Fire journaliststudenter ved Universitetet i Bergen har nå tatt Isungset og presseforskerne på ordet og formulert en Vær Dristig-plakat. Men hva vil det si for en journalist å være dristig?

– Det handler om å gå mot strømmen, og ikke bare godta alt som er opplest og vedtatt, sier Paul André Sommerfeldt.

– Man blir lett sittende fast i rutinene. Man må tørre å komme litt ut av sin egen komfortsone, sier Katrine Nordanger Mjelde.

Vær Varsom-plakaten fokuserer mest på overtramp, og ikke på unnlatelser. Dermed ivaretar den bare en del av etikken. Ingen felles for å ikke oppfylle samfunnsoppdraget. I boken «Etikk for journalister» skriver Svein Brurås at unnlatelsessynden trolig er pressens største synd. For eksempel uttalte Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle i fjor at den «største unnlatelsessynden for norsk presse er at vi på 80- og 90-tallet var så redd for rasisme at vi unnlot å ta opp det problematiske.»

– Vi mener ikke å være dristig for å bryte Vær Varsom-plakaten. De to plakatene skal eksistere sammen, sier Johanna Magdalena Husebye.

– Dristig er ikke det samme som å være hensynsløs og uredelig, legger Robert Nedrejord til.

De fire journaliststudentene har alle noen få års erfaring fra sommerjobber, vikariater og deltidsjobber i ulike medieredaksjoner.

– Vi kjenner oss litt igjen i beskrivelsene av det som vi selv kritiserer. Vi blir gjerne kastet inn i rutinene når vi er ferske, og tør ikke å utfordre. Så vi tenkte det som en utfordring til oss selv. Vi ønsker å være så gode journalister som mulig, sier Johanna Husebye.

De har formulert journalistikkens Vær Dristig-plakat. Fra venstre: Johanna Magdalena Husebye, Paul André Sommerfeldt, Robert Nedrejord, Katrine Nordanger Mjelde. Foto: Julie Helene Günther

Til kilden

Mer konkret knyttes dristighet til arbeid med kilder og opp mot egen redaksjon. For eksempel handler det om å variere kildebruken.

– Vi blir ofte henvist videre til den som pleier å uttale seg. Men vi vil heller snakke med de som sitter nærmest saken, selv om de ikke er like medievante. Det er jo en svakhet om man slutter å søke etter kilder, sier Johanna Husebye.

– Vi tenker også på å få med grupper som vi ser lite av, for eksempel flyktninger og innvandrergrupper, sier Paul André Sommerfeldt.

Kildene styrer

En beslektet utfordring er å være kritisk til informasjon som kommer fra de medieerfarne kildene. Om kildene forsøker å manipulere saken, så kan det tas med i dekningen.

– Vi må ikke godta svar som ikke handler om saken. Om de roter seg bort i grøten, så kan vi sitere dem korrekt på det. Da er vi åpne med publikum om at det er sånn det fungerer, sier Katrine Mjelde.

Noen kilder kommer også med en fiks ferdig vinkling som de ønsker at journalisten skal fokusere på.

– Men du skal skrive om det som er mest interessant for samfunnet. Kulturministerens folk vil gjerne at du skal skrive om at kulturministeren besøker TV 2, men for samfunnet så er TV 2s rolle som allmennkringkaster mer interessant, sier Robert Nedrejord.

Kildenes mellomledd og sosiale medier

Mange av de etablerte kildene ønsker kun å gi svar via en informasjonsrådgiver eller lignende mellomledd. Hva gjør man da?

– Bruker andre kilder. Jeg sier ikke at det er enkelt, men vi har blitt litt vant til at det er sånn det gjøres. Vi kan utfordre oss litt på å ikke godta at det er sånn det fungerer, sier Johanna Husebye.

En annen utfordring er at flere foretrekker å bruke sosiale medier, fremfor å gå via en nyhetsredaksjon. Trond Giske, Kristian Tonning Riise og Ulf Leirstein brukte Facebook for å annonsere at de trakk seg fra sine verv. Sylvi Listhaug bruker sosiale medier aktivt, og en får iblant inntrykk av at det står mer i avisene om hva Donald Trump skriver på Twitter enn hva han gjør politisk.

– Man må prøve å unngå SoMe-støyen. Selv om det står mye om hva Trump skriver på Twitter, så er det også mange amerikanske journalister som skriver gode saker om amerikansk politikk, sier Robert Nedrejord.

Sosiale medier kan også være en kilde til gode saker.

– Da gjelder det å basere seg på flere kilder. Om politikere eller andre skriver noe på sosiale medier, så kan vi utfordre dem på det, og bruke det i det journalistiske arbeidet, sier Johanna Husebye.

– Det de skriver på sosiale medier er jo filtrert og er polert akkurat slik de vil det skal komme ut, så vi kan ta det derifra, legger Paul André Sommerfeldt til.

Gå mot strømmen

I fellessaker som får stor oppmerksomhet i mange mediekanaler samtidig, påpeker de at en må være ekstra kritisk til informasjon fra andre redaksjoner eller nyhetsbyråer du ikke selv har gjennomgått.

– En byråsak som mange aviser har plukket opp, kan ha feil og mangler som bare blir brakt videre. Men noen aviser er flinke til å stoppe opp litt og tenke over om det er noe de har gått glipp av, og sjekke opplysningene. Det er også et varsomhetsmoment; man skal ikke ukritisk viderebringe saker fra andre mediekanaler, sier Robert Nedrejord.

Å gå mot strømmen innebærer også å ikke unnlate å skrive om det vonde. For eksempel slik at selvmord ikke blir underkommunisert som den vanligste dødsårsaken blant unge voksne.

– Det er også en del av virkeligheten. Ved ikke å omtale det, bidrar vi til å dekke over en del av virkeligheten, sier Johanna Husebye.

Midlertidig dristighet

I en nyhetsredaksjon preget av tidspress, konstant deadline og presset økonomi går de inn for at journalistene skal legge bort saker som ikke har nyhetsverdi, be om mer tid til research på viktige saker, og si ifra internt og offentlig om feil og mangler. Hvordan kan en vikar eller en frilanser stille slike krav til redaktøren sin?

– Vil de ikke ha god journalistikk, da? Det er så klart ikke lett å stille sånne krav når man er deltidsansatt, men noen må jo si det. Vi skal jo si ja til redaktøren, men vi kan også si «ja, men skal vi ikke bruke litt mer tid på saken, vinkle det på en annen måte», sier Johanna Husebye.

– Det lett å tenke at man bare er vikar, så da er det bare å skrive kjappe ting og få det ut. Men vi må ha noen idealer som ligger der, selv om vi ikke klarer å følge dem bestandig, sier Paul André Sommerfeldt.

***

Utfordring til norsk presse

1.1 Dristig journalistikk

Gjennom Vær Varsom-plakaten har pressen etablert veiledende prinsipper og føringer for sitt etiske virke. Å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, bidra til økt ytringsfrihet og informasjon er i kjernen av vårt samfunnsoppdrag. Denne plakaten vil utfordre til en mer dristig journalistikk i norsk presse. Å være dristig innebærer å løfte journalistikken ved å være utfordrende, utradisjonell og modig i metodebruk, innhold, kildevalg, og presentasjon.

1.2 Hvorfor nå?

Pressen har flere utfordringer, men tidspress og økonomi er blant dem som setter størst demper på journalisters dristighet. Vær Dristig-plakaten skal fremme journalisters kreativitet og ønske om å utfordre og teste grensene til tross for dette. I gode og dårlige tider er dristighet en del av pressens samfunnsrolle.

1.3 Nye briller

Vær Dristig-plakaten er utformet av unge journalister som har har tro på at våre meninger er verdifulle. Til tross for få år i bransjen er vi styrket av vår evne til å se og påvirke journalistikken på en nyskapende måte.

Kildenettverk

2.1 Stift usannsynlige bekjentskap

Kildenettverket er et sterkt våpen i ditt journalistiske arsenal. Unngå å bruke de samme kildene gang på gang; ofte kan den siste du ønsker å snakke med være den beste til å skaffe deg nye perspektiver, informasjon og innsikt om samfunnet. Vær spesielt bevisst på å slippe til kilder som ikke er medievante fra før.

2.2 Ikke la blålyset blende

Våg å stille kritiske spørsmål til nødetater som politi og brannvesen. Vær på vakt for informasjon som kommer unaturlig sent i forbindelse med ulykker, branner, voldsepisoder og andre dramatiske hendelser.

2.3 Stå opp mot staten

Ikke gi deg om du får avslag på innsyn, ta kampen! Press forvaltningen i spørsmål som omhandler hva du som journalist og borger har rett på å vite og publisere. Det handler ikke bare om den enkelte saken, men også å få definert hva andre kan få vite etter deg.

2.4 Ikke la deg styre

Vær mer kritisk til informasjon som kommer fra medievante kilder. Vær bevisst på manipulasjonsteknikker, gi mindre rom for generelle svar, eller andre forsøk på å styre det journalistiske meningsinnholdet.

2.5 Mellomledd er noe herk

Krev svar direkte fra personen som sitter på kunnskapen du trenger. Om informasjonen passerer gjennom flere ledd, fremhev dette i journalistikken din.

I redaksjonen

3.1 Se deg selv i speilet

Sett et kritisk søkelys både på deg selv og egen bransje, tør å si ifra om feil og mangler internt og i offentligheten. Vær med på å skape en ærlig kultur om pressens eksistensgrunnlag, hvordan vi fungerer og hvorfor vi gjør det vi gjør.

3.2 Krev tid – og gi tid

Mange saker publiseres uten å ha blitt ferdig bearbeidet og uten å oppfylle alle pressens kriterier for kvalitet. Motarbeid det konstante tidspresset ved å kreve mer tid fra ledelsen på saker der du kjenner at det er behov. Som redaktør, tør å satse på store prosjekter, selv om resultatet ikke er gitt.

3.3 Gjør det du ikke kan – bli ekspert

Våg å jobbe med felt du ikke kan noe om fra før. Alle journalister møter på saker og temaer de har liten kunnskap om. Vær ærlig om eget utgangspunkt gjennom hele arbeidsprosessen. Tør å stille «dumme» spørsmål, om du ikke gjør det blir du i alle fall ikke særlig smartere.

3.4 Gå mot strømmen

Hold hodet kaldt. Ikke ta den etablerte sannheten for gitt. Vær ekstra kritisk til informasjon fra andre redaksjoner eller nyhetsbyråer som du selv ikke har gjennomgått, også når dette kan gjøre deg upopulær i eller utenfor redaksjonen.

3.5 Oppsøk fare

Våg å sette deg selv i ukomfortable, ubehagelige og farlige situasjoner. Det er pressens ansvar å oppsøke og omtale samfunnsområder hvor vi ikke er ønsket og motarbeides, selv om disse utgjør en fare for liv og helse.

3.6 Bryt tabuene

Omtale av selvmord har gjennomgått en drastisk oppmykning de siste årene, men det finnes ennå mange tabubelagte tema som journalister vegrer seg for å skrive om. Våg å ta tak i det som er vondt, det som er skjult og det flertallet ikke vil snakke om.

3.7 Ikke lag søppeljournalistikk

Den enkelte medarbeider bør ha frihet og mot til å legge bort saker som har mistet sin nyhetsverdi, og kun har som funksjon å fylle avisen eller sendingen. Si ifra for å heve den journalistiske kvaliteten.

Dristighet er en dyd – Ikke vær feig og forsiktig

Vær Dristig-plakaten