“Noen har en veldig klar mening om hvilket parti de kommer til å stemme på ved lokalvalget til høsten. Andre har ikke gjort seg opp noen mening enda. I hvilken grad er du sikker på hvilket parti du kommer til å ende opp med å stemme på?”

Svarskalaen gikk fra 0–10, der null var “helt sikker” og 10 var “helt usikker”. Så mange som 28 prosent — flere enn en av fire — var helt sikker på hva de skulle stemme i kommunevalget. Denne andelen av velgerne er bedre kjent som “grunnfjellet”; de som ikke lar noe rokke ved sitt partivalg.

I den andre enden av skalaen finner vi at nesten en av 10 er helt usikre på hvilket parti de skal stemme på. I størrelse er de vesentlig mindre enn grunnfjellet, men det er likevel mange nok velgere til å kunne spille en avgjørende rolle i sammensetningen av kommunestyrene rundt om i landet. Om vi tar med alle som er mer usikre enn sikre (altså som har svart en av verdiene fra 6–10), ser vi at en tredjedel av panelets respondenter er mer usikre enn sikre på hvilket parti de skal stemme på.

Det kan altså virke som at det er mange velgere å vinne underveis i valgkampen, og mye å kjempe for for partiene.

Studerer velgere under og etter valgkampen

Norsk medborgerpanel samarbeider med ledende valgforskere ved Institutt for samfunnsforskning og UNI Research Rokkansenteret med formål å kartlegge om og hvordan valgkampperioden påvirker velgernes holdninger og partipreferanser. Et utvalg av panelets deltakere skal svare på tre undersøkelser: Den første går nå i starten av valgkampen, den andre midt i valgkampen, og den tredje like etter valget. Ved å spørre de samme personene om igjen på flere ulike tidspunkt, får vi forhåpentlig verdifull innsikt i hvilke prosesser velgerne gjennomgår når de bestemmer seg for om de skal stemme, og i så fall for hvilket parti.

Ett av temaene vi ønsker å studere, er hvor mye den uttrykte usikkerheten hos velgerne lar seg redusere dersom vi legger til bakgrunnsinformasjon som tidligere partivalg og sosiale bakgrunnsvariabler. Ved å følge respondentene i valgkampen, kan vi også identifisere når de “tuner inn” på valget og tilegner seg relevant informasjon gjennom politiske debattprogrammer, meningsmålinger og liknende.

Norske regjeringer er intet unntak. De rødgrønne regjeringspartiene fikk smake på slitasjen for sine åtte år i regjering: Sosialistisk Venstreparti tapte blant annet over halvparten av sine velgere fra 2005 til 2013.

Den blå-blå regjeringen

Norsk medborgerpanel har fulgt et representativt utvalg av den norske befolkning siden høsten 2013. Hvert halvår blir de samme personene blant annet spurt om hvor tilfreds de er med regjeringen. Data fra panelet viser at heller ikke den blå-blå regjeringen slipper unna. Figuren under viser hvordan gjennomsnittlig «tilfredshet med regjeringen» begynner å vise samme trend. Hvis du trykker på bildet så kan du interaktivt undersøke forskjellen i tilfredshet mellom ulike velgergrupper.

Neste runde med spørsmål skal snart ut til panelet. Det blir spesielt interessant å se hvor mye den negative omtalen til regjeringen de siste par månedene har påvirket denne trenden. Hvis du er mer interessert i hvilke holdninger Norges befolkning har og hvordan de endrer seg over tid, kan du utforske Norsk medborgerpanel sine data interaktivt på prosjektets hjemmeside.

Denne gangen ser vi på partiene på venstresiden. Vi slår sammen alle stemmene til partiene på venstresiden som på ett eller annet tidspunkt har hatt én eller flere representanter på Stortinget. Det betyr at vi ser på de samlede stemmene til Norges kommunistiske parti, Rødt (inkl. RV), Sosialistisk Venstreparti (inkl SF), Arbeiderpartiet, og ja, Senterpartiet siden 2005.

Ta en titt på grafen under, som viser den samlede oppslutningen om disse partiene i stortingsvalgene fra 1945–2009, sammenlignet med kommunevalgene to år før. (Valgresultatene er hentet fra Bernt Aardal´s hjemmeside, og grafen er laget av meg.)

Likheten er slående. Vi ser at oppslutningen er noe lavere ved lokalvalgene og at denne situasjonen er rimelig stabil. Trenden for venstresiden er nedadgående, men den strategiske alliansen med Senterpartiet sikret nok stemmer til å kapre flertallet av stortingsmandatene i 2005. Begge tidsseriene er autokorrelerte, det vil si at veldig mye av oppslutningen for blokken ved et valg henger sammen med oppslutningen ved valget fire år tidligere. Dette er ikke uvanlig for tidsserier, og hvis man tenker etter er det heller ikke så rart at det er slik. Men om man tar med lokalvalgene i beregningen, så gjør de faktisk det forrige stortingsvalget irrelevant når man skal forutsi oppslutningen om det neste valget.

Her er den magiske formelen:

Oppslutning om venstresiden stortingsvalget 2013 = 5,42 + 0,93*venstresidens oppslutning i kommunevalget 2011.

Du trenger med andre ord bare å finne den samlede oppslutningen om partiene på venstresiden, gange det tallet med 0,93 og så legge til 5,42. Men om du stikker hodet fram og gir ditt stalltips til venner og familie, så gjør du det på eget ansvar!

For den spesielt interesserte: t‑verdien til den uavhengige variabelen er 8,34, N = 16 etter justeringer, justert R2 = 0,82, Standardfeilen til regresjonen 1,7, Durbin-Watson = 1,92.