Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)

Assanges rettshøring på pause til mai

Julian Assange utleveringssak er satt på pause, og den fulle høringen vil gjenopptas i mai. Advokatene til australieneren argumenterer nå for at anklagene er politiske, for da vil en eventuell utlevering til USA være et brudd på en rekke internasjonale lover og traktater. Assange, som sitter bak glass på tiltalebenken, har under flere rettsmøter uttalt at han ikke kan høre hva advokatene hans sier, ei heller ha fortrolige samtaler med dem. Dommeren vil derimot ikke la ham sitte ved siden av forsvarerne.

LES MER HOS JOURNALISTEN (02/03/2020)

Skroter mediestøtten

Regjeringens forslag om å opprette et eget mediestøtteråd med ansvar for støtteordningene på mediefeltet, har møtt mye motstand. Nå varsler kulturminister Abid Raja at forslaget ikke ikke blir noe av. Årsaken er negative tilbakemeldinger fra både mediebransje, forskere og Medietilsynet. De andre forslagene om endringer i mediestøtten blir opprettholdt.

LES MER HOS KAMPANJE (02/03/2020)

Norske medier lurt av russiske trollkontoer

Ifølge undersøkelser gjort av NRKbeta har store norske mediehus som Aftenposten, NRK og VG vist til Twitter-innhold fra den russiske trollfabrikken Internet Research Agency i artikler, uten å vite at innholdet var falsk. Dette gjelder i saker som blant annet omhandler amerikansk og fransk politikk, og en del kjendisstoff. I et av tilfellene hos Dagbladet var det desken, og ikke journalisten, som la til Twitter-meldingen som i etterkant viste seg å være fra trollfabrikken. Ifølge Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund viser dette at mediene må være enda mer kildekritiske enn tidligere.

LES MER HOS NRKBETA (03/03/2020)

Er New York Times en trussel mot andre mediehus?

Er New York Times blitt så store at det ikke er plass til andre større mediehus? Det spørsmålet stiller tidligere leder for BuzzFeed News, Ben Smith, som har fått sin egen mediespalte i nettopp New York Times. Han viser til at avisa nå har flere digitale abonnenter enn Wall Street Journal, Washington Post og USAs største aviskjede Gannett har til sammen. I likhet med Facebook og Google vokser New York Times stadig, samtidig som mange andre mediehus har store problemer, og faren er at de eneste som overlever utenom er nisjemedier.

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/03/2020)

Fire millioner kroner til medieforskning

Medietilsynet deler årlig ut rundt fire millioner kroner til prosjekter innen medieforskning. I år ble summen fordelt på 12 forskningsprosjekter og seks masteroppgaver. Blant årets forskningstema finner vi dataspill og maskulinitet, personaliserte nyheter og sårbare bilder på sosiale medier. Det er rådet for anvendt medieforskning (RAM) som vurderer søknadene. Medietilsynet mottok totalt 42 søknader.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (06/03/2020)

Høyresidens velgere har mer tillit til Resett enn VG

I den norske delen av Reuters digitale nyhetsrapport måles nordmenns tillit til norske nyhetsmedier. I rapporten kommer det frem at velgere på høyresiden har mer tillit til Resett enn VG. På tillitsskalaen (1 til 10) får Resett 6,09 og Document.no 5,83 fra folk på høyresiden, mens VG havner på 5,93 poeng. Andelene er regnet av de som har lest nyheter på nett siste måned og som har hørt om de aktuelle nyhetskildene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/06/2019)

Facebook vil skape egen valuta

Facebook er i ferd med å utvikle sin egen digitale valuta – kryptovaluta – som gjør det mulig for brukerne å sende penger til hverandre via Facebook. Valutaen skal ha en fast verdi knyttet til amerikanske dollar. Planene åpner for at kjøp av varer og tjenester vil foregå internt på Facebook, slik at brukerne både legger igjen persondata og penger på plattformen. En rekke kjente selskaper skal ha investert i prosjektet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS GUARDIAN (17/06/2019)

Assange kan utleveres

Den britiske innenriksministeren har godkjent utlevering av Julian Assange til USA. Dermed er det opp til britiske domstoler om Assange faktisk blir utlevert. I USA er han tiltalt for spionasje, og risikerer en svært lang fengselsstraff. En rettslig høring i saken er nå fastsatt til februar neste år. I mellomtiden soner Assange en straff på 50 uker i britisk fengsel for å ha brutt kausjonsreglene da han søkte tilflukt i Ecuadors ambassade for syv år siden. 

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Distribusjonstilskudd til ny samisk avis

Nyhetsmagasinet SÁMI magasiidna, som ble etablert i 2017, oppfyller kravene til å få distribusjonstilskudd fra Medietilsynet. SÁMI magasiidna har 52 utgaver i året. 12 andre aviser i Finnmark får distribusjonstilskudd fra Medietilsynet, på grunn av topografien og den spredte bosetningen i landets nordligste fylke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Tillater produktplassering i radio

Stortinget har gjort endringer i kringkastingsloven for å tillate produktplassering i radio. Både Stortinget og Medietilsynet mener at radio, TV og audiovisuelle bestillingstjenester ikke skal forskjellbehandles. Det har vært tillatt med produktplassering på TV og videotjenester siden 2013.

LES MER HOS MEDIER24 (17/06/2019) 

Google med 270 oppkjøp på 20 år

Helt Digital melder at Google i løpet av to tiår har gjort 270 oppkjøp av ulike selskaper og tjenester. 171 av disse har vært konkurrenter, inkludert Doubleclick og AdMob som var Googles største konkurrenter innen annonsesalg på nett og mobil. Det amerikanske konkurranselovverket krever riktignok at myndighetene stopper oppkjøp som hindrer konkurranse eller skaper monopol, men alle Googles oppkjøp er godkjente. Kun ett av oppkjøpene – reisesøkfirmaet ITA – ble utfordret av myndighetene, men ble til slutt godkjent.

LES MER HOS NY TIMES (14/06/2019)

Netflix satser på spillversjoner av egne serier

I sommer lanseres et nytt dataspill basert på den populære Netflix-serien Stranger Things. Det blir tilgjengelig via en rekke konsollspill som Nintendo og Playstation. Også den kommende serien The Dark Crystal: Age of Resistance, basert på en film fra 1982, skal lanseres som spill. Dermed åpner Netflix opp for nye inntektsstrømmer, og spillsatsingen vil trolig gi mye penger i kassen.

LES MER HOS THE HOLLYWOOD REPORTER (14/06/2019)

Spotify kombinerer nyheter og musikk i ny spilleliste

Your Daily Drive er navnet på Spotifys nye spilleliste, som kombinerer musikk med nyheter fra podkaster. Foreløpig leveres nyhetene av Wall Street Journal, NPR og Public Radio International. Spotify har i lang tid jobbet for å tilby mer enn kun musikk, og begynner å ligne mer på en tradisjonell radiostasjon. Spillelisten er for øyeblikket tilgjengelig i USA.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/06/2019)

Syv av verdens ti største selskaper er techselskaper

Den årlige rapporten «Internet Trends Report» tar for seg trendene innen medier og teknologi. Blant de ti største selskapene mål i markedsverdi er hele syv teknologiselskaper. Microsoft, Amazon og Apple utgjør topp tre. Amazon og Twitter spås å ta mer av det digitale reklamemarkedet, som fremdeles domineres av Facebook og Google. 

LES MER HOS KAMPANJE (14/06/2019)

Assange dømt til fengsel

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange er dømt til 50 ukers fengsel for brudd på kausjonsvilkårene. I forrige måned ble han hentet ut av den ecuadorianske ambassaden i London av britisk politi. Senere ble det bekreftet at han er siktet i USA og at amerikanske myndigheter vil ha ham utlevert. Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson er svært opprørt over dommen og har mistet tiltro til det engelske rettssystemet. Ifølge Hrafnsson begynner kampen mot utlevering av Assange til USA nå.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS THE GUARDIAN (02/05/2019)

Flere føler seg forfulgt og overvåket av nettannonser

Over halvparten av nordmenn mener de blir forfulgt eller overvåket av reklame på nett. Det viser en undersøkelse fra YouGov på oppdrag fra Annonsørforeningen (Anfo) og IT-selskapet Kobler. Seks av ti synes nettreklame er plagsomt, og rundt halvparten tror ikke personvernet ivaretas av annonsørene. Ifølge fagdirektør i Anfo, Håvard Bakken, er tilliten til nettannonser tynnslitt.

LES MER HOS KAMPANJE (02/05/2019)

NRK vil plassere distriktssendingene i beste sendetid

NRK planlegger å legge distriktssendingene rett etter Dagsrevyen. Ifølge distriktsdirektør Marius Lillelien er innhold fra distriktene attraktivt for NRK1-seerne, og ved å plassere distriktssendingene i beste sendetid vil NRK nå langt flere seere. Det foreslås også å utvide sendingene fra ti til femten minutter.

LES MER HOS NRK (02/05/2019)

Facebook lanserer store endringer

Med slagordet «Fremtiden er privat» la Facebook-sjef Mark Zuckerberg nylig frem kommende endringer under Facebooks årlige utviklingskonferanse. Blant annet skal meldinger i Messenger automatisk krypteres, Facebook-logoen skal endres og blåfargen forsvinner, det blir mulig å legge ut tekstmeldinger på Instagram, og Instagram får en funksjon som skal skjule antall likes. Fra å ha fungert som et slags bytorg ønsker Facebook nå å være et oppholdsrom for brukerne, der man kan kommunisere privat.

LES MER HOS NRK (02/05/2019)

Mindre tillit til mediene

En undersøkelse fra Respons Analyse viser at kun 13 prosent av nordmenn hadde stor tiltro til mediene i april. To måneder tidligere var tilsvarende tall 26 prosent. Undersøkelsen er tilknyttet konferansen Nordiske mediedager. Tallet fra april er det laveste siden undersøkelsen startet i 2005. Ifølge fagansvarlig for undersøkelsen, Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen, er det grunn til å tro at VGs omstridte Giske-sak har hatt innvirkning på tilliten.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (02/05/2019)

Russland kan sperre Internett ute

Det russiske parlamentet har godkjent et lovforslag som åpner for at Russland kan isolere den russiske delen av Internett fra resten av verden. Med loven i hånd kan russiske myndigheter stoppe trafikk til utenlandske servere ut fra «sikkerhetshensyn». Samtidig økes overvåkingen på Internett. Bakgrunnen skal blant annet være at amerikanske myndigheter greide å sperre Internett-tilgangen for russiske trollfabrikker i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er forventet at Putin godkjenner lovforslaget om ikke lenge, slik at loven trer i kraft.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS TIME (30/04/2019)

Spotify med 100 millioner betalende brukere

Antall betalende brukere på Spotify har i første kvartal 2019 økt med 32 prosent, sammenlignet med samme kvartal i 2018. Dermed har musikkstrømmetjenesten nå 100 millioner betalende brukere – skyhøyt over konkurrentene. I februar ble Spotify lansert i India, som er et gigantisk marked. Samtidig har selskapet kjøpt opp tre podkast-selskaper. Men Spotify går igjen med underskudd, etter å ha vist til overskudd for første gang i fjerde kvartal 2018.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS GUARDIAN (30/04/2019)

Dagsavisene er taperne

Stig Finslo i Amedia mener dagsavisene er de store taperne i mediemeldingen. De får ingen nye støtteordninger og rammes hardt av reduserte postdager. Finslo viser til at ledende dagsaviser – som omfatter de fleste lokale dagsavisene – har mistet en langt større andel av annonseinntektene enn fådagersavisene, og nå i tillegg risikerer å miste abonnenter og inntekter på grunn av dårligere distribusjon. I Mediemangfoldsutvalgets utredning ble det foreslått flere støtteordninger som omfattet alle aviser.

LES MER HOS JOURNALISTEN (26/04/2019)

Facebook, Snapchat og Twitter øker inntektene

Både Facebook, Snapchat og Twitter kan vise til stor vekst i omsetningen i første kvartal 2019. Facebooks inntekter økte med 26 prosent, mens Snapchat gjør et byks med 39 prosent vekst. Også Twitter gjør det bedre, og viser til en vekst på 18 prosent. Facebook fikk også et solid overskudd, men har måttet sette av tre milliarder dollar til utgifter i forbindelse med pågående etterforskning av selskapet i USA. Snapchat går fortsatt med tap, selv om underskuddet minker, mens Twitter har gått med overskudd siden fjerde kvartal 2017.

LES MER OM FACEBOOK HER
LES MER OM SNAPCHAT HER
LES MER OM TWITTER HER (25/04/2019)

Saudi-Arabia betaler godt for omdømme i Vesten

En gransking Guardian har foretatt, viser at Saudi-Arabia betaler en rekke medier og aktører for å skaffe seg et godt omdømme i Vesten. Blant annet har avisa The Independent inngått en samarbeidsavtale med selskapet SRMG, som har nære bånd til den saudiarabiske kronprinsen, om nettaviser under Independent-navnet i Midt-Østen. I fjor ble 30 % av avisa solgt til en saudiarabisk forretningsmann. SMRG har også donert midler til Tony Blairs stiftelse «Institute for Global Change», og har betalt nettstedet Vice for videoer om Saudi-Arabia som turistmål. I tillegg står en rekke PR-byråer og politikere på lønningslisten.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (23/10/2018)

Telenor vraker Canal Digital-merkevaren på kabel-TV

Frem til i dag har Canal Digital bestått av både satellitt-TV og kabel-TV. Nå blir derimot kabel-TV en del av Telenor Norge og selskapets T‑We-univers. Rundt 500 000 kunder blir med på flyttelasset. Canal Digital-merkevaren skal fremover kun bestå av satellitt-TV.

LES MER HOS KAMPANJE (24/10/2018)

NJ og NR inn i prinsipiell sak om Lovdata

Norske lover og forskrifter er gratis tilgjengelige hos Lovdata, som er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Stiftelsen er pålagt å finansiere seg selv, og gjør det gjennom brukerbetaling som blant annet gir tilgang til avgjørelser i høyesterett. Lovdata har gått til sak mot nettstedet Rettspraksis.no for å ha publisert dommer fra Høyesterett som stiftelsen mener er lastet ned fra deres materiale, mens journalistene bak Rettspraksis.no mener Høyesteretts avgjørelser er offentlig informasjon. Journalistene får nå støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/10/2018)

DN og Morgenbladet med minus

NHST Media, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, rapporterer om et underskudd på 5,7 millioner kroner så langt i 2018. Tilsvarende resultat i 2017 var et overskudd på 12 millioner. Inntektene har økt sammenlignet med 2017, spesielt de digitale annonseinntektene, men utgiftene har økt mer, grunnet nye satsinger.

LES MER HOS KAMPANJE (23/10/2018)

Lokalradiolytting går ned – med unntak av i nord

Andelen av befolkningen som hører på lokalradio har det siste halvåret gått svakt ned. Dermed er det slutt på veksten i lokalradiolytting som kom i kjølvannet av FM-slukkingen. Unntaket er i landets tre nordligste fylker. Her synker lyttertallene for NRK, mens lokalradio fremdeles opplever økte lyttertall. Lyttertallene er en del av Kantar Medias Forbruker & Media-undersøkelse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Dobling av midlertidig ansatte i NRK

Siden 2015 har NRK doblet antall midlertidige redaksjonelle årsverk. I år har allmennkringkasteren hatt i snitt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk mot 34 årsverk i 2015. Ifølge NRKJ-nestleder Rolf Johansen utfordrer NRK arbeidsmiljøloven i sin bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er Marienlystdivisjonen – og særlig sportsavdelingen – som bruker flest midlertidige.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Forlag ut av Stordalen-samarbeid

Gloria Forlag, etablert av blant annet forlagsveteranen Anne Gaathaug, går ut av forlagsklyngen Petter Stordalen opprettet tidligere i år. Stordalen vakte oppsikt da han investerte i Pilar Forlag, som igjen gikk inn med andeler i de nystartede forlagene Gloria og Capitana Forlag. Sistnevnte har bestselgerforfatteren Jørn Lier Horst som deleier, og har fått med to andre populære forfattere, Tom Egeland og Tom Kristensen, på laget. Nå kjøper Gloria Forlag ut Pilar, og fortsetter på egen kjøl.

LES MER HOS BOK 365
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2019)

Tidligere visestatsminister ny PR-sjef i Facebook

Nick Clegg, tidligere leder for Liberaldemokratene og visestatsminister i Storbritannia, er Facebooks nye visepresident for global PR-virksomhet. At Clegg har valgt å gå til Facebook har vakt reaksjoner i hjemlandet. Facebooks problematiske rolle i forbindelse med politiske valg og debatter er blant faktorene som får flere til å reagere. I tillegg pekes det på Cleggs enorme nettverk og tidligere tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2018)

Norsk filminstitutt refses for habilitetsproblemer

Norsk filminstitutt, som hvert år deler ut rundt 600 millioner kroner i offentlige midler, blir av Riksrevisjonen refset for manglende rutiner for å sikre habiliteten til konsulentene som styrer store deler av instituttets beløp. Produksjoner som søker støtte får selv velge én av to konsulenter som bedømmer søknaden. Riksrevisjonen mener instituttet i for dårlig grad sikrer at konsulentene tar avgjørelser på objektivt grunnlag. Det kommer frem i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

LES MER HOS NRK (19/10/2018)

Flere satser på TV-produksjon

Kampen om seerne mellom TV-kanaler og strømmetjenester er også en kamp om attraktivt innhold. Lokalt innhold og ikke minst TV-serier er i vinden, og flere kaster seg nå inn i kampen om oppdragene – også selskaper som først og fremst har produsert reklamefilm. Samtidig halverer produksjonsselskapet Warner Bros. Norge den faste staben.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Netflix: Bare 2 prosent er norsk

Et pålegg fra EU om minst 30 prosent lokalt innhold i internasjonale strømmetjenester er på trappene. Konsulentselskapet Mediavision har undersøkt hvordan det står til hos de største strømmetjenestene i Norden i dag, og avstanden til EUs krav er stor. Ifølge Mediavisions undersøkelse er bare 2 prosent av tilbudet hos Netflix i Norge norsk. For Sverige og Danmark er andelene på 4 prosent.

LES MER HOS MEDIAVISION (19/10/2018)

Discovery klager inn TV 2‑avtalen til ESA

TV 2s avtale med staten, som innebærer støtte på inntil 675 millioner kroner i løpet av fem år, er klagd inn til tilsynsorganet Esa av TV Norge-eier Discovery. Ifølge Espen Skoland i Discovery Networks bryter TV 2‑avtalen med EØS-reglene for statsstøtte. Han viser til TV 2s modeller for føring av inntekter på nyheter, som får nyheter til å virke lite lønnsomt. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/10/2018)

Faktisk.no søker millionbeløp i statsstøtte

Faktasjekktjenesten Faktisk.no, som eies av de største mediehusene i Norge, har søkt om statsstøtte på til sammen 39 millioner kroner. Faktisk.no ønsker driftstilskudd på 18 millioner fra Kulturdepartementet og prosjektstøtte fra Kunnskapsdepartementet på 21 millioner kroner. Midlene er tenkt å fordeles over tre år, og skal blant annet brukes til utvikling av undervisningsopplegg om kildekritikk på ungdomsskolenivå.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Papir fortsatt hovedinntektskilden i Amedia

Selv om aviskonsernet Amedia har satset kraftig på digitalisering av aviser og abonnementer, kommer fortsatt 75 prosent av inntektene fra papirutgaven av konsernets 63 lokalaviser. Antallet papirabonnenter faller jevnt år for år, noe som påvirker økonomien negativt, siden de gir mer inntekter enn de digitale abonnentene. Redusert postlevering kan derfor ramme avisene hardt. Google og Facebook stikker av med store deler av det digitale annonsemarkedet. For å møte utfordringene har Amedia måttet redusere bemanningen med totalt 567 ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/10/2018)

Twitter offentliggjør millioner av troll-tweets

Falsk og manipulativ informasjon på Twitter har de siste årene vært brukt til å påvirke den politiske debatten i USA. Nå har Twitter offentliggjort et arkiv på over 10 millioner tweets fra russiske og iranske trollkontoer. Arkivet baserer seg på 3800 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency i årene 2013 til 2018, i tillegg til en rekke Iran-baserte kontoer. Dermed får forskere og andre interesserte en gyllen mulighet til å analysere hvordan slike falske kampanjer fungerer og spres.

LES MER HOS THE GUARDIAN (18/10/2018)

Meløy­avisa og Framtia slår seg sammen

I 2019 slås de to lokalavisene Meløy­avisa og Framtia sammen til én avis. Avisene dekker Nordland-kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy, og har vært konkurrenter de siste 10 årene. Den nye avisen vil få nytt navn.

LES MER HOS MEDIER24 (18/10/2018)

Ny avismåling på vent

Den nye målingen som skulle samordnede nettmålinger og spørreundersøkelser, og slik gi bedre lesertall for norske aviser på nett og papir, har støtt på problemer. Målingen er et samarbeid mellom Kantar TNS og Comscore og skulle vært klar med nye tall i mars i år. Men foreløpig inneholder den nye statistikkportalen bare intervjubaserte resultater fra undersøkelsen Forbruker & Media. Comscore-delen har måttet løse flere problemer, noe som gjør at nye tall ikke blir klare før utpå høsten.

LES MER HOS JOURNALISTEN (08/08/2018)

Hegnar Media med nytt underskudd

Hegnar Media, som gir ut Finansavisen og Kapital, har gått med et samlet underskudd på vel 200 millioner NOK siden årtusenskiftet. 2017 ble intet unntak. Årets underskudd kom på vel ti millioner, som er på linje med resultatet i 2016. Hegnar Media eies av investeringsselskapet Periscopus, som igjen eies av Trygve Hegnar og barna hans. Hegnar-familien eier nå også ABC Nyheter, som ble kjøpt fra Telenor i 2017.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (06/08/2018)

Civita med mest gjennomslag i mediene

Norge har flere politiske tenketanker som deltar i den offentlige debatten og ønsker å nå fram med sine analyser og synspunkter. Klassekampen har undersøkt hvilke av dem som når mest gjennom i mediene, og slår fast at Civita er klart mest sitert. Civita er en tenketank som fremmer borgerlige, liberale ideer, og har vært sitert mer enn 19 000 ganger siden januar 2014. Nummer to er den sosialdemokratiske tenketanken Agenda, med vel 9 000 siteringer.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (06/08/2018)

Ny strømmetjeneste skal vise La Liga og Serie A

Sportsrettighetsselskapet IMG lanserer denne måneden en ny strømmetjeneste som skal vise fotballkampene i den spanske og italienske toppligaen. IMG pleier vanligvis å selge og formidle sportsrettigheter, men har nå valgt å kjøpe rettighetene selv og distribuere via strømmetjenesten Strive. I Norge har MTG hatt rettighetene til La Liga og Serie A de siste årene.

LES MER HOS KAMPANJE (06/08/2018)

Spillbransjen tjener milliarder på forundringspakker

De største spillselskapene i verden har den siste tiden tjent godt på salg av såkalte forundringspakker; digitale pakker som inneholder diverse belønninger til bruk i data- og konsollspill. Spillselskapet Electronic Arts, som står bak Fifa-spillene, har tjent milliarder på pakkene. De inneholder spillekort med diverse fotballspillere, som kan brukes i fotballkamper og turneringer i Fifa-universet. I flere land anser man nå disse pakkene som pengespill og gambling, ettersom man betaler for noe man ikke vet hva inneholder.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (06/08/2018)

Bloggnettverket United Influencers med overskudd

Markedsføringsbyrået og bloggnettverket United Influencers Norge gikk med overskudd for første gang i fjor. Selskapet tilbyr samarbeid og markedsføring via sine tilknyttede influencere, som består av bloggere og andre internettprofiler. Sophie Elise Isachsen og Caroline Berg Eriksen er blant profilene. United Influencers har nylig inngått en avtale med hovedeier av Elle, franske Lagardère Active. Visjonen er blant annet å knytte de norske profilene til globale annonsører.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/08/2018)

Apple verdt 1 billion dollar

Som første amerikanske selskap har Apple nådd en børsverdi på en billion dollar (1000 milliarder). Den økte børsverdien henger sammen med Apples overskudd i andre kvartal 2018 på 11,5 milliarder dollar. Men både Amazon og Google-eieren Alphabet ligger rett bak, med markedsverdier på rundt 900 milliarder dollar.

LES MER HOS DIGI
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/08/2018)

Foto: atmtx cbnd

Apple nyter nå en børsverdi på 1 billion dollar.

NRK mener DAB er hovedårsak

De lave lyttertallene for radio i sommer har gitt DAB-debatten nytt liv, og diskusjonen rundt årsaken til at færre lytter på radio har gått fram og tilbake. Nå er NRKs radiodirektør klar på at overgangen til DAB er hovedårsaken til lyttersvikten. Han sier til Dagbladet at det tar lengre tid enn forventet å få lyttingen opp på gammelt nivå.

LES MER HOS KAMPANJE (03/08/2018)

Google med planer om sensurvennlig søkemotor i Kina

Google skal ifølge flere kilder være i ferd med å utvikle en ny søkemotor, med kodenavnet Dragonfly, som tilfredsstiller kinesiske myndigheters krav om innsyn. Dette vekker sterke reaksjoner, blant annet hos Amnesty og blant Googles egne ansatte. I 2010 flyttet Google den kinesiske utgaven av søketjenesten til Hong Kong for å omgå kinesiske krav om sensur, men også på grunn av omfattende dataangrep. Nå ser det ut til at teknologiselskapet igjen prøver å tilby søkemotor i det kinesiske markedet.

LES MER HOS DIGI (03/08/2018)

Propaganda i sosiale medier øker

I en ny forskningsrapport fra universitetet i Oxford dokumenteres det at sosiale medier brukes stadig mer til politisk propaganda. Automatiserte meldinger fra falske kontoer, lik de som ble funnet i forbindelse med presidentvalget i USA og Brexit-avstemningen i Storbritannia, tas i bruk i stadig flere land for å manipulere folkemeningen og påvirke valg. Forskerne har funnet slik bruk i 48 land i 2018.

LES MER HOS DAGBLADET (02/08/2018)

Strømming av lydbøker i full vekst

Mens boksalget har fått en treig start i 2018, fortsetter strømmemarkedet for lydbøker å vokse. Den største aktøren, Storytel, nærmer seg 100 000 abonnenter i Norge. Cappelen Damm eier halvparten av Storytel. Også lydbokstrømmetjenesten Fabel, som drives av Lydbokforlaget, opplever stor vekst. I løpet av det siste året har antallet abonnenter økt med 250 prosent.

LES MER HOS NRK (02/08/2018)

Annonsevekst for papiravisene i Storbritannia

En økende motvilje til å plassere annonser hos Facebook og Google som følge av blant annet spredningen av falske nyheter, er blant årsakene til at printannonsemarkedet i Storbritannia nå øker. Det er tabloidavisene, som The Sun og Daily Mail, som i særlig grad merker veksten. Hos kvalitetsavisene, deriblant The Times og The Guardian, sank annonsemarkedet med kun 0,3 prosent, som er det beste kvartalsresultatet på syv år.

LES MER HOS THE GUARDIAN (01/08/2018)

Mulig ny russisk valgpropaganda på Facebook

Facebook mener å ha avdekket en ny propagandakampanje som kan være et forsøk på å påvirke kongressvalget i USA. Innholdet har likhetstrekk med kampanjen rundt presidentvalget, hvor falske kontoer ble sporet tilbake til Russland. En rekke kontoer og nettsider er blitt fjernet både fra Facebook og Instagram på grunn av mistanken.

LES MER HOS MEDIER24 (01/08/2018)

Verdens største plateselskap til salgs

Mediekonsernet Vivendi vil dele opp og selge opp mot halvparten av Universal Music Group, som er verdens største plateselskap. Universal Music er også størst i Norge. Universal kjøpte blant annet opp konkurrenten EMI i 2012. Universal Music er Vivendis største inntektskilde og står for 45 prosent av inntektene og 70 prosent av overskuddet i det franske mediekonsernet. Plateselskapet har blant annet artister som Drake, Taylor Swift og Eminem i stallen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS BLOOMBERG
LES MER HOS BILLBOARD (01/08/2018)

Disneys kjøp av Fox i boks

Aksjonærene i Disney og 21st Century Fox har nå vedtatt salget av Fox sin underholdningsdivisjon til Disney. Comcast kastet seg tidligere i år inn i budkampen, og sørget for at Disney måtte høyne sitt opprinnelige bud på det Murdoch-eide selskapet. Etter salget beholder Murdoch-familien fortsatt flere TV-nettverk, blant annet Fox News og Fox Sport.

LES MER HOS THE WRAP
LES MER HOS VARIETY (30/07/2018)

Klar nedgang i boksalget i 2018

Ferske månedstall fra Forleggerforeningen viser at boksalget har falt betydelig i løpet av første halvår 2018. Omsetningen av skjønnlitteratur har falt med 13 prosent sammenlignet med fjoråret, mens det totale boksalget har gått ned 8 prosent. Størst nedgang var det i mai måned. Ifølge Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen leser storleserne i alderen 25 til 39 år mindre enn før. Han tror bruk av sosiale medier og videoinnhold kan føre til økt tidspress i befolkningen. Sjef i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, frykter nå en lengre nedgangsperiode.

LES MER HOS NRK (30/07/2018)

Også Twitter raser på børsen

Dagen etter Facebooks børsfall på 20 prosent, opplevde Twitter tilsvarende fall. Felles for begge selskap er at de har lagt fram resultater som viser mindre brukervekst enn forventet. Dette kan ha sammenheng med at både Facebook og Twitter har slettet millioner av falske kontoer, og strammer til for å hindre bruken av slike kontoer i framtiden. Men for Amazon peker pilen motsatt vei, med en historisk høy aksjekurs etter framlegging av resultater for andre kvartal 2018.

LES OM TWITTER HER
LES OM AMAZON HER (30/07/2018)

Barn bruker tusener på spilleffekter

Skytespillet Fortnite omsatte i april spilleffekter for nesten 300 millioner dollar. Det er del av en ny spilltrend hvor tilgang til selve spillet er gratis, mens inntektene kommer fra ting man kan kjøpe i spillet eller som fysiske produkter tilknyttet spillet. Barnevakten, som er en forening som rådgir og informerer om barns medievaner, forteller at de har fått henvendelser om saker hvor barn har brukt ti til tyve tusen kroner uten at foreldrene har visst om det.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS THE VERGE
LES MER OM SELVE SPILLET (30/05/2018)

Aftenposten felt i PFU for kampdekning og dokumentarserie

Pressens faglige utvalg har felt Aftenposten for dekningen av omkampen mellom Norge og Brasil, som avisen selv arrangerer. Aftenposten ble felt på punkt 2.7 i Vær Varsom-plakaten, som handler om å opprettholde skillet mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Avisen ble også felt for sin dokumentar­serie Stuck, som er laget i samarbeid med bistands­organisasjonen Plan. PFU mente det var brudd på punkt 2.8, om sponsing av journalistikk.

LES MER HOS KAMPANJE (30/05/2018)

Skjermdump av dokumentarserien «Stuck».

Konflikt om FM-sendinger i Oslo

Flere lokalradioer fikk midlertidig lov til å fortsette sendingene i FM-nettet etter at DAB-nettet tok over i 2017. Unntaket er sendinger i de store byene. Årsaken er at private aktører var med og finansierte utbyggingen av DAB-nettet, og har stilt betingelser om at de ikke skal møte konkurranse fra FM i de mest lønnsomme områdene for radioreklame. P4 anklager nå Radio Metro for å sende ulovlig i Oslo-området, noe kanalen benekter.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/05/2018)

Aftenposten tillater nynorsk

Norges største avis åpner opp for nynorsk i enkelte tilfeller. Ifølge sjefredaktør Espen Egil Hansen er det umoderne med absolutte forbud i 2018. Oppmykningen av reglene innebærer blant annet at avisen ikke skal oversette innkjøpte saker eller kronikker skrevet på nynorsk til bokmål, og at medarbeidere i enkeltstående tilfeller kan benytte seg av nynorsk.

LES MER HOS MEDIER24 (29/05/2018)

TV 2 lanserer ny sportskanal

I august lanseres TV 2 en ny TV-kanal, TV 2 Sport, som i hovedsak skal tilby seerne fotball, sykkel og håndball. Den nye kanalen blir tilgjengelig via TV 2 Sumo og hos TV-distributørene. Ifølge kanaldirektør Trygve Rønningen er det foreløpig usikkert hva som skjer med den eksisterende TV 2 Sportskanalen.

LES MER HOS NETTAVISEN (29/05/2018)

Starter ny lokalradio på FM

Lokalradioselskapet Hedmarksradioene satser på lokalradio på FM-nettet i Gudbrandsdalen. Selskapet driver allerede lokalradio i Hedmark, og har nå fått ny konsesjon til å sende lokalradio i området fra Lillehammer til Sjoa. Å bygge ut lokale DAB-nett er dyrt, mens FM er langt rimeligere. Hedmarksradioene satser på at myndighetene vil la lokalradioene bruke FM-nettet også etter 2022, som er blitt satt som sluttpunktet for FM-sendinger i Norge.

LES MER HOS MEDIER24 (28/05/2018)

Nå kan Norge kreve inn avgift fra Netflix

EU-domstolen har gitt klarsignal til at alle land i EU og EØS kan velge å skattlegge Netflix og andre strømmetjenester. Netflix tapte nylig et EU-søksmål mot Tyskland, hvor domstolen slo fast at Tyskland er i sin fulle rett til å kreve 2,5 prosent av strømmeselskapenes omsetning uavhengig av hvor hovedkontoret er plassert. Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen ber nå den norske regjeringen vise handlekraft. Ifølge kulturminister Trine Skei Grande følger regjeringen prosessen nøye.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/05/2018)

Facebook beskyldt for bevisst brudd på personvern

Et amerikansk selskap saksøker Facebook for bevisst å ha utnyttet smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica. Selskapet Six4Three hevder å ha bevis for at Facebook bevisst brukte muligheten til å sanke inn persondata via Facebook-profilers venner og familie til å lokke utviklere til å lage apper knyttet til Facebooks plattform. Selskapet hevder også at dette var en strategi Zuckerberg selv sto i spissen for, og at formålet var å sikre Facebook mest mulig informasjon om brukere – inkludert mikrofonlyd, innhold i tekstmeldinger og Blutooth-posisjon. Zuckerberg har blant annet vitnet for den den amerikanske kongressen om at Facebook selv ikke var klar over sikkerhetshullet.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS HUFFINGTON POST (25/05/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Selskapet Six4Three saksøker Facebook for å utnytte smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica.

Netflix mer verdt enn Disney

Netflix har gått forbi Disney på listen over USAs medieselskaper med størst børsverdi. Netflix’ børsverdi har økt med 70 prosent siden januar i år. En av årsakene er den nylig inngåtte avtalen om samarbeid med Barack og Michelle Obamas produksjonsselskap Higher Ground Production. Netflix har annonsert at strømmetjenesten framover vil satse mer på «hverdags-TV» (DN+) i form av reality-serier, talkshow, dokumentarer og konkurranser. Dermed skjerper Netflix konkurransen med TV-kanalene ytterligere.

LES MER HOS GUARDIAN (25/05/2018)

Amedia og Aller Media med endelig avtale om innlogging

Avtalen mellom Aller Media og Amedia om bruk av innloggingstjenesten aID er nå endelig. Det betyr at samtlige av Aller Medias publikasjoner – med Dagbladet i spissen – vil kunne ta i bruk aID. Ifølge Dag Sørsdahl i Aller Media har det vært viktig for mediekonsernet å delta i et bredt samarbeid om innlogging og datainnsamling. Begge konsernene samarbeider med Google om annonseteknologi, og et felles innloggingssystem vil føre til større innsamling av brukerdata og mer målrettede reklamer.

LES MER HOS KAMPANJE (25/05/2018)

Trumps Twitter-blokkering ulovlig

En føderal domstol i New York slår fast at president Trump brøt grunnloven da han blokkerte kritiske følgere på Twitter. Blokkeringen gjorde at kritikerne hverken kunne se, dele eller svare på Trumps meldinger, noe som er et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

Foto: Gage Skidmore cba

President Trump brøt grunnloven da han blokkerte sine kritikere på Twitter.

Politiske skandaler i mediene tredoblet

Antall politiske skandaler i nordiske medier er tredoblet siden årtusenskiftet, viser en kartlegging gjennomført av medieforsker Sigurd Allern i samarbeid med tre nordiske kolleger. Forklaringen ligger i at skandaler selger, mener Allern. Samtidig er det klare forskjeller mellom de nordiske landene: Det er langt flere sexskandaler, inkludert metoo-saker, i norske og svenske medier enn i danske og finske.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/05/2018)

Ulikt syn på journalistikken i Norge og Sverige

En undersøkelse Stiftelsen Tinius har gjennomført i Sverige og Norge viser at nordmenn mener journalistikk er mindre viktig for demokratiet og samfunnet sammenlignet med svenskene. Syv av ti svensker mener journalistikken er viktig for et velfungerende demokrati, mot 47 prosent av nordmenn. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, er nordmenn mer opptatt av de lokale og nasjonale nyhetene, mens svenskene trekker frem utenrikssaker som de viktigste sakene.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

NRK-streiken avsluttet

Etter ni dagers streik, kom partene i NRK-konflikten til enighet onsdag kveld. Alle NRK-ansatte får nå en en lønnsøkning på 2,8 prosent — 0,2 prosentpoeng mer enn før streiken startet. I tillegg økes minstelønnssatsene med 20 970 kroner. Ifølge Richard Aune, leder i NRKs Journalistlag, har de ansatte nå blitt forsikret at NRK skal gi alle journalister riktig kompetanse for å gjøre jobben sin i framtiden.

LES MER HOS MEDIER24 (24/05/2018)

Noen forfattere finner en spesiell glede i utfordringen ved dette korte formatet. De tiltrekkes også av de enorme spredningsmulighetene – for det å gå rundt med vår egen telefon-datamaskin er snart like selvfølgelig som å gå med buksene på.

De amerikanske studentene Alexander Aciman og Emmett Rensin ga allerede i 2009 ut boka Twitterature: The World’s Greatest Books Retold Through Twitter. Her blir 80 litterære klassikere «gjenfortalt», kuttet opp i twittermeldinger og tilsatt en stor dose humor. Dantes Guddommelige komedie begynner som kjent med at vandreren midtveis i livet har gått seg vill i en skog, som i Twitterature gjengis med meldingen «I am having a midlife crisis. Lost in the woods. Should have brought my iPhone.»

Foto: Uncalno Tecno (remix fra Greyerbaby) cb

På Twitter blir haiku til twaiku, skriver artikkelforfatteren.

Hvert verk, enten det er Kong Oidipus eller Harry Potter-bøkene, får tildelt opptil 20 meldinger. Noen oppfattet studentenes kort-kort-versjoner som majestetsfornærmelser mot kanonlitteraturen, men verkene ble aktualisert for homo zappiens-generasjonen. I Twitterature hagler det med akronymer, slang og typiske twitterforkortelser, og anmeldere klaget dessuten over vulgært språk. Dette minner om newzealenderen Richard Curtis’ nedkortede Hamlet-versjon, kalt The Skinhead Hamlet (gjenferdet: «He poured fucking poison in my fucking ear!»).

Twitter egner seg godt til haikudikt, som i dette digitale formatet kalles twaiku. Aforismer er også velegnet, av typen «In the absence of predators, the species invented marriage, which its members could then pride themselves on surviving, year after year» (Dawn Corrigan). Den New York-baserte litteraturkritikeren Sam Anderson har brukt Twitter til å dele den beste setningen han leser hver dag, uavhengig av hvor han har lest den (i ett tilfelle fra emballasjen til en spade). Noen ekstra slående aforismer ble samlet i Nick Douglas’ Twitter Wit: Brilliance in 140 Characters or Less.

Formidling er også en mulighet: I 2015 ga amerikanerne Mitch Benn og John Holmes ut The Twitter History of the World, med twittermeldinger om 75 historiske øyeblikk. For det ligger en spesiell fascinasjon i å destillere fram det super-korte som uttrykker det mega-store.

I likhet med forfatterne i det kjente Oulipo-kollektivet, blir twitterdikternes evne til å takle formelle begrensninger og skranker oppfattet som forutsetninger for å skape mesterverk. Nå kan dikterne skape for eksempel en 140-tegn-historie som blir stående i litteraturhistorien, og twaikus som går viralt. Det åpner seg rom for eksperimentering og nye sjangrer. Selve mediet innbyr til rask takt og instant-publisering av tekster som kan leses mellom to buss-stopp.

Lengre tekster kan deles opp og dermed få et økt spenningselement med sine cliffhangere, en kjent strategi i føljetonger på Dickens’ og Dumas’ tid.

Den britiske forfatteren David Mitchell, kjent for romanen Cloud Atlas, delte historien The Right Sort (2014) opp for distribusjon på Twitter. Leserne ble advart om teksten: «Alert the metafictional authorities».

Den amerikanske forfatteren Jennifer Egan sendte i løpet av ti kvelder i 2012 ut twitterhistorien Black Box. I løpet av en sen kveldstime hver av de ti dagene ble det sendt ut én melding i minuttet, med det som til sammen ble en lang science fiction-historie. Egan hadde ferdigskrevet historien i løpet av et år i forveien, og innholdet i hver melding var svært nøye planlagt. Så nøye at det ikke helt føyde seg etter det spontane og hurtige som de fleste forbinder med twittermeldinger. Men litteratur skapes sjelden for å leses skjødesløst. Det er noe latterlig ved ønsket om å ta snarveier med kunst. Woody Allen fleipet en gang med det: «I took a speed reading course and was able to read War and Peace in twenty minutes. It involves Russia.»

Å oppdage en fortelling via Twitter, kan gi lyst til å kjøpe fortellingen når den publiseres som (e-)bok. Mye forfatter-tvitring fungerer først og fremst som promotering. Meldingene blir paratekster som omgir forfatterens verk, som små porter inn i forfatterskapet. En ukjent skribent kan drømme om mikrobloggen som en katapult til berømmelse. Og etablerte forfattere som kjeder seg på toget, sender gjerne ut noe til sine fans. Stephen King og andre kjendisforfattere har prøvd tvitring for å «henge med i sin tid». Paulo Coelho har sendt tusenvis av twittermeldinger og hatt over 8 millioner følgere. Det spesielle her er at forfatteren kan få kontakt med sine lesere på en ny måte. Det er lett å gi respons for oss lesere, tilbake og til hverandre. Historiene som fortelles kan dessuten løpe gjennom ulike medier og bli til det den amerikanske medieforskeren Henry Jenkins kaller transmediale historier, som fortsetter gjennom ulike plattformer (f.eks. på tvers av bok, nettsider, twittermeldinger og youtube-videoer). Verkene ekspanderer. Fan fiction har blitt vanlig på Twitter også, slik at verkene får forlengede liv.

Den danske journalisten Knud Brix ga i år ut diktsamlingen Natfolden. Han skriver om danske politikeres maktbegjær og eskapader. Statsminister Lars Løkke Rasmussen leste den – uten å bli sjokkert slik mange andre i det politiske miljøet ble – og svarte med å skrive et dikt som han sendte som et par twittermeldinger:

Tillykke @KnudBrixTV2. Tillykke med digtsamlingen og tak for daglig inspiration. #dkpol pic.twitter.com/z2tdE244E6

— Lars Løkke Rasmussen (@larsloekke) May 10, 2017

Nye vrier på tekster florerer, som når hovedpersonen i en fortelling får sin egen konto. Det har blitt ført twitterkonversasjoner mellom forfatter, fiktiv hovedperson og lesere. David Mitchell takket på vegne av hovedpersonen i sin historie fordi hans «quest for a warm sweater was aided by useful links supplied by helpful readers». Og det er gjennomført skriveprosjekter der lesere får dikte med. Neil Gaiman ledet an med den BBC-initierte historien Hearts, Keys and Puppetry, der 129 tvitrere bidro. Her ble historien til med stor spontanitet, i en sekvens av nå-øyeblikk. Meldingene kan ha linker til avissider, videoer og annet i verden der utenfor fortellingen, og overskride de tradisjonelle bøkenes grenser.

Teksttyper oppstår og transformeres, og tilhører sosiale fellesskap på særegne måter. Twitter er skapt som et sosialt medium, og inngår dermed i interaksjons- og delekulturen på nettet. Kanskje hadde Jonathan Franzen litt rett da han kalte Twitter «the ultimate irresponsible medium». Eller kanskje nettopp ikke. Det ligner snarere hverdagens umiddelbare, sosiale replikkveksling, som vel ingen vil si at vi kan klare oss uten.

Det er noe underlig med bildet av presidentens møte med paven. Den smilende Trump står i skarp kontrast til paven, som for én gangs skyld ikke ser særlig fornøyd ut. Melania og Ivanka Trump ser heller ikke bekvemme ut der de står — side om side med presidenten, med paven på god avstand. Selv om det ikke er mer enn én armbreddes mellomrom mellom Donald Trump og paven, kan man få inntrykk av at det er en avgrunn mellom dem. Pavens hvite drakt, og familien Trumps sorte bekledning fremhever ytterligere kontrasten mellom de to partene.

Oppstillingen sender tankene til en krysning av klamme feriebilder og kjendisfotografi. Det ser ut som presidenten er glitrende fornøyd med å ha dratt med seg familien inn i Vatikanet for å bli avbildet sammen med paven — noe verken paven eller resten av familien syns noe særlig om.

Fotomontasje fra Twitter-bruker @janellefine

Bildet ble raskt en internettsensasjon. Raskt etter publisering dukket redigerte versjoner opp på humorsider og i Twitter-meldinger. Disse fungerer som en form for visuell kommentar til det opprinnelige bildet. Det mest slående ved bildet gjentas, overdrives, og forsterkes.

I de redigerte versjonene av presidentfamiliens pavemøte, er det ofte det arrangerte ved bildet som løftes frem. I tillegg er det mange som spiller på det dramatiske og symboltunge i plassering og klesdrakt. Ikke få har tenkt på grøss og gru. Et populært grep er å plassere ulike karakterer fra skrekkfilmer inn i bildet. Blant annet ble gutten fra The Omen, jentene fra The Shining, nonnen fra The Conjuring 2 og jenta fra The Ring, limt inn i bildet. Bildene ble så postet på Twitter, sammen med teksten «I photoshopped [this character] into this pic and it isn’t even weird».

Men det er en forskjell. Løsningen Vox Publicas deleknapper er basert på, utviklet av det tyske teknologimagasinet c’t, ivaretar nemlig personvernet ditt på en måte vanlige deleknapper ikke gjør.

Lekker data

Når du besøker en nettside med en av de vanligst brukte deleknappene, overføres informasjon om din IP-adresse og nettatferd til Facebook, Twitter og andre sosiale medietjenester, og det også uten at du benytter deg av deleknappen. Overvåkingen av nettbruken foregår i bakgrunnen. “Bak” deleknappene er kode som stammer direkte fra Facebook & co. Du behøver heller ikke være logget inn på en tjeneste, si Facebook, for at dette skal skje. Ja, du behøver ikke være bruker av tjenesten i det hele tatt. Facebook lagrer dataene uansett, og bruker dem til f.eks. å tilby annonser som er tilpasset dine interesser (så godt de klarer – dette lykkes som kjent ikke bestandig).

Er du innlogget på Facebook i samme nettleser, er du enda mer gjennomsiktig. Da avstemmes også dataene med det Facebook ellers vet om deg via kontoen din hos dem.

En viktig grunn til at nettsider benytter seg av disse knappene, er at de kan vise informasjon om antall ganger artikkelen har blitt delt. Dette lar seg ikke gjøre uten at knappene kobler seg opp mot deletjenestenes systemer. Dersom nettstedet kun bruker vanlige html-lenker i deleknappene vil ikke noe data lekkes til deletjenestene før en knapp trykkes på, men knappene vil heller ikke vise antall delinger. Dette er en løsning Datatilsynet bruker på sine nettsider.

“Shariff” bedrer personvernet

En tysk domstol avgjorde tidligere i år at bruk av Facebooks “liker”-knapp på nettsteder utgjør et brudd på personvernbestemmelsene. Hvis den skulle vært tillatt, måtte brukeren eksplisitt godkjenne dataoverføringen på hver nettside før den finner sted. En portal for tyske nettbutikker anbefaler sine medlemmer at man enten dropper “liker”-knappen helt, eller bruker “Shariff”, alternativet fra c’t som du ser i aksjon på denne siden.

“Shariff” fungerer i korthet slik: Selve knappene er i utgangspunktet vanlige html-lenker. Når du går inn på en Vox Publica-artikkel, overføres ingen data til Facebook & co. Det Shariff gjør i tillegg til dette er å la nettstedet selv kontakte systemene til deletjenestene for å vise antall delinger. Dermed vil det ikke være noe kode som kjører i brukernes nettlesere som kontakter deletjenestene før en bruker faktisk trykker på en av deleknappene.

Shariff har fått stor utbredelse i Tyskland, der tusener av nettsteder har tatt det i bruk.

Koden er gjort tilgjengelig på Github med en fri lisens.

Vi har tatt en snarvei og integrert Shariff ved hjelp av en programutvidelse for WordPress.

Men trengs knappene i det hele tatt?

Åtte av ti nordmenn synes det er ubehagelig at nettaktører samler data om oss på nettet for at vi skal bli servert tilpasset reklame, ifølge en undersøkelse Datatilsynet og Teknologirådet presenterte tidligere i år.

Altså skulle vi tro at tiltak som Shariff hilses velkommen av mange.

En annen løsning er naturligvis å kutte ut knappene helt. Ida Jackson i konsulentselskapet Netlife mener for eksempel at vi ikke trenger dem. Det er andre måter å dele innhold på enn via knappene, og hvor mange nettsted-eiere har egentlig undersøkt hvor ofte brukerne faktisk benytter seg av deleknappene?

Selv om ikke alle nettsteder kvitter seg med lekkende deleknapper, finnes det fortsatt muligheter for forbrukere å beskytte seg. Leverandørene av internettreklame har gått sammen om å lage siden www.youronlinechoices.com. Den gir deg en oversikt over hvilke cookies som er installert i nettleseren din som samler inn data for reklametilbyderne. Her kan du selv bestemme hvilken informasjon du vil dele.

Mange aktører samler data om oss på mange ulike måter. Både brukere og nettsted-eiere må bli mer bevisst om hvordan det skjer, med hvilket formål og til hvilken nytte. Deleknappene er i hvert fall et sted å starte bevisstgjøringsprosessen.