig deaktivert, opprettet Linevai en ny profil. Hun forteller at i løpet av 24 timer ble også denne profilen deaktivert. Dette gjentok seg med tre andre profiler hun har opprettet de siste tre ukene.

Facebook fjerner innlegg med innhold koblet til PKK-lederen Abdullah Öcalan (skjermbilde: Andam Aso)

– Det er ikke lenger mulig å opprette en Facebook-profil i mitt eget navn, sier Linevai.

Den kurdiske aktivisten Fatih Dugan bekrefter at også hans profil er blitt fjernet fra Facebook.

– Jeg har hatt et bilde av den kurdiske lederen vår Abdullah Öcalan på Facebook i tre år. Da Facebook oppdaget det, skrev de at det ikke var lov å dele bilder av ham, sier Dugan.

Etter denne hendelsen ble Dugans profil midlertidig deaktivert. Han kontaktet Facebook og beklaget at han hadde delt bildet, og fikk profilen gjenopprettet.

Organisert rapportering?

Dugan hevder at det finnes ca. 40 000 falske profiler som rapporterer de kurdiske aktivistenes kontoer til Facebook. Linevai hevder at det er tyrkere bosatt i Norge som rapporterer aktivistene.

Norsk Tyrkisk forening i Bergen er en politisk uavhengig organisasjon som representer alle som på en eller annen måte har tilknytning til Tyrkia. Lederen Murat Gencher kjente ikke til anklagene før Bymag tok kontakt.

Aktivisten Dugan mener at det er et stort problem at så mange mister muligheten til å være på Facebook.

– Norge er et demokrati, og vi stoler på demokratiet. I Norge har vi også ytringsfrihet, og nå mister vi retten til å ytre oss. Hadde jeg skrevet noe om Jens Stoltenberg, hadde ikke dette skjedd, sier han.

Gencher i Norsk Tyrkisk forening sier at det kan hende noen uttrykker seg sterkt, og noen føler seg krenket av det, og det kan være derfor profilene blir rapportert.

– Det tror jeg i så fall må være enkeltindivider, og det tror jeg ikke er organisert. Så lenge man holder seg innenfor rimelighetens grenser burde det være fritt fram for alle sine meninger, sier Gencher.

Peter Münster er kommunikasjonssjef for Facebook i Norden. Han skriver i en melding til Bymag at deres regler gjelder for alle. Hvis noen overskrider reglene gjentatte ganger, risikerer man å bli blokkert.

«Innholdet behøver ikke være ulovlig før vi tar det ned. Deling av for eksempel nakenhet er også et brudd på våre regler. I tillegg tillater vi ikke forherligelse av kjente terrorister. Vi fjerner kun innhold som overskrider våre regler, som er offentlig tilgjengelige på Facebook.com/communitystandards,» skriver Münster.

Veman Linevai mener at Facebook ikke tar hensyn til hva som blir publisert av aktivistene.

– Innholdet til de kurdiske aktivistene inneholder verken hat, rasisme, fascisme eller mobbing, men ren kritikk mot den tyrkiske staten, hevder Linevai.

Blir overvåket

Nerina Weiss er forsker og Tyrkia-ekspert ved Fafo. Hun tror ikke det kun er bilder av den politiske lederen som gjør at profilene blir rapportert. Hun forteller at kurderne vet at de blir overvåket av tyrkiske myndigheter, og at kritiske uttalelser om det tyrkiske regimet også blir fjernet fra Facebook.

Videre forteller hun at mange kurdere ser på den kurdiske lederen Abdullah Öcalan som en frihetsforkjemper (se faktaboks nederst i artikkelen).

Facebook fjerner innlegg med innhold koblet til PKK-lederen Abdullah Öcalan (skjermbilde: Andam Aso)

– Mange kurdere sammenligner ham med Nelson Mandela. En person som har satt kurdernes rettigheter på dagsordenen. For mange er han det store idolet som blant annet har løftet kvinner fram i samfunnet, sier Weiss.

På den andre siden er det mange tyrkere som er uenig og mener at Öcalan er en terrorist, forteller Weiss. Öcalan, som sitter fengslet i Tyrkia, er grunnlegger og leder for PKK, som står på mange lands lister over terrororganisasjoner.

Svært alvorlig

Professor Haci Akman ved Universitetet i Bergen, som selv er kurder, mener det er vanskelig å bekrefte om det er tyrkere som rapporterer kurdere til Facebook. Men dersom tyrkere virkelig rapporterer kurdiske aktivisters profiler, mener han det er problematisk.

– Facebook skal være et fritt rom for alle. Hvis noen bruker Facebook for å hindre deling av informasjon, er det svært alvorlig, sier Akman.

Den kurdiske aktivisten Andam Aso bekrefter at også han har fått flere profiler deaktivert. Han forteller at han har gitt opp å lage Facebook-profiler fordi de blir slettet med en gang.

På linje med Linevai hevder også Aso at norsk-kurderne ikke bryter med Facebooks retningslinjer.

– Det vi skriver er helt lovlig. Vi skriver om det som foregår i Afrin, og da kommer det reaksjoner, sier Aso.

Aso hevder at Tyrkia jobber effektivt for å ødelegge ytringsfriheten til kurderne i Europa.

***

PKK og Abdullah Öcalan

Abdullah Öcalan er grunnleggeren av det kurdiske arbeiderpartiet (PKK). PKK ble grunnlagt på 70-tallet, og siden 80-tallet har partiet kjempet en geriljakrig mot den tyrkiske staten. PKK har hatt baser i Syria, Iran og Irak. PKK er inspirert av marxismen. Tidligere kjempet PKK for en egen kurdisk stat, men har siden slutten av 1990-tallet endret kravene til kurdisk autonomi innenfor tyrkiske grenser. Etter 11. september 2001 ble PKK stemplet som en terrororganisasjon av bl.a NATO og EU.

Lederen Abdullah Öcalan ble kastet ut av Syria etter diplomatiske forhandlinger mellom Syria og Tyrkia. I 1999 ble han tatt til fange i den greske ambassaden i Nairobi og ført til Tyrkia, der han har sittet fengslet siden. Etter at Öcalan ble fengslet har han endret retorikk fra å forherlige krigen til å prøve å finne ulike fredelige løsninger på konflikten. Öcalan har utarbeidet et ideologisk konsept for demokrati, kvinnefrigjøring og religionsfrihet. (Kilde: Nerina Weiss, Fafo).

***
(Red.anm: Oppdatering 23. februar — sitatet fra Facebooks kommunikasjonssjef er noe utvidet.)

Det som slo oss var hvor lite i Arendal som strakk seg utover vår norske hverdag og våre noen ganger banale trivialiteter. Nær innpå 800 arrangementer (hvorav seks var i regi av BIFF) omhandlet ressurssterke organisasjoner som hadde sine agendaer, eller som simpelthen skulle vise seg frem, slik vi også hadde til hensikt. Men vi ønsket også å formidle alvoret av situasjonen som spiller seg ut utenfor våre egne grenser, og slik vise hvorfor en hel del mennesker i dag har behov for – og krav på – støtte og hjelp.

Flukt og flyktningkrise er hovedtema for Bergen internasjonale filmfestival 2017. (foto: biff.no)

Flyktningkrisen ble avblåst her i Norge da Tyrkia kjøpslo med Europa om å holde flyktningene fanget og internert i nærområdet. Arendalsuken kunne således handle om annet enn asylanter, flyktningmottak og – ikke minst – tiltak for gode løsninger for integrering, en tematikk som virkelig angår oss på et innenrikspolitisk plan, men som få av deltakerne vi møtte på i Arendal syntes å bry seg særlig med å vektlegge. Iram Haq sin HVA VIL FOLK SI får æren av å være festivalens midtre høydepunkt og føyer seg fint inn i integreringsdebatten her hjemme. Vi både håper og tror mange vil få med seg denne vellagede norske spillefilmen.

Og vi serverer dere i tillegg – en strålende fiksjonsfilm fra Ungarn, kanskje det landet i Europa som har fått mest verbal juling for sin manglende forståelse for at flyktninger trenger hjelp eller i det minste må kunne forvente å bli behandlet som medmennesker. JUPITERS MÅNE heter filmen, og hvilken av månene rundt planeten siktes det til? Filmens regissør Kornél Mundruzcó, som BIFF har presentert flere filmer av før og som deltok i Cannes-festivalens hovedprogram, kommer til Bergen, noe også flere av dokumentaristene gjør.

Vi vil oppfordre deg til å sette deg inn i situasjonen selv fra så mange synspunkter som mulig – både i form av dokumentarer og spillefilmer. BIFF serverer i år en rekke filmer som belyser vår tids viktigste temaer fra perspektivene til de som kjenner det tettest på kroppen.

A CIAMBRA omhandler et romfolkmiljø men kan ses som en oppfølger av MIDDELHAVET, siden den også tar for seg skjebnen til noen av de som overlevde flukten fra Nord-Afrika. Få med deg en av de beste filmene fra årets Cannes-festival!

BOILING POINT tar for seg Finlands reaksjoner på flykningkrisen, og setter søkelyset på hvorfor reaksjonene ble så sterke hos våre naboer i øst.

GRENSEN finner sted i ingenmannsland mellom Slovakia og Ukraina for ti år siden da grensen ble EUs yttergrense – og vaktholdet og kontrollene økte.

THE GOOD POSTMAN er en noe humoristisk kommentar til en mulig løsning på flyktningkrisen og samtidig gi nytt liv til sin lille landsby på grensen mellom Bulgaria og Tyrkia.

HUMAN FLOW er Ai Weiweis reise gjennom 23 land som gir oss et innblikk i hverdagen til noen av de mer enn 65 millioner menneskene som har forlatt alt de kjenner og eier.

A MEMORY IN KHAKI er utsøkt produsert av en syrer i asyl i Qatar, og er en elegisk, filosofisk betraktning om krig og despotisme.

MORE er en tyrkisk fiksjonsfilm om en far og sønn som livnærer seg på å skjule flyktninger frem til det mest opportune tidspunkt for overfart til Europa inntreffer.

NOWHERE TO HIDE tar oss med til Diyala-provinsen i Irak hvor en irakisk lege filmer konsekvensene når amerikanerne trekker seg ut og militsgrupper kjemper mot IS.

RADIO KOBANI er en inspirerende film om å bygge opp sivilsamfunn og infrastruktur i kurdiske Kobani etter IS’ herjinger.

SEA SORROW er skuespilleren Vanessa Redgraves kommentar til flyktningkrisen sett gjennom hennes fars skjebne mange tiår før.

STRANGER IN PARADISE er en helt forskjellig forestilling – en provokasjon som setter søkelyset på oss selv, som mottakerland og vertskap for folk på flukt.

Kurderen Ibrahim Mustafa kom til Norge i 2009 etter å ha flyktet fra syriske myndigheter. Broderidesigneren fra storbyen Aleppo ble bedt om å være spion blant sine egne for Assad-regimet, men nektet blankt.

– Da jeg sa nei, fengslet de meg og torturerte meg i nesten tre uker. De brukte elektrosjokk og andre grusomme metoder jeg ikke orker å fortelle om.

Ibrahim Mustafa ser på seg selv først og fremst som kurder. Hans folk lider nå store tap i borgerkrigen i Syria. (Foto: Elise Kruse)

Etter tre uker med tortur slipper Ibrahim ut av fengselet. Sterkt redusert og vel vitende om at livet hans henger i en tynn tråd, starter han å lete etter kontakter som kan hjelpe ham med å flykte fra hjemlandet. Men syriske myndigheter har ennå ikke gitt opp å bruke kurderen som spion. Kort tid etterpå fengsles han igjen.

– Denne gangen klarte jeg ikke mer av torturen. Det varte og varte og til slutt ga jeg opp. Jeg gikk med på å være spion for min egen fiende. Da først slapp de meg ut.

– Alle er villige til å drepe

Mens Ibrahim satt i fengsel, startet kontaktene hans arbeidet med å finne en vei ut for Assad-regimets nyeste kurdiske muldvarp. Ibrahim rekker aldri å sette i gang med spioneringen. Før han vet ord av det sitter han på et lasteplan på vei over den syriske grensen til Tyrkia.

– I en sånn fluktsituasjon er alle villige til å drepe. De du reiser med vil drepe deg for å redde seg selv. I dag er flukten enda farligere enn da jeg reiste der i 2009, sier Ibrahim.

Fra Tyrkia går ferden videre til Norge. Etter å ha søkt om oppholdstillatelse sendes Ibrahim til Ytrebygda statlig mottak på Nesttun i Bergen.

– Å komme til Norge var en surrealistisk opplevelse. Jeg visste ingenting om landet og forstod ikke et ord som ble sagt. Alt var fremmed og nytt, forteller 28-åringen.

Han forklarer at de seks første månedene var særlig tøffe.

– Jeg prøvde å smile, men klarte det ikke. Likevel fortsatte jeg å si til meg selv: «Det er riktig for meg å være her, jeg må prøve å finne livet mitt her».

Anket avslaget

Norske myndigheter avslår Ibrahims første søknad om oppholdstillatelse. Han får beskjed om å dra tilbake til hjemlandet.

– Mitt navn var spredd over hele grensen i Syria, jeg kunne aldri dratt tilbake. Jeg ville blitt skutt og drept på flekken.

I visshet om at livet hans står i fare hvis han reiser tilbake, klager Ibrahim på avslaget og blir værende i Bergen mens han venter. Han gjennomfører 250 timer med norskkurs, oppsøker norske kontakter og gjør det han kan for å lære og for å bli kjent med den norske kulturen.

Aleppo i desember 2012 (foto: Syria Freedom. CC: by)

I mars 2011 starter opprøret mot Assad-regimet i Syria, og resten av verden begynner å forstå alvoret i situasjonen. Ett år og åtte måneder etter anken på avslaget får Ibrahim Mustafa svar. Norske myndigheter har snudd. Han får bli i Bergen.

Ibrahim husker øyeblikket godt.

– Det var en av de beste dagene i mitt liv. Jeg takker norske politikere for den dagen, da kunne livet mitt endelig begynne.

Søster i livsfare

Selv om Ibrahim har fått muligheten til å starte et nytt liv i Norge, blir han hver dag minnet på at folket hans lider. Han har ikke hørt fra søsteren sin på nesten ni måneder, og vet ikke om hun er i live.

Ibrahim forklarer at det for tiden ikke er mobiltelefondekning i Syria, og man må reise til Tyrkia for å kjøpe SIM-kort. Men reisen er lang og farlig, og de færreste har råd til å bruke penger på slikt. De har nok med å skaffe seg mat for å overleve.

– Jeg tenker mye på søsteren min. Hun er blitt fengslet flere ganger og blitt spurt om hvor jeg er. De har prøvd å presse henne til å fortelle, men hun sier bare at jeg er i utlandet. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer med henne, forteller Ibrahim.

Ibrahims søster er bare én av flere millioner mennesker som hver dag frykter for sitt liv i Syria. Det er umulig å få nøyaktige tall på hvor mange menneskeliv som har gått tapt i løpet av den 30 måneder lange borgerkrigen, men ifølge FN er det over 100.000 — de fleste av dem sivile. Eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights, en ofte sitert kilde i vestlige medier, sier at over 115.000 er drept til nå.

– Da revolusjonen startet i 2011, syntes jeg den var hundre prosent riktig. Assad-regimet måtte styrtes, de har sittet altfor lenge og har undertrykket folket mitt i årevis. Jeg vokste opp med å bli sett på som søppel. På skoleveien ble jeg spyttet på og kalt drittsekk. Kun fordi jeg er kurder, forteller Ibrahim.

Kurdere i mange arabiske land i dag blir undertrykket av regimene.

– Som kurder i Syria får du ikke lov til å bli rik. Assad-regimet tok alt fra oss. Vi fikk ikke dra utenlands, vi fikk ikke eie eget bosted eller jord. Kurdere blir ikke en gang sett på som mennesker.

På tross av hatet mot Assad-regimet, støtter ikke lenger Ibrahim opprøret som foregår i hjemlandet.

– Det som har skjedd i Syria de siste månedene, støtter jeg ikke. Revolusjonen har gått altfor langt. Jeg er redd for islamistene. Vi har alltid hatt et regime mot kurdere, men nå frykter jeg et regime som er mot alle som ikke praktiserer ekstrem islamisme. Det er ikke lenger Assad-regimet som er hovedproblemet for Syria, det er de islamistiske opprørsstyrkene, mener Ibrahim.

Verst for kurderne

Flere kurdere er enige med Ibrahim i at revolusjonen har gått for langt og går verst utover kurderne. Lederen for kurderpartiet Partiya Yekitiya Demokrat (Demokratiske enhetsparti, PYD), Salih Muslim, uttalte følgende til Klassekampen 28. september:

– Vi har stått imot mange angrep, først fra regimet, i Aleppo, og andre steder. Nå står vi overfor farlige angrep fra al-Qaida og salafister.

Det Ibrahim og PYD-lederen sier, er i tråd med hva Assad-regimet hevder og vestlige etterretningsrapporter nå har kommet fram til om de islamistiske opprørsgruppene. En fersk rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch tar for seg angrepet i Latakia-provinsen 4. august i år. Rapporten viser at opprørere fra de to islamistgruppene Den islamske staten Irak og Levanten og Jaish al-Muhajireen wal-Ansar drepte minst 190 sivile syrere og tok over 200 som gisler. Menneskerettighetsorganisasjonen mener alt tyder på at drapene og overgrepene som ble begått av opprørere i Latakia, var krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Angrepet var en del av en offensiv mot alawitt-landsbyene i området, som pågikk over 14 dager.

At al-Qaida og jihadister angriper kurderne med støtte fra Vesten, reagerer PYD og andre kurdere kraftig på.

– Jeg er muslim selv, men disse menneskene er livsfarlige. De ødelegger landet vårt. De vil ha et muslimsk land uten plass til noe annet og det er ekstremt urovekkende. Denne krigen er ikke lenger bare farlig for Syria, men for nabolandene og for resten av verden, sier Ibrahim om de islamistiske opprørsgruppene.

Han mener islamistene tar grundig feil av det islamske fundamentet. Selv har han lest hele Koranen og sier han aldri har kommet over noe som forsvarer at du kan skyte og drepe mennesker som ikke er muslimer.

– For disse menneskene holder det ikke en gang at du er muslim, hvis du ikke ber fem ganger om dagen er du ikke god nok, og risikerer å bli skutt. Går du som kvinne uten hijab på gaten, blir du skutt på flekken og livet ditt er ferdig.

Håper flere kan få samme mulighet

Blodbadene har ført til at over 6,5 millioner mennesker nå er på flukt fra de væpnede kampene i Syria, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Nesten 2,2 millioner har kommet seg over grensen til et av nabolandene, mens de øvrige er internt fordrevne. Syrias naboland har til nå tatt imot 98 prosent av de to millionene som har krysset grensen. Europa har totalt tatt imot èn prosent.

– For meg betydde det alt å komme til Norge. Jeg er evig takknemlig for den muligheten jeg fikk og jeg håper virkelig at Norge kan gi flere av mine landsmenn denne muligheten, sier Ibrahim.

Den rødgrønne regjeringen har lovet å hente 1000 syriske flyktninger til Norge. Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde uttalte til NRK i begynnelsen av oktober at disse tusen må inngå som en del av Norges årlige flyktningkvote på 1200. Syria-flyktningene er en av sakene den nye Høyre-Frp-regjeringen må ta stilling til.

Sammenligner med Sverige

– Norge gjør allerede mye bra for syrerne. Men de kan bli enda flinkere til å prøve å hjelpe menneskene som er på flukt. Særlig alle barna. Vi snakker om mennesker uten noen ting. Dem kan Norge være med på å skape et liv for, en framtid.

Ibrahim viser til Sverige som nettopp har vedtatt å gi alle syriske asylsøkere i landet permanent opphold. 8000 syrere som hadde midlertidig opphold i Sverige får bli på permanent basis.

– Jeg håper at Norge vil gjøre det samme, det vil bety mer enn jeg tror norske politikere og innbyggere forstår, sier Ibrahim.

28-åringen har klare meninger om hva som kreves av dem som får muligheten til å bli i Norge.

– Det viktigste du gjør som innvandrer i Norge er å respektere den norske lov. Gjør du det – får du ingen problemer. Så bra er loven, mener Ibrahim.

Han mener mange innvandrere har feil mentalitet når de kommer til Norge, og at de ikke tenker at Norge er deres land. Ibrahim mener det blir helt feil.

Jeg kan aldri tenke meg å bo noe annet sted enn Bergen, sier Ibrahim Mustafa. (Foto: Elise Kruse)

– Vi må bygge et liv her, det er det vi er kommet for å gjøre. Dere har sagt velkommen til oss og det må vi vise at vi setter pris på.

– Et menneske har sitt eget liv

Nå skal Ibrahim gjennomføre 600 timer med norskkurs for å bli enda bedre i norsk og få seg en jobb. Han har akkurat flyttet inn i ny leilighet på Møhlenpris i Bergen sammen med en syrisk kamerat.

– Det er kanskje fælt å si det, men jeg er blitt vant til å være her i Norge og ha det godt mens vennene mine er i Syria. Det er urettferdig. Men et menneske har sitt eget liv og det må man leve, sier han, før han fortsetter:

– Jeg må vise at jeg er takknemlig for den muligheten jeg har fått og samtidig gjøre det jeg kan for å hjelpe mine landsmenn. Syria er i krise og vi må alle gjøre vårt.