Slike innspill inneholdt også rapporten fra ekspertgruppen. Den anbefaler at data.norge.no skal inneholde blant annet denne informasjonen:

• Beskrivelse av dataene
• Hvilket format dataene finnes på
• Beskrivelse av eventuelt programmeringsgrensesnitt (API) som kan brukes for å få tilgang til dataene
• Tidsangivelse for et datasett, evt. om det dreier seg om sanntidsdata
• Hvilken kvalitet dataene har

Forslaget om kvalitetsmerking imøtegår en vanlig innvending mot å publisere datakilder — at man mener kvaliteten på dataene ikke er god nok. I rapporten skisseres en skala for kvalitet som spenner fra høyeste kvalitet (“Kvalitetssikret og oppdatert — kan brukes for eksempel i automatiserte beslutningsprosesser”) til laveste (“Dataene er ikke oppdatert og kan være beheftet med betydelige feil”.) Hele skalaen på rapportens side 16.

Den kommende datakildeportalen må som et minimum inneholde offentlige virksomheters rådata, skriver ekspertgruppen (rådata er forstått som data på det formatet det brukes hos det aktuelle organet). Videre skriver de:

Det et også ønskelig at dataene gjøres tilgjengelige på formater som forenkler gjenbruk. For data hvor dette er relevant bør det finnes et godt dokumentert API. Det må tilbys et API for alle typer sanntidsdata.

Rapporten slår fast det viktige prinsippet om arbeidsdeling mellom offentlige virksomheter og offentligheten: “Som hovedregel bør alle datasett som ikke utgjør en trussel mot rikets sikkerhet eller individers personvern offentliggjøres, ettersom det på forhånd kan være vanskelig å vurdere gjenbruksverdien av et datasett. Data ingen trodde det var interesse for kan få nytt liv i kombinasjon med andre typer data.”

Ekspertgruppen kommer med et svært interessant innspill om forskningsdata. Også internasjonalt blir spørsmålet om frigivelse av underlagsdataene for forskning diskutert, ikke minst i forbindelse med konfliktene rundt klimaforskeres data. Her skriver ekspertgruppen:

Til tross for at stadig flere publikasjoner fra forskningsprosjekter gjøres allment tilgjengelige, er underlagsdataene for forskningen i liten grad tilgjengelige. Det kan være rimelig å stille spørsmål ved denne praksisen. Data fra offentlig finansierte forskningsprosjekter – i den grad de ikke inneholder personsensitiv informasjon – bør også gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Disse har deltatt i ekspertgruppen bak rapporten:
Espen Andersen – Institutt for strategi og logistikk, Handelshøyskolen BI
Håkon Wium Lie – Opera Software
Jannicke Birkevold – Skatteetaten, Innovasjons- og utviklingsavdelingen
Silvija Seres – Teknologirådet og Microsoft Fast
Tom Slungaard – Norsk Eiendomsinformasjon

Teknologirådets formål er å gi uavhengige råd til Stortinget og øvrige myndigheter i viktige teknologispørsmål og dessuten bidra til den offentlige debatten rundt teknologi.