“Populister” har mindre tillit til medier

583 millioner falske kontoer fjernet på tre måneder

Facebook legger seg nå i selen for å rydde opp i falske kontoer, spam og hatytringer, men omfanget av tvilsomt innhold er enormt. Bare i løpet årets tre første måneder ble 583 millioner falske kontoer fjernet, sammen med 837 millioner poster med spam. Facebook blokkerte også 21 millioner tilfeller av «pornografisk nakenhet og seksuell aktivitet» og 2,5 millioner hatytringer.

LES MER HOS GUARDIAN (16/05/2018)

Viafree med nye digitale sportsrettigheter

MTG har sikret seg de digitale rettighetene til X Games Norway. Alt innholdet blir tilgjengelig via den kostnadsfrie strømmetjenesten Viafree. Ifølge administrerende direktør i MTG, Morten Micalsen, er direktesendt sport på Viafree et nytt og viktig satsningsområde. Tidligere i vår lanserte strømmetjenesten en større sportspakke med blant annet ishockey-VM og håndball.

LES MER HOS MEDIER24 (16/05/2018)

Reaksjoner på Spotify-sensur

Endringer i Spotifys regelverk gjør at strømmetjenesten kan fjerne enkeltlåter og artister, dersom de f. eks oppfordrer til hat og vold på bakgrunn av rase, kjønn og seksuell orientering. Spotify fjernet nylig musikken til artisten R. Kelly fra alle sine anbefalte spillelister, på grunn av en rekke overgrepsanklager mot ham. Også andre strømmetjenester har utestengt R. Kelly. Ifølge Jan Sverre Knudsen, professor og musikkforsker ved Oslomet, er en slik sensur med på å undergrave rettssystemet, og han synes det er urovekkende med den enorme makten disse selskapene utøver.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/05/2018)

En gruppe NRK-ansatte markerer streiken på Torgallmenningen i Bergen. (Foto: Elise Angell)

1700 NRK-ansatte tatt ut i streik

Norsk Journalistlag tar ut 1700 NRK-arbeidere i streik etter å ha mislykkes å komme til enighet med arbeidsgiverforeningen Spekter. De NRK-ansatte krever å minske lønnsforskjellene mellom seg selv og ansatte i øvrige mediehus, bedre sikring av kompetanse for fremtiden samt at vikarer skal behandles likt som faste ansatte, bl. a. lønnsmessig. Med en så høy andel ansatte i streik, vil store deler av NRKs produksjon stoppe opp. Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, peker på at NRKs økonomi, konkurranseposisjon og framtidsutsikter ikke gir grunnlag for å innfri NJs krav. NRK økte overskuddet i fjor. Lønnskostnadene, inkludert pensjon og omstilling, økte med 123 millioner kroner fra 2016 til 2017.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV
LES MER HOS VG (15/05/2018)

Ifpi gransker VG-lista etter Tidal-avsløringer

Etter funnet av over 300 millioner falske avspillinger av Kanye Wests og Beyoncés låter på Tidal, har Ifpi besluttet å granske de norske hitlistene. Ifpi er interesseorganisasjonen til de store plateselskapene, og er ansvarlig for de offisielle norske hitlistene for singler og album. Jo flere strømminger, jo høyere inntekter for artistene, men strømmetallene danner også grunnlaget for hitlisteplasseringer. Beyoncé-albumet Lemonade havnet på førsteplass på VG-lista i 2016. Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO omtaler saken som den største skandalen i strømmebransjen hittil. Tidal benekter å ha manipulert strømmetallene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (11/05/2018)

Vodafone blir bredbånd- og kabel-TV-kjempe

Det britiske mobilselskapet Vodafone kjøper giganten Liberty Globals kabel-TV og bredbåndsvirksomhet i Tyskland og Øst-Europa. Kjøpet gjør at Vodafone blir en kjempe innen distribusjon på Internett i Europa. Selskapets kundemasse vil omfatte 54 millioner husholdninger innen kabel-TV og bredbånd og 120 millioner mobilabonnenter. Det spekuleres samtidig i om Liberty Global vil bruke salgssummen til å kjøpe det britiske TV-selskapet ITV, hvor konsernet allerede eier en andel. Liberty Global kontrolleres av John Malone, som også er Discoverys største aksjeeier.

LES MER HOS GUARDIAN (11/05/2018)

Foto: Jamie McCaffrey cbn

Britiske Vodafone vokser seg større.

Halvparten av befolkningen strømmer

I ferske tall for TV-seing, hentet fra Kantar TNS ulike undersøkelser, kommer det fram at halve befolkningen nå strømmer levende bilder daglig, både gjennom betalte strømmetjenester og gratistilbud som YouTube. Undersøkelsene viser hvordan TV-seingen gradvis flytter seg fra lineær-TV til nett, og at alder har alt å si for hvordan seingen foregår. Totalt sett bruker vi TV-skjermen like mye som før.

LES MER HOS MEDIER24 (11/05/2018)

MTG tilbyr reklameplass i nett-TV

MTG er først ute med å tilby reklameplass i nett-TV gjennom strømmetjenesten Viafree. Den nye TV-målingen, som inkluderer seertall for både lineær-TV og nett-TV, gjør det mulig å selge reklametid på samme måte på begge plattformer. Ingen av de andre TV-selskapene tilbyr foreløpig reklameplass i strømmetilbudet sitt, selv om TV 2 i 2017 meldte at dette ville bli mulig når de lanserer en gratisversjon av Sumo.

LES MER HOS KAMPANJE (11/05/2018)

USA opphever nettnøytralitet 11. juni

Trump-administrasjonen sørget i 2017 for å få opphevet reglene Obama innførte for å sikre like betingelser for alle på Internett. Det er det amerikanske telekomtilsynet, FCC, som sørger for at de nye reglene kommer på plass. Endringen trer i kraft 11. juni, og betyr blant annet at nettleverandører kan blokkere tjenester som ikke betaler for nå brukerne sine.

LES MER HOS DIGI.NO
LES MER HOS AFTENPOSTEN (11/05/2018)

Foto: Cyrene Krey cbnd

Machesney Park, Illinois: Protest mot Trumps oppheving av nettnøytralitet.

VG med “influencer”-satsing

VG ønsker å ta del av det økonomisk voksende “influencer”-markedet – bloggere og andre profiler på sosiale medier –, og har ansatt en egen prosjektleder til å kartlegge potensialet. Ifølge Torill Nikø, leder for digital forretningsutvikling i VG Annonse, har flere av avisens kunder etterspurt samarbeid med influencere, og hovedhensikten med satsingen er å styrke det kommersielle tilbudet. Influencer-markedet har tidligere blitt kritisert for å ta seg svært godt betalt, samtidig som det er problematisk at flere av profilene har en høy andel utenlandske følgere.

LES MER HOS KAMPANJE (11/05/2018)

Siden 2009 har NRK produsert en rekke slike sakte-TV-sendinger. Publikum har fått se alt fra togreiser og båtreiser til laksefiske, vedbrenning, strikking, salmesang og fugleliv. Over 2,9 millioner seere var innom det mest sette av programmene, Hurtigruten minutt for minutt, og flere av de andre produksjonene har også hatt høye seertall.

Spørsmålet mange stiller er: Hvorfor velger publikum å se på sakte-TV? Det er en nokså forutsigbar TV-sjanger med mangel på spenning, manus og høydepunkt. Forskere har analysert noen av programmene og gitt mulige forklaringer på suksessen (Prevett 2015; Puijk 2015), men ingen har intervjuet seerne av programmene, før nå. En nylig levert masteroppgave tar for seg erfaringene og opplevelsene to ulike publikumsgrupper har med sakte-TV på NRK (se faktaboks). Studien består av intervjuer med tolv seere i to ulike aldersgrupper — mellom 18–29 år og 49+.

Foto: Geir Bjerke/NRK cba

Hypnotisk? Utsikten fra Hurtigruten, minutt for minutt. Foto av Geir Bjerke basert på videostrømmen fra NRKs sendinger.

En avslappende motvekt til stress

Funnene fra undersøkelsen viser at sakte-TV har fascinert seerne fordi det er så annerledes enn mange andre programmer vi ser på TV i dag. Flere av informantene uttrykte at de, til å begynne med, opplevde sakte-TV som merkelig, men at det ble mer fascinerende jo lenger de så på det. En av de yngre informantene ga uttrykk for at det kan være såkalt “acquired taste” — noe man misliker til å begynne med, men som man etter hvert begynner å like. Når man kommer seg over “kneiken”, kan det bli interessant. Det skiller seg i hvert fall ut fra det han og flere av de andre informantene pleier å se på til vanlig.

En eldre informant ga tydelig uttrykk for at det er deilig å se på noe som til en forandring ikke går så fryktelig fort. “Det er godt å slappe av med sakte-TV og koble ut alt og alle”, sa en annen eldre informant. En av de yngre påpekte at det alltid er noe som skjer i livene våre, og at det å bare se på noe helt hverdagslig da kan være tilfredsstillende. “Innholdet i sakte-TV presenteres så langsomt at man får mulighet til å koble av og bare tenke på det man ser på skjermen”, forklarte hun.

Enkelte av informantene hevdet til og med at sakte-TV kan være så avslappende at det nærmest fungerer hypnotisk; når man sitter og ser på bølgene eller togskinnene kommer man inn i en rytme der man blir “tatt med inn i bildet”. Flere oppdaget først denne “hypnosen” når de ble avbrutt av noen som snakket til dem eller av en telefon som ringte.

Det som skjer, det skjer nå

En grunn til at publikum ble sittende en stund for å se på sakte-TV, var den direktesendte opplevelsen. Med unntak av et par av sendingene, har sakte-TV-produksjonene vært direktesendte. Dette gir en spesiell opplevelse hvor det som skjer, det skjer nå. Man får ikke bare se et lite utdrag av hendelsen, men får være vitne til den mens den utfolder seg.

Flere av informantene mente at direktefølelsen er en essensiell del av sakte-TV. Det at man for eksempel ser en båtreise direkte kan gi en ekstra spenning til et format som i utgangspunktet har mangel på det. Mest sannsynlig vet man hva som kommer til å skje de neste minuttene, men man vet aldri helt sikkert. Flere av informantene ble derfor sittende lenger enn de egentlig hadde tenkt, i tilfelle det skulle skje noe spennende det neste minuttet. Noen av de eldre informantene sa at de ikke engang hadde tid til å gå på do i frykt for å gå glipp av noe! En yngre informant forklarte at “Rytmen i sakte-TV gjør at selv den minste rykning får det til å bli fyr i spenningskurven”.

På den annen side var det et flertall av seerne som mente at sakte-TV fungerer godt som bakgrunns-TV. Dette kan knyttes til den britiske medieforskeren John Ellis (1982) sitt begrep “glance TV”, som vil si at man kan kaste et blikk bort på fjernsynet innimellom. På grunn av det langsomme formatet og lite nytt innhold, gjør sakte-TV det mulig å gjøre andre ting samtidig som å lage mat, gjøre husarbeid, være på mobilen og lignende. Selv om dette også lar seg gjøre når man ser på andre TV-programmer, er det i langt større grad mulig i sakte-TV, ifølge informantene. Som en av dem forklarte: “Man trenger ikke å få med seg hele programmet for å få med seg innholdet. Du kan på en måte se et glimt og så gjør det ikke noe at man ikke ser resten”.

Tanke- og fantasifremkallende

Det langsomme formatet gjør det også mulig å legge merke til detaljer man gjerne ikke hadde fått med seg ellers. Ingen produsent har klippet vekk de kjedelige partiene, og seerne må selv bestemme hva som er verdt å få med seg, og hva de kan gå glipp av. Dette får frem både tankene og fantasien. Noen opplevde det som såkalt “people watching”, der man for eksempel kan sitte i et kafévindu og studere mennesker som går forbi, og kanskje fantasere om hvordan livene deres er. En av de yngre seerne forklarte det slik: “Du begynner å lage litt historier og tenker hva er det de gjør på og sånn”.

Informantene ga uttrykk for at det er en forskjell mellom sakte-TV og andre TV-programmer, der sakte-TV i langt større grad får frem denne fantasien. I sakte-TV får publikum anledning til å legge merke til detaljer man ellers trolig ville ha gått glipp av dersom man så programmet i et tradisjonelt format.

En av informantene forklarte at man har blitt vant til programmer med rask klipping der man slipper å lage bildene selv. Dessuten har man ikke tid fordi det kommer et nytt bilde før man får tatt det forrige inn over seg. I sakte-TV er dette derimot annerledes. “Når du ser på ting som går sakte, har du mer tid til å stimulere og finne på historier selv”, sa han.

Tar del i reisen

En fjerde opplevelse informantene ga uttrykk for var at sakte-TV ga dem en reiseopplevelse. Flere av programmene har vært båt- og togreiser, som blant annet denne sommerens serie Sommertoget minutt for minutt. Disse TV-programmene viser hele reisen fra A til B og lar seerne få se utsikten underveis. På denne måten blir publikum nærmest gratispassasjerer som får bli med på reisen fra start til slutt, over like lang tid som turen faktisk tar i virkeligheten.

Flere informanter forklarte at det blir en følelse av å reise uten å forlate rommet. Spesielt for dem som kanskje ikke har anledning til å reise selv kan det være fint å se og oppleve nye steder, og bli kjent med landet vi bor i. “De bringer oss til fjord og fjell som vi kanskje ikke har sett”, sa en av informantene. En annen informant var plaget med reisesyke, og var av den grunn ikke så bereist som hun skulle ønske at hun var. Hun forklarte følgende; “Mange er jo veldig bereist i dag, og de forteller hvor flott det er. Men når jeg ser på sakte-TV, så får jeg et lite innblikk i hvor fint det egentlig er, selv om jeg ikke kan komme dit selv”. Andre informanter satt også pris på å se steder de hadde vært tidligere, hvor de kunne kjenne seg igjen.

Programmet trenger nødvendigvis ikke å være en tog- eller båtreise for at seerne skal få en reiseopplevelse, det sentrale er at man får oppleve et miljø man ikke er kjent med fra før. Spesielt i dyreprogrammene kommer man som seer tett på dyrene som beveger seg og lever livene sine. Slik kan man nesten få opplevelsen av å være til stede med fuglene i Fuglefjellet minutt for minutt eller på Finnmarksvidden med reinsdyrene i Reinflytting minutt for minutt, forklarte flere av informantene.

Sterk nasjonalfølelse

Opplevelsen flest av informantene nevnte var den sterke nasjonalfølelsen sakte-TV gir. For det første er det NRK som er avsender, som vår norske allmennkringkaster, og bare det i seg selv skaper en nasjonalfølelse, sa noen av informantene. Dessuten viser programmene det man gjerne ser på som det typisk norske. Informantene nevnte blant annet den vakre naturen med høye fjell og dype fjorder, samt tradisjonsrike aktiviteter som strikking, salmesang og laksefiske, og flere sa at dette vekket patriotiske følelser i dem. Ikke minst er alle flaggene et symbol på det norske. “Det er nesten flere flagg enn på Karl Johan på nasjonaldagen, det er som et langt 17.mai-tog”, sa en av informantene.

Der NRK har minutt-for-minutt-sendinger, dukker det ofte opp folk med norske flagg. Her fra Sommertogets besøk på Reimegrend stasjon i Hordaland 29. juli 2017. (foto: nrk.no)

I tillegg beskrev informanter en annen form for nasjonalfølelse ved en opplevelse av at “hele Norge” så på sendingene. Det kunne i hvert fall virke sånn gjennom poster i sosiale medier og nettartikler, samt diskusjoner i lunsjen, ifølge informantene. Særlig Hurtigruten minutt for minutt føltes som en nasjonal mediebegivenhet som “alle” i Norge fikk med seg. Enten satt de hjemme foran fjernsynsskjermen, eller så stilte de opp langs kysten i ekte dugnadsånd med norske flagg og hjemmesnekrede plakater. En av de eldre informantene ga uttrykk for at det var en nasjonal fellesskapsfølelse. Hun forklarte det slik: “Vi var sammen om et felles prosjekt, og det sterke var at vi var én nasjon. Du følte deg veldig norsk”.

Slår best an hos eldre

Selv om opplevelsene av å se sakte-TV er noenlunde de samme for de yngre og de eldre seerne, virker ikke sjangeren å være like attraktiv for dem begge. Statistikk over seertall viser at sakte-TV slår bedre an hos de eldre, noe også denne undersøkelsen bekrefter.

Selv om det var noe variasjoner innad i aldersgruppene, var hovedtendensen at de eldre hadde sett mest. Den eldre aldersgruppen hadde både sett flest programmer og også sittet lengst og sett på. Der de yngre ofte bare hadde kikket innom sendingene, hadde noen av de eldre sett på i opptil flere timer fordi de ble så oppslukt at de “glemte tid og sted”, som noen av dem sa. Flere yngre fortalte at de nokså fort begynte å kjede seg fordi temaene ikke interesserte dem og fordi programmene ikke underholdt nok. Dessuten sa enkelte yngre at de hadde så mye annet å gjøre på, og at de ikke tok seg tid til å se minutt etter minutt.

Et par av dem nevnte imidlertid at de trolig hadde sett mer på sakte-TV om de hadde vært pensjonister. “Jeg ser for meg at jeg kunne sett på det litt mer om jeg var eldre og hadde mer tid til det”. Så gjenstår det å se om sakte-TV fortsatt eksisterer når den yngre generasjonen har blitt eldre, slik at også de kan ta seg tid til å se minutt for minutt.

Referanser:

Ellis, John (1982) Visible Fictions: Cinema, Television, Video. London, Routledge

Prevett, Tim (19.12.2015) That Damned Cow — Just What is Norwegian Slow TV?, YouTube [27.07.2017]

Puijk, Roel (2015) Slow Television: A Successful Innovation in Public Service Broadcasting, Nordicom [27.07.2017]

Urdal, Elisabeth (01.06.2017) Plutselig skjedde det ingenting — en studie av publikums opplevelse av sakte-TV, UiB [27.07.2017]