Premier League håver inn

Det internasjonale salget av rettigheter til fotballigaen Premier League øker stadig. Selv om prisen for rettighetene i Storbritannia for 1919–2022 gikk ned, har inntektene fra det internasjonale salget steget med én milliard pund. Det betyr at samlet verdi for disse rettighetene nå ligger på rundt 100 millioner norske kroner.

LES MER HOS KAMPANJE (22/05/2019)

Lavt omdømme for VG etter Giske-saken

Kantar TNS’ årlige omdømmeundersøkelse viser det norske folks vurderinger av landets største virksomheter. Sammenlignet med året før har VG falt med elleve poeng, og det er kun to selskaper som har dårligere omdømme. Undersøkelsen pågikk i tiden da mediedekningen knyttet til VGs håndtering av Giske-saken var på sitt største. Sjefredaktør Gard Steiro er derfor ikke overrasket over resultatet.

LES MER HOS NETTAVISEN (22/05/2019)

Telia kutter 240 årsverk i Norge

Telia kutter ti prosent av årsverkene i Norge for å sikre effektiv drift og investeringer i årene som kommer. I 2018 kjøpte Telia Get for 21 milliarder kroner, som er et av de dyreste oppkjøpene i Norge.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/05/2019)

MBL og LLA vil redde avislevering

I forbindelse med kuttet i antall dager med postlevering, har regjeringen foreslått å bruke 225 millioner kroner på tiltak som skal sikre fortsatt levering av aviser i distriktene. Men MBL og LLA er ikke fornøyd med løsningen regjeringen foreslår, og vil ha utredet alternative løsninger som de mener kan sikre at flere abonnenter fortsatt får avisen sin.

LES MER HOS JOURNALISTEN
SE REGJERINGENS FORSLAG HER (21/05/2019)

Vil ha vurdert ytringsfriheten i Norge

Agenda-leder Trygve Svensson lanserte i januar ideen om en ny ytringsfrihetskommisjon. Bakgrunnen er framveksten av en ny offentlighet i sosiale medier og debattklimaet som ofte er preget av hatytringer – forhold som har endret betingelsene for ytringsfrihet sammenlignet med da Ytringsfrihetskommisjonen gjorde sitt arbeid i 1996–1999. Nå får ideen støtte både fra Torbjørn Røe Isaksen og Trine Skei Grande.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MER HOS JOURNALISTEN (21/05/2019)

NRK Super lager TV-serie om falske nyheter

Gjennom den nye dramaserien Jakten på sannheten ønsker NRK Supernytt å lære barn å være kritiske til ting de leser. Supernytt har ulike temauker, og nå er det falske nyheter som tas opp. Serien skal sendes ved slutten av Supernytt-sendingene og skal også publiseres på Youtube. Samtaler med målgruppen og lærere har vist at begrepet «fake news» er mye brukt i skolegården i dag.

LES MER HOS MEDIER24 (21/05/2019)

Norsk Bokdistribusjon og Notabene konkurstruet

Selskapet Norsk Bokdistribusjon har fått store økonomiske problemer etter at det mistet avtalen om levering av bøker til matvarekjeden Coop. Også Notabene, som er Norges største bokhandelkjede som ikke er eid av et forlag, har alvorlige økonomiske problemer. Notabene gikk konkurs i 2013, men ble reddet av DNB, som så solgte selskapet videre i 2016. Nå har selskapet en rekke inkassokrav rettet mot seg. Både Norsk Bokdistribusjon og Notabene eies av Bokkompaniet Holding, som også eier butikkjeden Boklageret. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS BOK365 (20/05/2019)

Israelsk selskap utestengt fra Facebook for valgpåvirkning

Ifølge Facebook har et konsulent- og lobbyselskap i Tel Aviv benyttet en rekke ulike kontoer, sider og grupper for å spre falske nyheter i land hvor det har vært valg. Selskapet er nå utestengt fra Facebook. Det israelske selskapet skal ha drevet omfattende kampanjer på sosiale medier, tilsynelatende på vegne av politikere i flere land, for å sverte motstandere.

LES MER HOS KAMPANJE (20/05/2019)

Google begrenser samarbeidet med Huawei

På grunn av handelskrigen mellom USA og Kina har Donald Trump gitt amerikanske selskaper forbud mot å handle med telekomselskaper som oppfattes som en trussel. Det innebærer at Google begrenser samarbeidet med Huawei. Det omfatter stans av overføring av maskinvare, programvare og andre tekniske tjenester. Huawei kan bruke en åpen versjon av operativsystemet Android, men får ikke tilby Googles apper og tjenester som for eksempel Gmail.

LES MER HOS KAMPANJE (20/05/2019)

Amerikanske Skam er sluppet på Facebook

Denne uken ble de første klippene av Skam Austin publisert på Facebook. NRK inngikk i fjor avtaler med syv land om å lage sine egne versjoner av serien. Julie Andem, som var Skams regissør og manusforfatter, har også regissert den amerikanske versjonen.

LES MER HOS NRK (25/04/2018)

Giske er APs nye mediepolitiske talsperson

Trond Giske har fått vervet som mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Han har lang erfaring med mediepolitikk fra sin tid i Familie- og kulturkomiteen på tidlig 2000-tall, og som kulturminister i årene 2005 til 2009. Sammen med resten av Familie- og kulturkomiteen møter han i disse dager kulturministeren for å diskutere mulighetene for et mediepolitisk forlik.

LES MER HOS KAMPANJE (25/04/2018)

Uenighet mellom Google og mediehus om persondata

25. mai innføres den nye personvernforordningen GDPR som har som mål å styrke forbrukernes rettigheter. Det viser seg at Google tolker kravene annerledes enn norske og europeiske mediehus. Mens Google mener det må hentes eksplisitt samtykke fra brukerne i de fleste tilfeller der tjenester samler inn personopplysninger, ønsker mediene å ha mulighet til selv å vurdere hvilke tilfeller som krever samtykke. Dette innebærer at mediene kan avgjøre hva slags data som kan innhentes og brukes uten å spørre brukerne på forhånd.

LES MER HOS DN+ (24/04/2018)

Sluttspillet om mediestøtten er i gang

Denne uken møtes partiene på Stortinget for å diskutere mulighetene for et forlik rundt medienes støtteordninger. Arbeiderpartiet ønsker ikke å samle NRK-lisensen og produksjonsstøtten i én mediepott, slik regjeringen har skissert. Ifølge Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, nestleder av Familie- og kulturkomiteen, er partiet opptatt av at NRKs finansiering skal stå seg over tid og derfor skeptiske til regjeringens forslag. AP har tidligere vist en interesse for den finske finansieringsmodellen, en husstandsavgift i stedet for lisens.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2018)

Facebook flytter brukere vekk fra EU-regler

Facebook vil flytte 1,5 milliarder brukere i land utenom Canada og EU til hovedkvarteret i USA. I dag “tilhører” disse brukerne hovedkontoret i Irland, og håndteringen av persondataene deres ville måtte følge EUs nye, strenge regler (GDPR). USA har andre regler for lagring av persondata enn EU.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (20/04/2018)

Foto: Convert GDPR/Dennis van der Heijden cb

25. mai innføres EUs nye personvernforordning GDPR.

Netflix ønsker mer samarbeid med TV-aktørene

Samarbeidet mellom Netflix og tradisjonelle TV-aktører er en av årsakene til at strømmetjenesten har vokst så raskt, ifølge gründer og konsernsjef Reed Hastings. Det kom frem under Netflix-konseransen See What’s Next i Roma. Netflix har allerede alliert seg med en rekke TV-distributører for å få strømmetjenesten inn i distributørenes abonnementspakker. Hastings viste også til det vellykkede samarbeidet med NRK rundt serien Lilyhammer. Netflix har i underkant av 60 pågående film- og TV-produksjoner i Europa. NRK og TV 2 sier begge de er åpen for samarbeid.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/04/2018)

Apple med betalingstjeneste for nyheter og magasiner

Apple har planer om å integrere den nykjøpte magasinappen Texture i den kommende nyhetsappen Apple News, som blir tilgjengelig for publikum mot en månedlig sum. Det skriver Bloomberg. Nyhetsappen skal lanseres neste år, og innholdsskaperne som samarbeider vil få deler av abonnementsinntektene. Lanseringen er en del av teknologiselskapets strategi om å sikre seg større inntekter fra attraktivt nettinnhold.

LES MER HOS KAMPANJE (19/04/2018)

I Noreg har skodespelarar, legar, akademikarar, fagforeiningar og andre grupper hatt eigne opprop. Kampanjen har til dømes vorte kopla til avsløringar om ukulturen i TV 2 i november, saka om Ap-nestleiar Trond Giske frå midten av desember, og no seinast til avgangen til Unge Høgre-leiaren og manglande handtering av varsel i partia.

Ein kan, som med mange store saker i mediebiletet, undrast på om dette er ein tematikk som engasjerer folk flest, eller om dette noko først og fremst journalistar og deira like er opptekne av. For #metoo er dette spørsmålet påtrengjande, all den tid kampanjen har vorte drøfta som eit tidsskilje i samfunnet når det gjeld seksuell trakassering.

#metoo har engasjert svært mange

I MeCIn-prosjektet ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen arbeidar me med korleis nordmenn på ulike vis knyt seg til offentlegheita gjennom media og på andre måtar.

I november og desember gjennomførte me ei representativ spørjegransking til 2064 nordmenn. Eit av spørsmåla var kva nyheitssaker ein hadde følgd med på den siste tida, og #metoo var ei av 32 saker folk kunne velje, i tillegg til å kunne nemne eigne saker. Slik kan me nokså presist sjå kven som følgde saka, og korleis interessa skil seg frå andre saker i same tid.

Her må merkast at våre data vart samla inn før Giske-saka vart slegen stort opp, og slik sett før #metoo vart del av ei stor nasjonal politisk sak.

68 prosent av dei spurde sa at dei følgde med på #metoo. Det gjer den til ei av dei oftast følgde av sakene ein kunne velje mellom.

Om lag like mange følgde #metoo-saka som saka mot Eirik Jensen, SSB-bråket, kommunesamanslåinga, uroa i Catalonia og den russiske innblandinga i den amerikanske valkampen. Berre situasjonen i Nord-Korea var følgd av tydeleg fleire.

Grafikk: Håvard Legreid / Kilde: UiB

Slik har #metoo engasjert svært mange. Den har også engasjert breitt. Saka er følgd av litt fleire kvinner enn menn, men samanlikna med mange andre saker er skiljet nokså lite.

SSB-bråket, regjeringsforhandlingane med sentrumspartia, Støres privatøkonomi og Nord-Korea er nokre av mange dømer på meir kjønnsdelte saker – men då i menns favør.

#metoo er heller ikkje tydeleg meir populær i Oslo enn i andre deler av landet. Derimot er den noko meir populær blant dei med høgare utdanning. At fleire høgt utdanna følgjer med på #metoo treng likevel ikkje å bety at dei er spesielt interesserte i temaet. Det kan òg spegle at det er ei gruppe med høgt nyheitsbruk (dei eldre er ei anna slik gruppe), som difor følgjer med på dei fleste store sakene.

Høgresidas veljarar minst interessert

Gjennom statistiske prosedyrar – i dette tilfellet regresjon – kan ein likevel til ein viss grad ta høgde for problemet med å forstå korleis slike skilje heng saman. Samanliknar me «like for like» – folk med om lag same nyheitsinteresse og elles like eigenskapar – trer dei sosiale skilja i interesse for saka tydlegare fram. Då ser me at kvinner har om lag dobbelt så stor sjanse som menn – med same nyheitsinteresse, same alder, same utdanning og så bortetter – til å følgje med på #metoo.

Interessa for #metoo står fram tydeleg sterkare hjå dei yngre, spesielt hjå tredveåringane, og tydeleg svakare hjå dei over seksti. Derimot er det ingen klår samanheng med kor mykje folk tener eller landsdelen dei bur i, og effekten av utdanning er òg svak.

Grafikk: Håvard Legreid / Kilde: UiB

Tala syner også at høgresida er minst interessert. Utover kjønn og alder, er det mest slåande den politiske profilen til dei #metoo-interesserte. Så å seie alle SV-veljarar følgjer med på saka, mot berre litt over halvparten av Frp-veljarane. Ap og Høgre plasserer seg i mellom desse, men etter same høgre-venstre-akse.

At #metoo engasjerte sterkt blant venstresida allereie før saka mot Giske er nok ei av årsakene til at den er ekstra betent for dette partiet, og at liknande saker kanskje er mindre trugande for høgrepartia.

Dette må ikkje mistydast til at #metoo-saka er for spesielt interesserte.

Som allereie påpeikt, er #metoo ei av sakene flest var interesserte i, og interessa er breitt fordelt i befolkninga. Og om dei interesserte i #metoo har ein viss sosial profil, er dette ikkje spesielt for denne saka: Det gjeld alle nyheitssaker – og all mediebruk.

Me lever i same offentlegheit, men det er høgst ulikt kva saker som engasjerer oss.

Uansett er #metoo ei sak som har engasjert breiare enn dei fleste.

Foto: duncan c cbn

Gatekunst til støtte for #metoo-kampanjen i London i november 2017.

Det er ikke alltid like enkelt å holde styr på hva som er de reelle argumentene for dem som utgjør dette flertallet. Min kollega Jens E. Kjeldsen har kalt de viktigste argumentene mot politisk tv-reklame for økonomi‑, forenklings- og maktargumentene. Økonomiargumentet handler om tilgang til kommunikasjonskanalen: Det er dyrt å lage tv, og dyrt å kjøpe den knappe tiden kringkasterne har til salgs. Konsekvensen kan bli at ressurssterke grupper får forrang. Forenklingsargumentet viser til at reklameformen slik vi kjenner den fra tv inviterer til kjappe meldinger og slagordspreget form. Det kan føre til en forflating og popularisering av den politiske debatten. Det siste argumentet — maktargumentet — er selve fundamentet. Argumentet sier at tv er et særlig sterkt medium, med en spesiell gjennomslagskraft. Det er derfor et forbud må til for å hindre ressurssterke grupper i å forflate debatten.

Argumenter etter behov

I debatten etter domsavgjørelsen mobiliseres disse argumentene litt som det passer. I mai ble Frikanalen i det digitale bakkenettet lovet noen millioner i driftsstøtte de neste årene. Da er det økonomiargumentet som vektlegges: Så lenge alle slipper til på like vilkår er det ok med innhold som minner om politisk reklame. Frikanalen forpliktet seg nemlig til å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister. Særlig de siste tre ukene før valg skal kanalen prioritere utsending av politiske ytringer formidlet akkurat så forflatende og populistisk som avsenderpartiene ønsker (i uka før årets stortingsvalg dominerte Pensjonistpartiet, Demokratene og Ap).

Økonomiargumentet ble også trukket fram da TvNorge midt i valgkampen tilbød partiene gratis sendetid på sin kanal. Giske kalte det flott, for det var nemlig pengekarusellen tv-reklamen vil føre til som var problemet.

Når forbudet nå foreslås overført til internett brukes imidlertid et annet argument. Forslaget er en del av en større revisjon av kringkastingsloven. Den kommer som følge av at EU har oppdatert sitt tv-direktiv. For å holde tritt med medieutviklingen gjelder direktivet nå tv-på-bestilling i tillegg til den tradisjonelle kringkastede varianten. De nye reglene skal implementeres i norsk lov, og departementet har sendt saken på høring.

Ikke særlig overbevisende

”Audiovisuell medietjeneste” er det krøkkete EU-begrepet som skal omfatte alle typer program med levende bilder som er offentlig tilgjengelige som massemedia via elektroniske kommunikasjonsnett, med en tilbyder som velger ut og organiserer programmene. Audiovisuelle medietjenester omfatter altså alt tv-kanalene — også de ikke-kommersielle — sender til oss i stuene våre. Men det inkluderer også såkalte audiovisuelle bestillingstjenester. Dette er tv på nettet som brukeren velger og ser når som helst. Altså alt fra en boksekamp på TV2 Sumo, via repriser av Lydverket på NRKs nettsted til reportasjer fra moteuken i Oslo laget av VG Nett.

Slagkraftige levende bilder? Lars Sponheim på VGTV. (skjermbilde)

For å begrunne utvidelsen av forbudet utvider departementet maktargumentet: Også audiovisuelle bestillingstjenester vil fungere som et slagkraftig og mer effektivt medium enn trykte medier, heter det. Det er ikke særlig overbevisende. For hvis nett-tv også er sterkt nok til å kreve et forbud må det bety at det ikke er den kringkastede formen med mottak direkte og samtidig i de tusen hjem som gjør tradisjonelt tv så slagkraftig og effektivt. Da må det være de levende bildene. Det er rett og slett vanskelig å se at et slikt argument skal være vektig nok til å begrunne et utvidet forbud.

Utvidelsen blir enda vanskeligere å forstå siden andre medieformer som bortsett fra distribusjonsform har samme kjennetegn som audiovisuelle bestillingstjenester ikke omfattes av forbudet: Politisk reklame vil fortsatt være tillatt i audiovisuelle medier basert på postordresalg (som DVD-filmer) og på kino.

Dårlig begrunnet, vanskelig å avgrense og enkelt å omgå

Et siste viktig poeng gjelder effekten av et utvidet forbud. Audiovisuelle bestillingstjenester presenteres i dag hovedsakelig i en kontekst som gjør det enkelt å omgå et forbud. Nett-tv-program vises gjerne i en ”rute” på en nettside. Inne i denne ruten skal det være forbudt med politisk reklame. Men på resten av siden kan tilbydere plassere så mange annonsebannere og ‑bokser de ønsker med politisk reklame. Og disse kan gjerne inkludere levende bilder uten å rammes av forbudet.

Forslaget om utvidelse av forbudet mot politisk reklame virker dårlig begrunnet, vanskelig å avgrense og enkelt å omgå. I samme slengen blottstiller departementet de prinsipielle problemene ved forbud mot denne typen politiske ytringer.

En forkortet versjon av denne artikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv 2. oktober.