Spår at flere journalister mister jobben

Kombinasjonen av det utfordrende annonsemarkedet i mediebransjen og omfattende strukturelle endringer i mediehusene kan føre til en stor bølge av nedbemanning av journalister verden over i 2019. Det kommer frem av Reuters Institutes rapport om trender innen journalistikk, medier og teknologi. I tillegg til å true arbeidsplassene vil nedbemanning og dårlig økonomi trolig svekke mediehusenes rolle som vaktbikkje.

LES MER HOS PRESS GAZETTE (16/01/2019) 

Facebook med støtte til journalistikk

Facebook skal gi 300 millioner dollar, fordelt på tre år, i støtte til tiltak innenfor lokal journalistikk. Omsetningen til Facebook i 2017 lå på mer enn 40 milliarder dollar, med et overskudd på 16 milliarder. Inntektene i 2018 ligger an til å bli langt høyere. Støtten blir sett i sammenheng med selskapets behov for å forbedre ryktet sitt etter alle skandalene den siste tiden.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS CNN (16/01/2019)

Har tro på selvpublisering

Forlegger Arve Juritzen og forfatter Arne Berggren er blant dem som investerer i selvpublisering for forfattere. Pengene Juritzen fikk for salget av Juritzen forlag til Strawberry Publishing går til selvpubliseringsforlaget Kolofon. Berggren på sin side blir styremedlem i selvpubliseringstjenesten Boldbooks. Juritzen tror flere vil velge å selv utgi bøkene sine, og han mener det blir stadig vanskeligere for forfattere å bli antatt på de tradisjonelle forlagene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/01/2019)

TV mister reklameomsetning

For første gang siden mediebyråene begynte å publisere egen statistikk over reklameomsetningen, synker TV-kanalenes andel av reklamekaken. Omsetningen på Internett fortsetter å vokse, og spesielt sosiale medier og nettvideo øker stort. Aviser og blader på papir fortsetter nedgangen, men fallet for dagsaviser bremser litt. Også radio mistet reklameinntekter i fjor, mens kino igjen gjør det bra. Totalomsetningen vokser bare med 0,3 prosent, noe som er en reell nedgang når en tar hensyn til prisvekst. Tallene omfatter ikke hele reklameomsetningen. Bare reklamekjøp som går via de større mediebyråene er med, og det utgjør omtrent halvparten av totale omsetningen som en finner i IRMs tall.

LES MER HOS KAMPANJE (15/01/2019)

Færre brudd på Vær varsom-plakaten

Til tross for at Pressens Faglige Utvalg mottok flere klager i 2018 enn 2017 – 493 mot 417 –, endte færre av klagene med brudd. I fjor var det TV 2 som ble felt flest ganger, med tre brudd og to tilfeller av kritikk. Totalt ble flest felt for brudd på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten som handler om kontroll av opplysninger og kildebredde. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/01/2019)

Flimmer Film er konkurs

Film- og produksjonsselskapet Flimmer Film, som blant annet står bak TV 2‑programmet Fjorden Cowboys, er begjært konkurs. Selskapet ble stiftet i 2000, og har 12 ansatte. Fra 2015 til 2017 falt omsetningen fra 21 millioner kroner til 13,5 millioner. Hybridbyrået Maverix og Media Bergen har hatt aksjemajoriteten siden august. 

LES MER HOS KAMPANJE (15/01/2019)

Dagbladet på kanten av stupet før eierskiftet i 2013

Før Aller overtok Dagbladet i 2013, var den økonomiske situasjonen i avisen alvorlig. Daværende eier Berner Gruppen sto i fare for ikke å kunne innfri DNBs krav om driftsresultat, og banken presset indirekte på for enda større kutt og nedbemanninger. Dette kommer frem av boken «Alltid foran skjermen», som utgis i forbindelse med avisens 150-årsjubileum. I 2012 møttes ledere fra Aller og Dagbladet under festlige lag, og februar året etter la Aller inn et bud indikativt på 280 millioner kroner. Det kom overraskende på de fleste.

LES MER HOS KAMPANJE (14/01/2019)

Adresseavisen med boligrobot

Adresseavisen har lansert sin første journalistrobot, som spesialiserer seg på boliginnhold. Roboten produserer saker om solgte boliger i Midt-Norge basert på tinglysninger den leser. Ifølge Adressas utviklingsredaktør, Christer Solbakk Johnsen, er boligsaker populært innhold for leserne.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/01/2019)

Staben i Radio 1 reduseres

Redaksjonen som jobber med Radio 1 er redusert med opptil åtte personer. Det er produksjonsselskapet Rubicon som har produsert morgensendingen «Morgen på Radio 1» for Bauer Media og Radio 1. Nedskaleringen skjer i forbindelse med en ny avtaleperiode mellom Rubicon og Bauer Media fra 2019. Radio 1 ble relansert i 2018 som en rendyrket DAB-kanal. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/01/2019)

Økokrim etterforsker bedrageri i Tidal

Økokrim bekrefter at de etterforsker fire anmeldelser av Tidal. Etterforskningen har som mål å enten bekrefte eller avkrefte mistanken om manipulerte avspillinger. Ifølge Dagens Næringslivs dokumentar Strømmekuppet skal det være snakk om minst 320 millioner falske avspillinger av blant andre Beyoncé og Kanye Wests låter. Etterforskningen har pågått siden i fjor høst, og saken etterforskes som databedrageri. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/01/2019)

Tror podkaster kan fornye kulturanmeldelsene

Aftenpostens podkast om TV-serier, Serieprat, har i løpet av to måneder nådd 100 000 lyttinger. Ifølge Cecilie Asker i Aftenposten er anmeldelser i podkastformat en måte å fornye kulturanmelderiet og nå ut til de yngre målgruppene på. I 2018 hadde Aftenposten til sammen 4,4 millioner lyttinger på sine podkaster, og podkastansvarlig Karoline Fossland tror tallet dobler seg i år.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

Norske ungdommer bruker mindre tid på Facebook

Tall fra Kantar Media viser at den daglige bruken av Facebook er på vei tilbake. I løpet av ett år har daglig bruk gått fra 79 til 74 prosent. Det er særlig ungdommer som bruker mindre tid på Facebook. Hele 43 prosent av de mellom 15 og 29 år sier at de bruker Facebook mindre enn for et år siden. 

LES MER HOS KAMPANJE (11/01/2019)

Lokalavisen Nordvestnytt legges ned

Lokalavisa for Aure og Smøla i Møre og Romsdal legges ned på grunn av dårlig økonomi. Avisen har vært i drift i 30 år. Nordvestnytt har de siste årene fått pressestøtte på 480 997 kroner.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

DN snur: Beholder kulturanmeldelsene

Da Dagens Næringsliv annonserte at de ville kutte i kulturanmeldelsene og si opp flere av sine faste anmeldere for å kutte kostnader, lot ikke reaksjonene vente på seg. Ifølge sjefredaktør Amund Djuve er det nettopp omfanget av og innholdet i mange av reaksjonene som har overbevist avisen om å omgjøre beslutningen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

Barn bruker tusener på spilleffekter

Skytespillet Fortnite omsatte i april spilleffekter for nesten 300 millioner dollar. Det er del av en ny spilltrend hvor tilgang til selve spillet er gratis, mens inntektene kommer fra ting man kan kjøpe i spillet eller som fysiske produkter tilknyttet spillet. Barnevakten, som er en forening som rådgir og informerer om barns medievaner, forteller at de har fått henvendelser om saker hvor barn har brukt ti til tyve tusen kroner uten at foreldrene har visst om det.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS THE VERGE
LES MER OM SELVE SPILLET (30/05/2018)

Aftenposten felt i PFU for kampdekning og dokumentarserie

Pressens faglige utvalg har felt Aftenposten for dekningen av omkampen mellom Norge og Brasil, som avisen selv arrangerer. Aftenposten ble felt på punkt 2.7 i Vær Varsom-plakaten, som handler om å opprettholde skillet mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Avisen ble også felt for sin dokumentar­serie Stuck, som er laget i samarbeid med bistands­organisasjonen Plan. PFU mente det var brudd på punkt 2.8, om sponsing av journalistikk.

LES MER HOS KAMPANJE (30/05/2018)

Skjermdump av dokumentarserien «Stuck».

Konflikt om FM-sendinger i Oslo

Flere lokalradioer fikk midlertidig lov til å fortsette sendingene i FM-nettet etter at DAB-nettet tok over i 2017. Unntaket er sendinger i de store byene. Årsaken er at private aktører var med og finansierte utbyggingen av DAB-nettet, og har stilt betingelser om at de ikke skal møte konkurranse fra FM i de mest lønnsomme områdene for radioreklame. P4 anklager nå Radio Metro for å sende ulovlig i Oslo-området, noe kanalen benekter.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/05/2018)

Aftenposten tillater nynorsk

Norges største avis åpner opp for nynorsk i enkelte tilfeller. Ifølge sjefredaktør Espen Egil Hansen er det umoderne med absolutte forbud i 2018. Oppmykningen av reglene innebærer blant annet at avisen ikke skal oversette innkjøpte saker eller kronikker skrevet på nynorsk til bokmål, og at medarbeidere i enkeltstående tilfeller kan benytte seg av nynorsk.

LES MER HOS MEDIER24 (29/05/2018)

TV 2 lanserer ny sportskanal

I august lanseres TV 2 en ny TV-kanal, TV 2 Sport, som i hovedsak skal tilby seerne fotball, sykkel og håndball. Den nye kanalen blir tilgjengelig via TV 2 Sumo og hos TV-distributørene. Ifølge kanaldirektør Trygve Rønningen er det foreløpig usikkert hva som skjer med den eksisterende TV 2 Sportskanalen.

LES MER HOS NETTAVISEN (29/05/2018)

Starter ny lokalradio på FM

Lokalradioselskapet Hedmarksradioene satser på lokalradio på FM-nettet i Gudbrandsdalen. Selskapet driver allerede lokalradio i Hedmark, og har nå fått ny konsesjon til å sende lokalradio i området fra Lillehammer til Sjoa. Å bygge ut lokale DAB-nett er dyrt, mens FM er langt rimeligere. Hedmarksradioene satser på at myndighetene vil la lokalradioene bruke FM-nettet også etter 2022, som er blitt satt som sluttpunktet for FM-sendinger i Norge.

LES MER HOS MEDIER24 (28/05/2018)

Nå kan Norge kreve inn avgift fra Netflix

EU-domstolen har gitt klarsignal til at alle land i EU og EØS kan velge å skattlegge Netflix og andre strømmetjenester. Netflix tapte nylig et EU-søksmål mot Tyskland, hvor domstolen slo fast at Tyskland er i sin fulle rett til å kreve 2,5 prosent av strømmeselskapenes omsetning uavhengig av hvor hovedkontoret er plassert. Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen ber nå den norske regjeringen vise handlekraft. Ifølge kulturminister Trine Skei Grande følger regjeringen prosessen nøye.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/05/2018)

Facebook beskyldt for bevisst brudd på personvern

Et amerikansk selskap saksøker Facebook for bevisst å ha utnyttet smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica. Selskapet Six4Three hevder å ha bevis for at Facebook bevisst brukte muligheten til å sanke inn persondata via Facebook-profilers venner og familie til å lokke utviklere til å lage apper knyttet til Facebooks plattform. Selskapet hevder også at dette var en strategi Zuckerberg selv sto i spissen for, og at formålet var å sikre Facebook mest mulig informasjon om brukere – inkludert mikrofonlyd, innhold i tekstmeldinger og Blutooth-posisjon. Zuckerberg har blant annet vitnet for den den amerikanske kongressen om at Facebook selv ikke var klar over sikkerhetshullet.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS HUFFINGTON POST (25/05/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Selskapet Six4Three saksøker Facebook for å utnytte smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica.

Netflix mer verdt enn Disney

Netflix har gått forbi Disney på listen over USAs medieselskaper med størst børsverdi. Netflix’ børsverdi har økt med 70 prosent siden januar i år. En av årsakene er den nylig inngåtte avtalen om samarbeid med Barack og Michelle Obamas produksjonsselskap Higher Ground Production. Netflix har annonsert at strømmetjenesten framover vil satse mer på «hverdags-TV» (DN+) i form av reality-serier, talkshow, dokumentarer og konkurranser. Dermed skjerper Netflix konkurransen med TV-kanalene ytterligere.

LES MER HOS GUARDIAN (25/05/2018)

Amedia og Aller Media med endelig avtale om innlogging

Avtalen mellom Aller Media og Amedia om bruk av innloggingstjenesten aID er nå endelig. Det betyr at samtlige av Aller Medias publikasjoner – med Dagbladet i spissen – vil kunne ta i bruk aID. Ifølge Dag Sørsdahl i Aller Media har det vært viktig for mediekonsernet å delta i et bredt samarbeid om innlogging og datainnsamling. Begge konsernene samarbeider med Google om annonseteknologi, og et felles innloggingssystem vil føre til større innsamling av brukerdata og mer målrettede reklamer.

LES MER HOS KAMPANJE (25/05/2018)

Trumps Twitter-blokkering ulovlig

En føderal domstol i New York slår fast at president Trump brøt grunnloven da han blokkerte kritiske følgere på Twitter. Blokkeringen gjorde at kritikerne hverken kunne se, dele eller svare på Trumps meldinger, noe som er et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

Foto: Gage Skidmore cba

President Trump brøt grunnloven da han blokkerte sine kritikere på Twitter.

Politiske skandaler i mediene tredoblet

Antall politiske skandaler i nordiske medier er tredoblet siden årtusenskiftet, viser en kartlegging gjennomført av medieforsker Sigurd Allern i samarbeid med tre nordiske kolleger. Forklaringen ligger i at skandaler selger, mener Allern. Samtidig er det klare forskjeller mellom de nordiske landene: Det er langt flere sexskandaler, inkludert metoo-saker, i norske og svenske medier enn i danske og finske.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/05/2018)

Ulikt syn på journalistikken i Norge og Sverige

En undersøkelse Stiftelsen Tinius har gjennomført i Sverige og Norge viser at nordmenn mener journalistikk er mindre viktig for demokratiet og samfunnet sammenlignet med svenskene. Syv av ti svensker mener journalistikken er viktig for et velfungerende demokrati, mot 47 prosent av nordmenn. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, er nordmenn mer opptatt av de lokale og nasjonale nyhetene, mens svenskene trekker frem utenrikssaker som de viktigste sakene.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

NRK-streiken avsluttet

Etter ni dagers streik, kom partene i NRK-konflikten til enighet onsdag kveld. Alle NRK-ansatte får nå en en lønnsøkning på 2,8 prosent — 0,2 prosentpoeng mer enn før streiken startet. I tillegg økes minstelønnssatsene med 20 970 kroner. Ifølge Richard Aune, leder i NRKs Journalistlag, har de ansatte nå blitt forsikret at NRK skal gi alle journalister riktig kompetanse for å gjøre jobben sin i framtiden.

LES MER HOS MEDIER24 (24/05/2018)

Fire journaliststudenter ved Universitetet i Bergen har nå tatt Isungset og presseforskerne på ordet og formulert en Vær Dristig-plakat. Men hva vil det si for en journalist å være dristig?

– Det handler om å gå mot strømmen, og ikke bare godta alt som er opplest og vedtatt, sier Paul André Sommerfeldt.

– Man blir lett sittende fast i rutinene. Man må tørre å komme litt ut av sin egen komfortsone, sier Katrine Nordanger Mjelde.

Vær Varsom-plakaten fokuserer mest på overtramp, og ikke på unnlatelser. Dermed ivaretar den bare en del av etikken. Ingen felles for å ikke oppfylle samfunnsoppdraget. I boken «Etikk for journalister» skriver Svein Brurås at unnlatelsessynden trolig er pressens største synd. For eksempel uttalte Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle i fjor at den «største unnlatelsessynden for norsk presse er at vi på 80- og 90-tallet var så redd for rasisme at vi unnlot å ta opp det problematiske.»

– Vi mener ikke å være dristig for å bryte Vær Varsom-plakaten. De to plakatene skal eksistere sammen, sier Johanna Magdalena Husebye.

– Dristig er ikke det samme som å være hensynsløs og uredelig, legger Robert Nedrejord til.

De fire journaliststudentene har alle noen få års erfaring fra sommerjobber, vikariater og deltidsjobber i ulike medieredaksjoner.

– Vi kjenner oss litt igjen i beskrivelsene av det som vi selv kritiserer. Vi blir gjerne kastet inn i rutinene når vi er ferske, og tør ikke å utfordre. Så vi tenkte det som en utfordring til oss selv. Vi ønsker å være så gode journalister som mulig, sier Johanna Husebye.

De har formulert journalistikkens Vær Dristig-plakat. Fra venstre: Johanna Magdalena Husebye, Paul André Sommerfeldt, Robert Nedrejord, Katrine Nordanger Mjelde. Foto: Julie Helene Günther

Til kilden

Mer konkret knyttes dristighet til arbeid med kilder og opp mot egen redaksjon. For eksempel handler det om å variere kildebruken.

– Vi blir ofte henvist videre til den som pleier å uttale seg. Men vi vil heller snakke med de som sitter nærmest saken, selv om de ikke er like medievante. Det er jo en svakhet om man slutter å søke etter kilder, sier Johanna Husebye.

– Vi tenker også på å få med grupper som vi ser lite av, for eksempel flyktninger og innvandrergrupper, sier Paul André Sommerfeldt.

Kildene styrer

En beslektet utfordring er å være kritisk til informasjon som kommer fra de medieerfarne kildene. Om kildene forsøker å manipulere saken, så kan det tas med i dekningen.

– Vi må ikke godta svar som ikke handler om saken. Om de roter seg bort i grøten, så kan vi sitere dem korrekt på det. Da er vi åpne med publikum om at det er sånn det fungerer, sier Katrine Mjelde.

Noen kilder kommer også med en fiks ferdig vinkling som de ønsker at journalisten skal fokusere på.

– Men du skal skrive om det som er mest interessant for samfunnet. Kulturministerens folk vil gjerne at du skal skrive om at kulturministeren besøker TV 2, men for samfunnet så er TV 2s rolle som allmennkringkaster mer interessant, sier Robert Nedrejord.

Kildenes mellomledd og sosiale medier

Mange av de etablerte kildene ønsker kun å gi svar via en informasjonsrådgiver eller lignende mellomledd. Hva gjør man da?

– Bruker andre kilder. Jeg sier ikke at det er enkelt, men vi har blitt litt vant til at det er sånn det gjøres. Vi kan utfordre oss litt på å ikke godta at det er sånn det fungerer, sier Johanna Husebye.

En annen utfordring er at flere foretrekker å bruke sosiale medier, fremfor å gå via en nyhetsredaksjon. Trond Giske, Kristian Tonning Riise og Ulf Leirstein brukte Facebook for å annonsere at de trakk seg fra sine verv. Sylvi Listhaug bruker sosiale medier aktivt, og en får iblant inntrykk av at det står mer i avisene om hva Donald Trump skriver på Twitter enn hva han gjør politisk.

– Man må prøve å unngå SoMe-støyen. Selv om det står mye om hva Trump skriver på Twitter, så er det også mange amerikanske journalister som skriver gode saker om amerikansk politikk, sier Robert Nedrejord.

Sosiale medier kan også være en kilde til gode saker.

– Da gjelder det å basere seg på flere kilder. Om politikere eller andre skriver noe på sosiale medier, så kan vi utfordre dem på det, og bruke det i det journalistiske arbeidet, sier Johanna Husebye.

– Det de skriver på sosiale medier er jo filtrert og er polert akkurat slik de vil det skal komme ut, så vi kan ta det derifra, legger Paul André Sommerfeldt til.

Gå mot strømmen

I fellessaker som får stor oppmerksomhet i mange mediekanaler samtidig, påpeker de at en må være ekstra kritisk til informasjon fra andre redaksjoner eller nyhetsbyråer du ikke selv har gjennomgått.

– En byråsak som mange aviser har plukket opp, kan ha feil og mangler som bare blir brakt videre. Men noen aviser er flinke til å stoppe opp litt og tenke over om det er noe de har gått glipp av, og sjekke opplysningene. Det er også et varsomhetsmoment; man skal ikke ukritisk viderebringe saker fra andre mediekanaler, sier Robert Nedrejord.

Å gå mot strømmen innebærer også å ikke unnlate å skrive om det vonde. For eksempel slik at selvmord ikke blir underkommunisert som den vanligste dødsårsaken blant unge voksne.

– Det er også en del av virkeligheten. Ved ikke å omtale det, bidrar vi til å dekke over en del av virkeligheten, sier Johanna Husebye.

Midlertidig dristighet

I en nyhetsredaksjon preget av tidspress, konstant deadline og presset økonomi går de inn for at journalistene skal legge bort saker som ikke har nyhetsverdi, be om mer tid til research på viktige saker, og si ifra internt og offentlig om feil og mangler. Hvordan kan en vikar eller en frilanser stille slike krav til redaktøren sin?

– Vil de ikke ha god journalistikk, da? Det er så klart ikke lett å stille sånne krav når man er deltidsansatt, men noen må jo si det. Vi skal jo si ja til redaktøren, men vi kan også si «ja, men skal vi ikke bruke litt mer tid på saken, vinkle det på en annen måte», sier Johanna Husebye.

– Det lett å tenke at man bare er vikar, så da er det bare å skrive kjappe ting og få det ut. Men vi må ha noen idealer som ligger der, selv om vi ikke klarer å følge dem bestandig, sier Paul André Sommerfeldt.

***

Utfordring til norsk presse

1.1 Dristig journalistikk

Gjennom Vær Varsom-plakaten har pressen etablert veiledende prinsipper og føringer for sitt etiske virke. Å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, bidra til økt ytringsfrihet og informasjon er i kjernen av vårt samfunnsoppdrag. Denne plakaten vil utfordre til en mer dristig journalistikk i norsk presse. Å være dristig innebærer å løfte journalistikken ved å være utfordrende, utradisjonell og modig i metodebruk, innhold, kildevalg, og presentasjon.

1.2 Hvorfor nå?

Pressen har flere utfordringer, men tidspress og økonomi er blant dem som setter størst demper på journalisters dristighet. Vær Dristig-plakaten skal fremme journalisters kreativitet og ønske om å utfordre og teste grensene til tross for dette. I gode og dårlige tider er dristighet en del av pressens samfunnsrolle.

1.3 Nye briller

Vær Dristig-plakaten er utformet av unge journalister som har har tro på at våre meninger er verdifulle. Til tross for få år i bransjen er vi styrket av vår evne til å se og påvirke journalistikken på en nyskapende måte.

Kildenettverk

2.1 Stift usannsynlige bekjentskap

Kildenettverket er et sterkt våpen i ditt journalistiske arsenal. Unngå å bruke de samme kildene gang på gang; ofte kan den siste du ønsker å snakke med være den beste til å skaffe deg nye perspektiver, informasjon og innsikt om samfunnet. Vær spesielt bevisst på å slippe til kilder som ikke er medievante fra før.

2.2 Ikke la blålyset blende

Våg å stille kritiske spørsmål til nødetater som politi og brannvesen. Vær på vakt for informasjon som kommer unaturlig sent i forbindelse med ulykker, branner, voldsepisoder og andre dramatiske hendelser.

2.3 Stå opp mot staten

Ikke gi deg om du får avslag på innsyn, ta kampen! Press forvaltningen i spørsmål som omhandler hva du som journalist og borger har rett på å vite og publisere. Det handler ikke bare om den enkelte saken, men også å få definert hva andre kan få vite etter deg.

2.4 Ikke la deg styre

Vær mer kritisk til informasjon som kommer fra medievante kilder. Vær bevisst på manipulasjonsteknikker, gi mindre rom for generelle svar, eller andre forsøk på å styre det journalistiske meningsinnholdet.

2.5 Mellomledd er noe herk

Krev svar direkte fra personen som sitter på kunnskapen du trenger. Om informasjonen passerer gjennom flere ledd, fremhev dette i journalistikken din.

I redaksjonen

3.1 Se deg selv i speilet

Sett et kritisk søkelys både på deg selv og egen bransje, tør å si ifra om feil og mangler internt og i offentligheten. Vær med på å skape en ærlig kultur om pressens eksistensgrunnlag, hvordan vi fungerer og hvorfor vi gjør det vi gjør.

3.2 Krev tid – og gi tid

Mange saker publiseres uten å ha blitt ferdig bearbeidet og uten å oppfylle alle pressens kriterier for kvalitet. Motarbeid det konstante tidspresset ved å kreve mer tid fra ledelsen på saker der du kjenner at det er behov. Som redaktør, tør å satse på store prosjekter, selv om resultatet ikke er gitt.

3.3 Gjør det du ikke kan – bli ekspert

Våg å jobbe med felt du ikke kan noe om fra før. Alle journalister møter på saker og temaer de har liten kunnskap om. Vær ærlig om eget utgangspunkt gjennom hele arbeidsprosessen. Tør å stille «dumme» spørsmål, om du ikke gjør det blir du i alle fall ikke særlig smartere.

3.4 Gå mot strømmen

Hold hodet kaldt. Ikke ta den etablerte sannheten for gitt. Vær ekstra kritisk til informasjon fra andre redaksjoner eller nyhetsbyråer som du selv ikke har gjennomgått, også når dette kan gjøre deg upopulær i eller utenfor redaksjonen.

3.5 Oppsøk fare

Våg å sette deg selv i ukomfortable, ubehagelige og farlige situasjoner. Det er pressens ansvar å oppsøke og omtale samfunnsområder hvor vi ikke er ønsket og motarbeides, selv om disse utgjør en fare for liv og helse.

3.6 Bryt tabuene

Omtale av selvmord har gjennomgått en drastisk oppmykning de siste årene, men det finnes ennå mange tabubelagte tema som journalister vegrer seg for å skrive om. Våg å ta tak i det som er vondt, det som er skjult og det flertallet ikke vil snakke om.

3.7 Ikke lag søppeljournalistikk

Den enkelte medarbeider bør ha frihet og mot til å legge bort saker som har mistet sin nyhetsverdi, og kun har som funksjon å fylle avisen eller sendingen. Si ifra for å heve den journalistiske kvaliteten.

Dristighet er en dyd – Ikke vær feig og forsiktig

Vær Dristig-plakaten