Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)

Premier League håver inn

Det internasjonale salget av rettigheter til fotballigaen Premier League øker stadig. Selv om prisen for rettighetene i Storbritannia for 1919–2022 gikk ned, har inntektene fra det internasjonale salget steget med én milliard pund. Det betyr at samlet verdi for disse rettighetene nå ligger på rundt 100 millioner norske kroner.

LES MER HOS KAMPANJE (22/05/2019)

Lavt omdømme for VG etter Giske-saken

Kantar TNS’ årlige omdømmeundersøkelse viser det norske folks vurderinger av landets største virksomheter. Sammenlignet med året før har VG falt med elleve poeng, og det er kun to selskaper som har dårligere omdømme. Undersøkelsen pågikk i tiden da mediedekningen knyttet til VGs håndtering av Giske-saken var på sitt største. Sjefredaktør Gard Steiro er derfor ikke overrasket over resultatet.

LES MER HOS NETTAVISEN (22/05/2019)

Telia kutter 240 årsverk i Norge

Telia kutter ti prosent av årsverkene i Norge for å sikre effektiv drift og investeringer i årene som kommer. I 2018 kjøpte Telia Get for 21 milliarder kroner, som er et av de dyreste oppkjøpene i Norge.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/05/2019)

MBL og LLA vil redde avislevering

I forbindelse med kuttet i antall dager med postlevering, har regjeringen foreslått å bruke 225 millioner kroner på tiltak som skal sikre fortsatt levering av aviser i distriktene. Men MBL og LLA er ikke fornøyd med løsningen regjeringen foreslår, og vil ha utredet alternative løsninger som de mener kan sikre at flere abonnenter fortsatt får avisen sin.

LES MER HOS JOURNALISTEN
SE REGJERINGENS FORSLAG HER (21/05/2019)

Vil ha vurdert ytringsfriheten i Norge

Agenda-leder Trygve Svensson lanserte i januar ideen om en ny ytringsfrihetskommisjon. Bakgrunnen er framveksten av en ny offentlighet i sosiale medier og debattklimaet som ofte er preget av hatytringer – forhold som har endret betingelsene for ytringsfrihet sammenlignet med da Ytringsfrihetskommisjonen gjorde sitt arbeid i 1996–1999. Nå får ideen støtte både fra Torbjørn Røe Isaksen og Trine Skei Grande.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MER HOS JOURNALISTEN (21/05/2019)

NRK Super lager TV-serie om falske nyheter

Gjennom den nye dramaserien Jakten på sannheten ønsker NRK Supernytt å lære barn å være kritiske til ting de leser. Supernytt har ulike temauker, og nå er det falske nyheter som tas opp. Serien skal sendes ved slutten av Supernytt-sendingene og skal også publiseres på Youtube. Samtaler med målgruppen og lærere har vist at begrepet «fake news» er mye brukt i skolegården i dag.

LES MER HOS MEDIER24 (21/05/2019)

Norsk Bokdistribusjon og Notabene konkurstruet

Selskapet Norsk Bokdistribusjon har fått store økonomiske problemer etter at det mistet avtalen om levering av bøker til matvarekjeden Coop. Også Notabene, som er Norges største bokhandelkjede som ikke er eid av et forlag, har alvorlige økonomiske problemer. Notabene gikk konkurs i 2013, men ble reddet av DNB, som så solgte selskapet videre i 2016. Nå har selskapet en rekke inkassokrav rettet mot seg. Både Norsk Bokdistribusjon og Notabene eies av Bokkompaniet Holding, som også eier butikkjeden Boklageret. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS BOK365 (20/05/2019)

Israelsk selskap utestengt fra Facebook for valgpåvirkning

Ifølge Facebook har et konsulent- og lobbyselskap i Tel Aviv benyttet en rekke ulike kontoer, sider og grupper for å spre falske nyheter i land hvor det har vært valg. Selskapet er nå utestengt fra Facebook. Det israelske selskapet skal ha drevet omfattende kampanjer på sosiale medier, tilsynelatende på vegne av politikere i flere land, for å sverte motstandere.

LES MER HOS KAMPANJE (20/05/2019)

Google begrenser samarbeidet med Huawei

På grunn av handelskrigen mellom USA og Kina har Donald Trump gitt amerikanske selskaper forbud mot å handle med telekomselskaper som oppfattes som en trussel. Det innebærer at Google begrenser samarbeidet med Huawei. Det omfatter stans av overføring av maskinvare, programvare og andre tekniske tjenester. Huawei kan bruke en åpen versjon av operativsystemet Android, men får ikke tilby Googles apper og tjenester som for eksempel Gmail.

LES MER HOS KAMPANJE (20/05/2019)

BBC overtar TV-kanaler

BBC har overtatt TV-selskapet UKTV, som det tidligere har eid sammen med Discovery. UKTV har en rekke lønnsomme, kommersielle kanaler, og BBC vil overta syv av disse, mens Discovery beholder tre. BBC betaler 173 millioner pund for å kjøpe ut Discovery, og det er BBCs kommersielle avdeling, BBC Studios, som er kjøperen. Som en del av betalingen har BBC og Discovery inngått en avtale om levering av BBCs naturprogrammer til Discoverys nye strømmetjeneste, som skal lanseres i 2020. BBC er i pengeknipe fordi britiske myndigheter har bestemt at personer over 75 år ikke skal betale lisens, og BBC selv må dekke tapet.

LES MER HOS GUARDIAN (02/04/2019)

Norsk film nærmest usynlig på Netflix

En undersøkelse utarbeidet ved OsloMet viser at norske filmer er dårlig representert på Netflix og flere av de andre mest utbredte strømmetjenestene. Et testforsøk viste at Netflix’ algoritmer, som i høy grad favoriserer egenprodusert innhold, ikke anbefalte en eneste norsk film. Forfatterne tror det nye EU-direktivet, som krever minst 30 % europeisk innhold på strømmetjenestene, kan bidra til økt synlighet.

LES MER HOS RUSHPRINT (02/04/2019)

Kamp om å lede an i podkastmarkedet

Podkast er et stadig voksende fenomen, og nå tilspisses kampen om å være den ledende aktøren på distribusjonssiden. Både Apple og Google satser på stort på egne podkasttjenester, og Spotify har nylig kjøpt enda en podkastprodusent – Parcast – for over 100 millioner dollar. Særlig for sistnevnte vil det være viktig å eie eget originalt innhold. Både lyttertall og inntekter er spådd å øke stort de neste fire årene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (01/04/2019)

Norsk ungdom eksponeres for ulovlig reklame i sosiale medier

Norske tenåringer eksponeres i høy grad for reklame for plastisk kirurgi, pengespill og alkohol i sosiale medier. 80 prosent av 15- og 16-åringer har fått reklame for pengespill, mens halvparten har fått reklame for plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Denne typen reklame rettet mot barn er ikke lovlig i Norge, og skjer helst gjennom sosiale medier. Det er forskere ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO som står bak undersøkelsen.

LES MER HOS NRK (01/04/2019)

Regjeringens mediemelding er klar

29. mars presenterte kulturministeren den etterlengtede mediemeldingen. NRKs fremtidige finansiering var blant hovedpunktene. Dagens lisensordning avvikles 1. januar 2020, og NRK skal fra da av finansieres over skatteseddelen. Nivået på NRKs inntekter vil bestemmes for fire år om gangen. Det samme vil nivået på den direkte mediestøtten, som blant annet omfatter pressestøtten til avisene. Pressestøtten skal moderniseres og omfordeles, slik at lokalavisene får en større andel, og kvalitet og innovasjon premieres mer enn i dag. Dette vil få konsekvenser for riksdekkende aviser som i dag mottar produksjonstilskudd. Mens Stortinget vil vedta rammene for støtteordningene for fire år om gangen, skal et eget, uavhengig medieråd ha ansvaret for forvaltningen av de ulike støtteordningene, og for fordelingen av den direkte mediestøtten. Medietilsynet skal som før sørge for utbetaling av pressestøtte.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER MELDINGEN HER (29/03/2019)

Telenors stenging av kobbernettet har konsekvenser for bredbåndsdekningen

Telenor har meldt at selskapet ikke vil rette feil i kobbernettet etter 1. mai i år. Siden mange bedrifter og privatpersoner har bredbånd via kobbernettet, vil dette kunne få store konsekvenser – spesielt i distriktene, hvor andre alternativer mangler. Nkom ber nå Telenor svare på hvordan de skal ivareta kunder som mister bredbåndtilgang fordi kobbernettet ikke lenger fungerer.

LES MER HOS NKOM (29/03/2019)

Økokrim kan foreta ransaking hos Tidal

Høyesterett har bestemt at Økokrim kan fortsette ransakingen av musikkstrømmetjenesten Tidals kontorer i Norge, i forbindelse med anklager om manipulering av strømmetall. Tidal klaget ransakingen inn for retten, fordi selskapet mener norsk politi ikke har lov til å ransake når dataene befinner seg på servere i utlandet. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/03/2019)

NRKs lisensavdeling i Mo i Rana avvikles

NRKs lisensavdeling i Mo i Rana legges ned som følge av at lisensavgiften erstattes. Det får konsekvenser for avdelingens 100 ansatte. Det skal nå jobbes med å opprette 70 nye arbeidsplasser ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Samtidig viser en ny NRK-undersøkelse at færre unge synes lisensen gir valuta for pengene. Kun 54 prosent av unge mellom 15 og 29 år synes de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen – en nedgang på åtte prosentpoeng fra fjoråret.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/03/2019)

Stort opplagsfall for magasinene

Hele ni av landets ti største magasiner opplevde opplagsfall i 2018. Størst nedgang hadde Egmonts Det Nye og Bonniers Stella. Landets største magasin er fremdeles Hjemmet, som opplevde mindre opplagsnedgang enn gjennomsnittet. Se og Hørs tirsdagsutgave er fremdeles landets nest største magasin, men har for første gang havnet under 100 000 i opplag. En fjerdedel av den norske befolkningen (12 år+) leser minst ett magasin på papir daglig, likt som i 2017.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS MBL (28/03/2019)

VG på topp digitalt

28. mars ble opplags- og lesertallene for norske aviser og magasiner lagt frem av Mediebedriftenes landsforening. Dersom man ser på mediehusenes digitale lesertall, er VG klart størst – etterfulgt av NRK og Dagbladet. Målt i opplag er Aftenposten fremdeles landets største avis, etterfulgt av VG og Dagbladet. VG+ hadde den største opplagsveksten i fjoråret. 63 prosent av nordmenn leser minst en avis på digitale enheter daglig, mens andelen for papiravis er på 40 prosent. På grunn av nytt opplagsregelverk fra 2018, er nye opplagstallene ikke direkte sammenlignbare med tidligere opplagstall. Også lesertallene er utarbeidet på en ny måte, og er overhodet ikke sammenlignbare med tidligere år.

LES MER HOS MEDIER24 (28/03/2019)

Skattlegging av tech-selskaper på dagsorden

Stadig flere tar til orde for at store, internasjonale teknologiselskaper som Facebook og Google må skattlegges mer i de landene de henter inntektene sine fra. I store deler av verden stikker disse store selskapene av med annonseinntektene på nett, men betaler minimalt med skatt i det enkelte land. Land som Frankrike og Storbritannia er lei av å vente på internasjonale regler, og har selv innført nye skatteordninger. Den norske skattedirektøren tar denne uken opp spørsmålet i OECDs nettverk for skattedirektører som nå er samlet i Chile. Samtidig har leder for Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde, gått ut og oppfordret til nytenking om hvordan store tech-selskaper skal beskattes.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (28/03/2019)

Spotify klager Apple inn til EU

Strømmetjenesten Spotify har klaget Apple inn til Europakommisjonen for det de mener er brudd på konkurransereglene. Spotify mener Apple favoriserer sin egen tjeneste i App Store, og reagerer på at tjenester må betale 30 prosent i avgift til Apple på alle kjøp via butikken. Ifølge Spotify-grunnlegger Daniel Ek fører avgiften til at Spotify tvinges til å ha høyere pris enn Apple for sitt premiumabonnement.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (13/03/2019)

Amedia med økte annonseinntekter i 2018

Amedias 2018-resultat er klart, og aviskonsernet fikk et overskudd før skatt på 396 millioner. De digitale annonseinntektene økte med hele 40 prosent, og mer enn dekket inn nedgangen i papirannonser. Nettavisen er en viktig faktor her, siden 2018 er det første året hvor 100 % av avisens inntekter regnes med hos Amedia. Konsernet hadde også en økning på 30 % i antallet heldigitale abonnenter.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS MEDIER24 (12/03/2019)

Murdoch vil ha Google delt opp

Murdoch-familiens australske medieselskap, News Corp, ber det australske konkurransetilsynet om å pålegge Google å dele opp selskapet, slik at søkemotor og annonseplattform blir to adskilte virksomheter. Begrunnelsen er Googles store dominans i annonsemarkedet. Murdoch er kjent for å ha stor politisk innflytelse både i Australia, Storbritannia og USA.

LES MER HOS GUARDIAN (12/03/2019)

Nord universitet dropper omdiskutert mastergrad

Arbeidet med å få på plass en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved Nord universitet er lagt på is. Journalist Anki Gerhardsen er blant dem som har uttalt seg kritisk mot å blande journalistikk og kommunikasjon i samme mastergrad. Flere har vært bekymret for at skillet mellom journalistikk og reklame ville viskes ut.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/03/2019)

Viaplay med 1,3 millioner abonnenter

MTGs nye søsterselskap, Nordic Entertainment Group (Nent), har publisert tall for Viaplay som viser at strømmetjenesten er oppe i 1 258 000 nordiske abonnenter. Til sammenligning gikk TV 2 nylig ut med at Sumo har 400 000 abonnenter. Nent Group består av Modern Times Groups virksomheter innen film, TV og radio, og skal på børs som eget selskap 28. mars. 

LES MER HOS KAMPANJE
SE NENTS EGEN PRESENTASJON HER (11/03/2019)

VGs strategi rundt ungdomsappen Peil

Etter synkende lesertall blant unge, prøver VG å nå yngre brukergrupper med nyhetsappen Peil. Her kan du lese om hvordan den nye appen ble planlagt, og hvilke forberedelser som ble gjort for å nå riktig aldersgruppe. 

LES MER HOS DIGIDAY (11/03/2019)

2200 mediejobber allerede kuttet i USA i 2019

Ifølge Business Insider er mer enn to tusen mediejobber i USA fjernet så langt i 2019. Kuttene foregår både i tradisjonelle medier og i digitale satsinger. Avisutgiverne McClatchy Company og Gannett skal fjerne henholdsvis 450 og 400 stillinger. Telekomselskapet Verizon kutter 800 stillinger i datterselskapene Huffington Post, Yahoo og AOL, og skal i tillegg kvitte seg med 10 400 ansatte i løpet av 2019. Vice Media fjerner 250 stillinger, mens BuzzFeed kutter 200.

SE OVERSIKTEN I BUSINESS INSIDER (11/03/2019)

Tyske journalister kastet ut av Tyrkia

Tre tyske journalister har fått avslag på søknaden om fornyelse av sine tyrkiske pressekort, og har derfor måtte forlate Tyrkia ufrivillig. Journalistene har ikke fått begrunnelse for avslaget. Tyrkiske myndighetene har lenge fått kritikk for behandlingen av både tyrkiske journalister og medier.

LES MER HOS NRK (11/03/2019)

Russisk politi får avgjøre hva som er falske nyheter

En ny lov lar russisk politi bestemme hva som kan kalles falske nyheter, og gir Medietilsynet makt til å bøtelegge medier dersom de ikke fjerner innhold politiet mener er falske nyheter. Loven skal gjennom en tredje og siste behandling denne uken. Reporters Without Borders sier loven fører til økt sensur.

LES MER HOS HEGNAR (08/03/2019)

Aviser åpner for debatt i lukkede Facebook-grupper

Dagens Næringsliv har startet debattgruppe for kvinner på Facebook. Årsaken er at mange kvinner har opplevd sjikane og hets når de har kommentert i avisens eget kommentarfelt. Flere mediehus i andre land har gjort lignende grep, deriblant den danske finansavisen Børsen. Ola Stenberg, digitalredaktør i VG, ber norske medier tenke seg om før de overlater kontrollen til Facebook. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/03/2019)

Medietilsynet ønsker tall fra DAB-kanalene

I forbindelse med vurderingen av hvorvidt lokalradioenes FM-konsesjoner skal forlenges etter 2021, ønsker Medietilsynet at også DAB-kanalene melder inn sine tall. Regnskapsopplysninger fra lokalradioer på DAB-nettet vil gi mer kunnskap om bransjen og gi tilsynet bedre grunnlag for sine vurderinger. Fristen for lokalradioenes rapportering av fjorårets resultater er 1. april. 

LES MER HOS MEDIER24 (08/03/2019)

Mark Zuckerberg presenterer Facebook-endringer

I et forsøk på å bøte på de gjentatte personvernskandalene, fokuserer Zuckerberg på kryptert kommunikasjon og personvern når han denne uken presenterte sin nye visjon for selskapet. Toppsjefen planlegger blant annet å slå sammen Messenger, WhatsApp og Instagram, slik at brukerne kan kommunisere med hverandre på tvers av plattformene. WhatsApp er kryptert fra før av.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS NY TIMES (07/03/2019)

Lovdata vant saken mot Rettspraksis.no

Lovdata gikk til sak mot nettstedet Rettspraksis.no fordi det publiserte høyesterettsdommer som Lovdata mente var ulovlig hentet fra deres nettsider. Rettspraksis.no er opprettet av journalister som mener domsavsigelser er offentlig informasjon som skal være fritt tilgjengelig for alle, og har fått støtte fra Norsk Journalistlag og Redaktørforeningen. Lovdata er på sin side opprettet for å samle inn og tilby slik informasjon, men mot betaling. Ankedommen i Lovdatas favør betyr at Rettspraksis.no må slette fem år med rettsavgjørelser. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS RETT24 (18/12/2018)

Russlands innblanding i presidentvalget større enn antatt

Ifølge to nye rapporter kommer det frem at russerne påvirket valget i USA i 2016 gjennom enda flere medier enn man så langt har visst om. At Facebook og Twitter ble benyttet til å påvirke velgerne er kjent; men også Instagram, Youtube, Paypal, Google+, Pinterest og en rekke dataspill – inkludert Pokemon Go – ble brukt til å hjelpe Donald Trump. I mobilspillet Pokemon Go ble spillerne forsøkt overtalt til å bruke splittende brukernavn. Det er analysebyrået New Knowledge og forskere ved universitetet i Oxford som står bak rapportene.

LES MER HOS NRK (18/12/2018)

Stadig flere nordmenn har minst tre strømmeabonnement

Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til bruk av strømmetjenester, og norske husholdninger har i snitt 1,6 abonnement. Det viser nye tall fra Mediavision. Gruppen som er i størst vekst er de som har minst tre abonnement. I Norden abonnerer 48 prosent av husholdningene – 5,3 millioner husholdninger – på minst én strømmetjeneste. Det er opp 850 000 fra i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE (17/12/2018)

Nordmenn kjøper bøker i bokhandelen

Nordmenn kjøper heller bøker i bokhandelen enn på nett, viser en rapport som Rambøll har utarbeidet for Kulturrådet. Dette står i klar motsetning til i Sverige, hvor halvparten av de trykte bøkene handles på nett. Mye av årsaken kan ligge i den norske avtalen om fastpris på bøker. Svenskene la bort fastprisen på 1970-tallet, noe som førte til at mange fysiske bokhandler forsvant, og at nettbokhandler kan tilby billige bøker på nett. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/12/2018)

Disney har kjøpt aksjer i norske Kahoot

Disney har kommet inn på eiersiden av det norske quizspillet Kahoot. Underholdningskonsernet eier nå fire prosent av aksjene. Microsoft og flere norske investorer er blant de andre eierne. Kahoot er verdsatt til over 2,5 milliarder kroner. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (17/12/2018)

Telenor stenger 3G-nettet

Telenor starter stengingen av 3G-nettet i januar 2019. Kapasiteten som frigis skal brukes til 4G og 5G. 3G blir først skrudd av i distriktene, slik at de folkerikeste områdene mister signalene sist. 96 prosent av mobildata hos Telenor går i dag over 4G-nettet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/12/2018)

Slutt for journalistutdanningen i Bodø

Nord universitetet i Bodø har bestemt at bachelorutdanningen i journalistikk legges ned. Utdanningen har eksistert i vel 30 år, men de siste årene har søkertallene vært dalende. Journalistikkstudiet har vært viktig for rekrutteringen til nordnorske aviser. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/12/2018)

VG tatt opp i internasjonalt grave­nettverk

Norges største nettavis VG er nå medlem av journalistnettverket European Investigative Collaboration (EIC). VGs journalistikk i forbindelse med den såkalte «Football Leaks» fungerte som en slags svenneprøve. Det har vært et mål for VG å bli tatt opp i det eksklusive nettverket, og ifølge sjefredaktør Gard Steiro vil medlemskapet løfte journalistikken og kompetansen i mediehuset. Tyske Der Spiegel og danske Politiken er blant medlemmene. 

LES MER HOS MEDIER24 (14/12/2018)

Byavisa Sandefjord legges ned

Sviktende annonsesalg og dårlige resultater de siste årene fører til at Byavisa Sandefjord legges ned. Gratisavisen har de siste årene vært utgitt annenhver uke. Eierselskapet Byavisene Vestfold har gått i minus hvert år siden 2012. Byavisene Vestfold eies av Content Media, som også driver byavisene i Drammen og Moss. I fjor ble også Byavisa i Sarpsborg og Fredrikstad nedlagt.

LES MER HOS MEDIER24 (13/12/2018)

Flere tilfeller av grove trusler og sjikane hos NRK og TV 2

Siden 2016 har ansatte i NRK og TV 2 vært utsatt for til sammen 19 tilfeller av grove trusler og sjikane fra publikum. Samtlige er anmeldt. Truslene skjer via telefon, meldinger og sosiale medier, men det har også hendt at personer har rettet grove trusler mot NRK-ansatte til ansatte i andre mediehus, som dermed har måttet ringe og varsle rikskringkasteren. 

LES MER HOS DAGBLADET (13/12/2018)

“Populister” har mindre tillit til medier

583 millioner falske kontoer fjernet på tre måneder

Facebook legger seg nå i selen for å rydde opp i falske kontoer, spam og hatytringer, men omfanget av tvilsomt innhold er enormt. Bare i løpet årets tre første måneder ble 583 millioner falske kontoer fjernet, sammen med 837 millioner poster med spam. Facebook blokkerte også 21 millioner tilfeller av «pornografisk nakenhet og seksuell aktivitet» og 2,5 millioner hatytringer.

LES MER HOS GUARDIAN (16/05/2018)

Viafree med nye digitale sportsrettigheter

MTG har sikret seg de digitale rettighetene til X Games Norway. Alt innholdet blir tilgjengelig via den kostnadsfrie strømmetjenesten Viafree. Ifølge administrerende direktør i MTG, Morten Micalsen, er direktesendt sport på Viafree et nytt og viktig satsningsområde. Tidligere i vår lanserte strømmetjenesten en større sportspakke med blant annet ishockey-VM og håndball.

LES MER HOS MEDIER24 (16/05/2018)

Reaksjoner på Spotify-sensur

Endringer i Spotifys regelverk gjør at strømmetjenesten kan fjerne enkeltlåter og artister, dersom de f. eks oppfordrer til hat og vold på bakgrunn av rase, kjønn og seksuell orientering. Spotify fjernet nylig musikken til artisten R. Kelly fra alle sine anbefalte spillelister, på grunn av en rekke overgrepsanklager mot ham. Også andre strømmetjenester har utestengt R. Kelly. Ifølge Jan Sverre Knudsen, professor og musikkforsker ved Oslomet, er en slik sensur med på å undergrave rettssystemet, og han synes det er urovekkende med den enorme makten disse selskapene utøver.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/05/2018)

En gruppe NRK-ansatte markerer streiken på Torgallmenningen i Bergen. (Foto: Elise Angell)

1700 NRK-ansatte tatt ut i streik

Norsk Journalistlag tar ut 1700 NRK-arbeidere i streik etter å ha mislykkes å komme til enighet med arbeidsgiverforeningen Spekter. De NRK-ansatte krever å minske lønnsforskjellene mellom seg selv og ansatte i øvrige mediehus, bedre sikring av kompetanse for fremtiden samt at vikarer skal behandles likt som faste ansatte, bl. a. lønnsmessig. Med en så høy andel ansatte i streik, vil store deler av NRKs produksjon stoppe opp. Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, peker på at NRKs økonomi, konkurranseposisjon og framtidsutsikter ikke gir grunnlag for å innfri NJs krav. NRK økte overskuddet i fjor. Lønnskostnadene, inkludert pensjon og omstilling, økte med 123 millioner kroner fra 2016 til 2017.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV
LES MER HOS VG (15/05/2018)

Ifpi gransker VG-lista etter Tidal-avsløringer

Etter funnet av over 300 millioner falske avspillinger av Kanye Wests og Beyoncés låter på Tidal, har Ifpi besluttet å granske de norske hitlistene. Ifpi er interesseorganisasjonen til de store plateselskapene, og er ansvarlig for de offisielle norske hitlistene for singler og album. Jo flere strømminger, jo høyere inntekter for artistene, men strømmetallene danner også grunnlaget for hitlisteplasseringer. Beyoncé-albumet Lemonade havnet på førsteplass på VG-lista i 2016. Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO omtaler saken som den største skandalen i strømmebransjen hittil. Tidal benekter å ha manipulert strømmetallene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (11/05/2018)

Vodafone blir bredbånd- og kabel-TV-kjempe

Det britiske mobilselskapet Vodafone kjøper giganten Liberty Globals kabel-TV og bredbåndsvirksomhet i Tyskland og Øst-Europa. Kjøpet gjør at Vodafone blir en kjempe innen distribusjon på Internett i Europa. Selskapets kundemasse vil omfatte 54 millioner husholdninger innen kabel-TV og bredbånd og 120 millioner mobilabonnenter. Det spekuleres samtidig i om Liberty Global vil bruke salgssummen til å kjøpe det britiske TV-selskapet ITV, hvor konsernet allerede eier en andel. Liberty Global kontrolleres av John Malone, som også er Discoverys største aksjeeier.

LES MER HOS GUARDIAN (11/05/2018)

Foto: Jamie McCaffrey cbn

Britiske Vodafone vokser seg større.

Halvparten av befolkningen strømmer

I ferske tall for TV-seing, hentet fra Kantar TNS ulike undersøkelser, kommer det fram at halve befolkningen nå strømmer levende bilder daglig, både gjennom betalte strømmetjenester og gratistilbud som YouTube. Undersøkelsene viser hvordan TV-seingen gradvis flytter seg fra lineær-TV til nett, og at alder har alt å si for hvordan seingen foregår. Totalt sett bruker vi TV-skjermen like mye som før.

LES MER HOS MEDIER24 (11/05/2018)

MTG tilbyr reklameplass i nett-TV

MTG er først ute med å tilby reklameplass i nett-TV gjennom strømmetjenesten Viafree. Den nye TV-målingen, som inkluderer seertall for både lineær-TV og nett-TV, gjør det mulig å selge reklametid på samme måte på begge plattformer. Ingen av de andre TV-selskapene tilbyr foreløpig reklameplass i strømmetilbudet sitt, selv om TV 2 i 2017 meldte at dette ville bli mulig når de lanserer en gratisversjon av Sumo.

LES MER HOS KAMPANJE (11/05/2018)

USA opphever nettnøytralitet 11. juni

Trump-administrasjonen sørget i 2017 for å få opphevet reglene Obama innførte for å sikre like betingelser for alle på Internett. Det er det amerikanske telekomtilsynet, FCC, som sørger for at de nye reglene kommer på plass. Endringen trer i kraft 11. juni, og betyr blant annet at nettleverandører kan blokkere tjenester som ikke betaler for nå brukerne sine.

LES MER HOS DIGI.NO
LES MER HOS AFTENPOSTEN (11/05/2018)

Foto: Cyrene Krey cbnd

Machesney Park, Illinois: Protest mot Trumps oppheving av nettnøytralitet.

VG med “influencer”-satsing

VG ønsker å ta del av det økonomisk voksende “influencer”-markedet – bloggere og andre profiler på sosiale medier –, og har ansatt en egen prosjektleder til å kartlegge potensialet. Ifølge Torill Nikø, leder for digital forretningsutvikling i VG Annonse, har flere av avisens kunder etterspurt samarbeid med influencere, og hovedhensikten med satsingen er å styrke det kommersielle tilbudet. Influencer-markedet har tidligere blitt kritisert for å ta seg svært godt betalt, samtidig som det er problematisk at flere av profilene har en høy andel utenlandske følgere.

LES MER HOS KAMPANJE (11/05/2018)

Med dette spørsmålet gir Welhaven uttrykk for at han ikke ønsker seg en sportsjournalistikk som utelukkende baserer seg på kampreferat og «hva føler du nå»-retorikk. Selv om dette også hører med når store begivenheter skal dekkes, bør norske redaksjoner ta Welhavens utfordring på alvor og tenke over hva de kan gjøre for å løfte sportsstoffet opp til noe mer enn ren følelse- og referatjournalistikk.

Undersøkende sportsjournalistikk

Kanskje er svaret så enkelt som at flere mediehus og redaktører må tørre å prioritere og sette av ressurser til kritiske graveprosjekter som setter idretten under lupen?

At det kun var drøye 10 sportsjournalister fra landets riksmedier som deltok på fjorårets SKUP-konferanse (Saue, 2016) tyder i alle fall på at gravejournalistikken ikke står like høyt i kurs som den burde i sportsredaksjonene.

Foto: Geir Owe Fredheim cbn

President i Norges Idrettsforbund, Tom Tvedt, sammen med kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit i Gjøvik Fjellhall under Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.

Det er flere gode grunner til at det trengs mer undersøkende og kritisk journalistikk på sportsfeltet. Eksempelvis mottar Norges Idrettsforbund alene 87 prosent av sin økonomiske støtte gjennom offentlige midler (Welhaven, 2017). Det er derfor ikke en privatsak hvordan idrettsorganisasjonene forvalter tippemidlene på vegne av fellesskapet.

En annen grunn er at frivilligheten i Norge, og dermed også idretten, ikke er underlagt offentlighetsloven på samme måte som forvaltningen. Mediene mangler da det som ofte er deres beste og viktigste maktmiddel for å kreve innsyn i vitale dokumenter.

VGs metode

Dette åpner igjen for en diskusjon rundt hvilke alternative metoder som kan tas i bruk. En interessant del av VGs tilnærming, var måten avisen flyttet innsynsbegjæringene ut i det offentlige rom gjennom å omtale avslagene på lederplass før idrettstoppene valgte å snu.

Det er nærliggende å tro at «kommentarmetoden» skapte et ekstra press, som kan ha bidratt til at organisasjonene gikk fra først å blånekte til langt på vei å erkjenne en manglende åpenhetskultur på relativt kort tid.

«Vi ser at åpenhet og dialog med publikum markerer seg som nye journalistiske ledestjerner. Brukerorientering og tilgjengelighet blir stadig viktigere i kampen om det informasjonsblaserte publikumets gunst»,

skriver tidligere analysesjef i Amedia, Ragnhild Kristine Olsen, i rapporten «Journalistikk og demokrati» som ble utgitt av Fritt Ord i 2013.

Trekker man en parallell til VGs metode, var det trolig den direkte dialogen med leserne som gjorde at avisa lyktes i å skape stort engasjement rundt en sak som i utgangspunktet kan være både abstrakt, komplisert og ikke spesielt klikkvennlig.

Selv om en slik metode reiser noen etiske spørsmål, kan den også være til inspirasjon for redaksjoner i saker der man står uten et formelt maktmiddel, men samtidig har gode prinsipielle og demokratiske grunner til å forlange innsyn.

Datastøttet journalistikk

Det ser videre ut til at bruk av visuelle virkemidler og digitale spesialgrep blir et stadig viktigere hjelpemiddel for å få leserne på kroken i publiseringen av større gravesaker.

En oppfølging som hadde vært interessant å se nærmere på i kjølvannet av VG-sakene, er hvilke summer de enkelte idrettslagene i Norge faktisk sitter igjen med målt opp mot den store potten som havner sentralt.

Dette finnes det konkrete tall på som gjennom en kartlegging og bruk av datastøttet journalistikk, kunne vært med på å få fram den absurde avstanden mellom vaffelstekerne på grasrota og de sjampanjetørste makthaverne på toppen av rangstigen. Når alt kommer til alt er det tross alt idrettslagene som er dynamoen i den norske idrettsbevegelsen.

Kjønnsforskjeller under lupen

Et annet tema man med fordel kunne gått mer i dybden på, er det skjeve forholdet mellom norsk herre- og kvinnefotball. Det er ikke før de siste fem-seks årene at kvinnefotballen i Norge virkelig har begynt å få den respekten den fortjener, med de ferske cupmesterne i Avaldsnes IL som suverene eksempler på hva det er mulig å få til med små ressurser.

Det ville nærmest være en unnlatelsessynd om ingen norske redaksjoner tar tak i dette ved roten, og utfordrer fotballforbundet og andre organer på hva de har tenkt å gjøre for å gi kvinnefotballen de samme vilkårene som på herresiden.

Igjen finnes det mer enn nok datamateriale, kilder og historikk som kunne åpnet for gode graveprosjekter med kjønnsperspektivet som bakteppe. Her har allerede NRK banet vei med sitt ferske oppslag om de enorme kjønnsforskjellene hva gjelder lønn i toppidretten.

Økende interesse for kvalitetsjournalistikk

Det er imidlertid langt fra alt sportsstoff som kan sies å leve opp til kravet om vesentlighet. Når så godt som samtlige av riksmediene slår opp Petter Northugs Instagram-blemme som «breaking news», er det fristende å spørre om de samme ressursene ikke heller kunne blitt brukt på journalistikk som faktisk betyr noe.

Senest i sommer slo Norsk Redaktørforening fast at nordmenn viser en økende betalingsvilje for kvalitetsjournalistikk i sin høringsuttalelse om det norske mediemangfoldet (Jensen, 2017). Da er det trolig rom for å droppe noen av klikksakene til fordel for en mer dyptpløyende journalistikk – også i sportsuniverset.

Referanser:

Christiansen, Anders K, Welhaven, Leif, Øgar, Sindre, Stokstad, Morten og Hernes, Øystein (2016). Metoderapport Skup 2016: Nådeløs åpenhet. Oslo: Verdens Gang.

Jensen, Arne (2017). Høringsuttalelse til NOU 2017:7 — Det norske mediemangfoldet. Tilgjengelig fra: Regjeringen.no [Lest: 21. november 2017].

Olsen, Ragnhild Kristine (2013). Journalistikk og demokrati – Hvor går mediene? Hva kan gjøres? Oslo: Fritt Ord. [Lest: 21. november 2017].

Saue, Ole Alexander (2016). Hvor ble det av sportsjournalistene? Tilgjengelig fra: Mediedebatt.no [Lest: 22. november 2017].

VG, 21.03.16. Idretten holder pengebruken hemmelig. Leder. Tilgjengelig fra: VG.no. [Lest: 21. november 2017].

Welhaven, Leif, Nådeløs åpenhet. Forelesningsnotat fra Media City Bergen, 21. september 2017.

Mange av våre konkurrenter har tradisjonelt hatt svært omfattende valgomater med mange spørsmål/påstander, vekting og så videre – så i år lå det i kortene at vi måtte prøve å lage noe kort og fyndig.

Den største utfordringen med å ha veldig mange påstander man skal si seg enig eller uenig i, er at leserens forventning om et presist resultat stiger i takt med antall påstander – uten at mengden nødvendigvis gjør resultatet noe riktigere.

En annen utfordring med mange påstander er at det blir vanskelig for utvikleren å ha oversikt over alle mulige utfall. Vi fniste for eksempel litt av en tidligere valgomat som anbefalte Venstre hvis man svarte «vet ikke» til samtlige påstander – vi tror det var utilsiktet.

I den andre enden av skalaen er det ingen grunn til å legge skjul på at vi var fascinert av Bergens Tidendes hurtig-valgomat fra forrige valg. Den fremstår som en spøk, men er samtidig – i teorien – 100 prosent treffsikker. Problemet er selvfølgelig at velgeren kan være uenig med sitt favorittparti i akkurat de problemstillingene utvikleren har valgt ut.

Vi endte opp med en mellomting. Dette valget står mellom to politiske blokker og to statsministerkandidater, så vi spanderer fire påstander for å plassere brukeren i riktig blokk. Hvis det står 2–2 etter de fire påstandene, spør vi brukeren rett ut om hun foretrekker Jonas eller Erna som statsminister. Vi vurderte lenge om også dette spørsmålet burde vært en politisk påstand, men vi valgte som vi gjorde fordi statsministerkandidaten for mange kan være vel så viktig som ideologi.

Deretter bruker vi fra én til fire påstander på å finne riktig parti innenfor sosialistisk- eller borgerlig-blokken. Disse påstandene vil variere etter hva brukeren har svart tidligere. (Hvis du allerede har uttrykt skepsis til statlig styring og økte skatter, er det liten vits i å spørre om du synes det er en god idé å gjennomføre en revolusjon for at staten skal overta produksjonsmidlene.) Miljøpartiet De Grønne er en slags joker som tviholder på sin blokkuavhengighet, og derfor kan velgere på begge sider få dem som resultat.

Målet var at valgomaten skulle være så treffsikker som mulig, selv om vi har færre spørsmål enn vanlig, skriver artikkelforfatterne.

Vi har lagt mye arbeid i å finne temaer som er viktige for hvert parti og deres velgere. Målet var at valgomaten skulle være så treffsikker som mulig, selv om vi har færre spørsmål enn vanlig. Hvis noen tror det er mindre jobb å lage en valgomat med få spørsmål enn en med mange, kan vi herved avkrefte det.

Målet er at alle skal finne valgomaten vår interessant, uansett hvilke kunnskaper de har på forhånd. Denne utfordringen har vi forsøkt å løse ved å gjøre selve påstanden så enkel som mulig, uten kompliserte ord, og at det heller følger en utdypende tekst til hver påstand.

Den grafiske utformingen av valgomaten er nokså enkel. Det skyldes at de fleste leserne våre leser oss på mobilskjermen.

Siden valgomaten handler om å finne en «match», har vi latt oss inspirere av sjekke-apper som Tinder. Det kulminerer med at et knippe røde hjerter farer over skjermen når man har funnet en «match». Først da hjertene kom på plass, følte vi at valgomaten begynte å finne formen. Vi er ikke noen fasit for hva folk bør stemme, og prøver heller ikke å fremstå som det.

Besøkstallene for valgomaten er gode, som forventet. Men vi har latt oss overraske over at Snapchat-versjonen av valgomaten alene er besøkt omtrent 100 000 ganger, med en snittlesetid på halvannet minutt. Halvparten av Snapchat-brukerne er under 18 år, og de bruker lengre tid enn gjennomsnittsleseren! Det er langt over hva vi forventet, og det kan tyde på at vi har lyktes i noe av det vi forsøkte.

Når valgomaten er fullført, ledes leseren videre til «Kampen om regjeringsmakten». Her mener vi selv at vi er forbilledlig pedagogiske i å fremstille en kompleks sak enkelt. En svakhet ved tradisjonelle valgomater er at graden av enighet med partiprogrammet ikke alltid avgjør hva folk stemmer; det kan være vel så avgjørende hvem partiet vil samarbeide med etter valget.

Når vi snakker om stortingsvalg-leketøy, vil vi også trekke frem «Slik kunne Stortinget blitt» – en valgordning-kalkulator der leseren kan se hvordan valgresultatet kunne blitt hvis valgordningen hadde vært litt annerledes. Her kan leseren nerde seg ganske langt ned i materien. Denne kalkulatoren har vi også brukt som verktøy for å lage egen journalistikk, for eksempel da Fremskrittspartiet foreslo høyere sperregrense (neimen, skulle du ha sett: Fremskrittspartiet ville faktisk tjene på høyere sperregrense!).

Allianse-oversikten og valgordning-kalkulatoren er ikke valgomater i klassisk forstand, men de er en del av VGs tilbud av interaktivt valgstoff, og må sees i sammenheng. Noen vil nok hevde at vår valgomat er i knappeste laget. Da kan vi kontre med at konkurrentenes valgomater i liten grad gir leseren informasjon om hvilke regjeringskonstellasjoner som egentlig er aktuelle for partiet de ender opp med. Og at konkurrentenes dekning av hvordan stortingsvalget i 1949 ville ha gått hvis D’Hondts mandatfordelingsmetode hadde blitt byttet ut med Sainte-Laguës modifiserte metode det året i stedet for fire år senere, også fremstår i overkant minimalistisk.

Det nyttar ikkje å kasta om seg med språkpolitiske mål og ønskjer om å styrka nynorsk. Om media ikkje vil sjå sitt språklege ansvar sjølv, må staten komma med tiltak.

Nyting utan yting

I 2009 fekk dåverande styremedlem i Språkrådet, Tor Fuglevik, publisert debattinnlegget Statsstøttet diskriminering i Dagens Næringsliv, ei av riksavisene som steng ute nynorsken. Han ville at Stortinget skulle nytta handsaminga av stortingsmeldinga Mål og meining til å ta eit oppgjer med diskrimineringa som Sylfest Lomheim har omtalt som ei “institusjonalisert diskriminering av eit språk som allereie står svakt.”

Nynorskfri sone. Skjermbilde av forsida på vg.no 10. mai 2016.

Diskrimineringa i riksmedia er særleg problematisk, likevel er det riksavisene VG, Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv som tener mest på momsfritaket. Alle forbyr nynorsk på redaksjonell plass, og vel slik å nyta utan å yta. VG har i tillegg fått merksemd for å gje att eit Frode Grytten-dikt på bokmål, og Aftenposten har fått merksemd for å omsetja nynorsk-tekstar frå sine samarbeidsaviser til bokmål, til dømes intervju med Jon Fosse.

Desse avisene driv altså eit aktivt arbeid mot nynorsk, til trass for at ein burde venta det motsette så lenge dei nyt godt av momsfritaket. At ei støtte som er til for å styrkja ytringsfridomen og skriftspråka våre finansierer omsetjing frå nynorsk til bokmål, gjer det tydeleg at momsfritaket òg kan gå mot si hensikt.

Handling må til

I Soria Moria-erklæringa frå 2005 blei dei raudgrøne regjeringspartia samde om at staten måtte ta ansvar for å leggja til rette for meir likeverdige vilkår mellom dei norske skriftspråka. Ein blei òg samd om at ein politikk som er tufta på eit oppriktig ønskje om å sikra levande norsk skriftkultur, må omfatta tiltak som er særleg innretta på å støtta nynorsk språk.

I Språkrådet sin rapport Norsk i hundre! er det skrive at staten ved å støtta media, òg må kunna stilla språklege krav om bruk av nynorsk. Men i Mål og meining, som byggjer på Soria Moria-erklæringa og Språkrådet sin rapport, la departementet berre fram at dei «ventar at riksdekkjande aviser i større grad gjev høve til å nytta nynorsk på redaksjonell plass». I den same meldinga er det fastsett eit behov for eit meir heilhjarta og systematisk arbeid for å styrkja nynorsk. Men viljen til å gjera noko for å følgja opp dette behovet, er fråverande. Det er ikkje nok å venta, det har òg regjeringa fastsett, og ein kan spørja seg kor det blir av tiltaka.

Staten støttar vond sirkel

Staten greier ikkje eingong å følgja opp Grunnlova slik støtteordningane er i dag. I § 100 står det at «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte». Men ved å støtta riksaviser som nektar journalistane sine å nytta nynorsk, støttar staten snarare ein vond sirkel som bidrar til dårlege haldningar til nynorsk, og til usikkerheit kring eige språk. Det sistnemnte gjeld særleg unge nynorskbrukarar som gjerne går over til bokmål etter kvart som dei blir eldre, men òg andre målfolk har behov for å møta eige språk. Språkrådet skriv i sin rapport at ein ikkje må undervurdera massemedia si betyding som arena for framvising av språk og språk sin status. Her blir det òg peika på at språkbruken i media påverkar folk sine språkvaner, og at utestenging av nynorsk frå riksaviser har negative verknadar på den offentlege samtala på norsk.

Ettersom samfunnsutviklinga tenderer til å redusera oppslutninga kring det minst brukte språket, er eit høgt tal på nynorskbrukarar eit viktig grunnlag for å styrkja posisjonen til nynorsk. Det er difor viktig med tiltak som kan leggja til rette for at så mange som råd kan og vil nytta nynorsk. Eit tiltak som går ut på å stoppa støtta til nynorskdiskriminerande riksaviser ville verka positivt med tanke på rekruttering av nynorskbrukarar. Samstundes ville tiltaket verka proaktivt med tanke på å motverke usikkerheit kring eige språk, og utviklinga av dårlege haldningar til nynorsk, som bidrar til det førstnemnte. Slik ville tiltaket igjen gjort det offentlege ordskiftet både meir ope og opplyst.

Eit språk som riksavisene skjøner

Det står mykje fornuftig i Norsk i hundre! og Mål og meining, men i sistnemnte er det ikkje lagt fram forslag om kutt av støtte til nynorskdiskriminerande riksaviser. No må staten visa at det meinast alvor med språkpolitikken. Ein kan ikkje ausa ut fleire hundretals millionar kroner til riksaviser som kneblar journalistane sine, og som ikkje bidrar til å styrkja norsk språk, forstått som både bokmål og nynorsk. Noko av det som ligg til grunn for momsfritaket er trass alt at media skal bidra til å styrkja desse skriftspråka.

Det å stoppa støtta til riksaviser som steng ute nynorsk vil heller ikkje vera eit inngrep i den redaksjonelle fridomen til pressa, som enkelte hevdar. Om det ikkje hadde vore for ønsket om å styrka ytringsfridomen og det norske språk, så ville ikkje aviser hatt momsfritak, så eit krav om motyting bør ikkje vera så kontroversielt. Tiltaket vil såleis berre vera eit inngrep i støtteordningane til pressa, ikkje i deira redaksjonelle fridom. Eg meiner ikkje at staten skal tvinga momsfritaket på riksavisene. Tiltaket vil verka oppmodande, det handlar berre om å nytta eit språk som riksavisene skjøner.

Årets konkurranse hadde en ny kategori, beste mobile datajournalistikk, som den finske allmennkringkasteren YLE vant med en ny leken Tinder-variant på det gamle valgomat-konseptet. SVT tok prisen for beste applikasjon med visualiseringen Flyktingströmmar till EU, mens VG altså tok prisene for både beste undersøkende journalistikk og beste feature. De norske ofrene er et gigantisk arbeid, og identifiserer både hvem og hvor nordmenn gav sitt liv i andre verdenskrig.

Skjermbilde fra VGs prisvinnende prosjekt om de norske ofrene i 2. verdenskrig.

Alle datajournalistikkprosjekter er sårbare for dataråte, så vi får krysse fingrene for at VG klarer å holde denne i live lenge, så vel som at Nasjonalbiblioteket eller liknende finner en god måte å ta vare på arbeidet til VG inn i fremtiden.

Det var VGs nedlasterne som tok prisen for undersøkende journalistikk. Det er gøy å se at gjengen i VG år etter år leverer store gode tunge dataprosjekter, de har tydeligvis et godt maskineri for å få til denne typen journalistikk. Blant de nominerte finner vi også Sunnmørsposten, Bergens Tidende og innsyn.no (FVN) fra Norge. Dagbladet, Stavanger Aftenblad, NRK, TV2 og Adresseavisen hadde også arbeider påmeldt. Alle de nominerte arbeidene kan studeres på konferansens nettsider, og også på nodabase.net hvor eksempler på god datajournalistikk samles av NXT Media.

Flere godbiter

Når vi først er på ressurs-samlinger med datajournalistikk, så har vi også en oppdatering. I 2010 lagde vi en liste over innovativ og spennende datajournalistikk presentert som nyhetsapplikasjoner. Nå har vi fått tak i en ny oppdatert liste fra Joakim Karlsen, høyskolelektor ved Høgskolen i Østfold og forfatter av flere artikler om datajournalistikk og fagfeltet mellom teknologi og historiefortelling. Listen er ispedd noen ekstra godbiter, f.eks. Jonathan Strays nye bok om data for journalister og den svært matnyttige “Quartz guide to bad data”.

Karlsen forteller at det er en tydelig smitteeffekt på hvilke formater som velges, slik at etter at New York Times lagde sin berømte Snowfall, så finner vi i nå i ettertid en hel mengde slike “snowfalls”. Dette ser ut til å være en mote, som alle hopper på og lager til det er over-brukt. Ellers er det fortsatt, som vi også ser i noda-nominasjonene, de største redaksjonene som leder an, samtidig som det er tydelig at faget fortsatt er veldig personavhengig. Det er “guruer” der ute som ofte fungerer som hjørnestein i prosjekt etter prosjekt, og som etter resultatene å dømme leder fagfeltet ved i stor grad personlig å definere hva og hvordan ting skal gjøres.

Portal-sider:

• VG innsiden
• The Guardian: Interactive
• The Guardian: Data
• Sunnmørsposten LAB
• SKUP » Program SKUP 2016
• SKUP » Program SKUP 2015
• Reporting & Production » Hubs » Nieman Journalism Lab » Pushing to the Future of Journalism
• ProPublica: Data
• Pejlbloggen | SVT.se
• Pejl
• NRK Spesial
• News Graphics Collection
• mm.aftenposten.no: Verktøykassen
• Interactives — ABC News (Australian Broadcasting Corporation)
• 2015: A year in graphics and interactives
• #smpLAB
• Esa Mäkinen for the Helsingin Sanomat data desk
• #bord4 — Bergens Tidendes tumleplass for datajournalistikk
• Slik gjorde vi det: De som falt for Norge under 2.verdenskrig.
• 2015: The Year in Visual Stories and Graphics
• 2014: The Year in Interactive Storytelling, Graphics and Multimedia
• 2013: The Year in Interactive Storytelling
• Snowfallen

Saker:

• Who’s Winning the Presidential Campaign?
• What Happened on the Germanwings Flight
• What China Has Been Building in the South China Sea
• Tracking the Aftermath of the Charlie Hebdo Attack
• Tidslinje for flyktningkrisen i Europa
• The Voyages Issue: Six Photographers on Their Dream Journeys
• The Best and Worst Places to Grow Up: How Your Area Compares
• Terrorangrepene i Paris
• Nepal’s Historic Sites, Before and After the Earthquake
• Mapping Segregation
• Dødskampen i Barentshavet
• Bygda som sa nei
• A Walk Through the Gallery
• A Gift to New York, in Time for the Pope
• 10 Years After Katrina
• #vihjelper
• #klodenvår
• Krigeren
• Syria After Four Years of Mayhem
• The Dawn Wall: El Capitan’s Most Unwelcoming Route
• Recent Attacks Demonstrate Islamic State’s Ability to Both Inspire and Coordinate Terror
• Japan’s New Satellite Captures an Image of Earth Every 10 Minutes
• Russia’s Endgame in Ukraine
• How ISIS Expands
• Stowaways and Crimes Aboard a Scofflaw Ship
• A Renegade Trawler, Hunted for 10,000 Miles by Vigilantes
• VG-lupen 2015
• Stream of Foreign Wealth Flows to Elite New York Real Estate
• The Displaced: Introduction
• Lærdal — Historien om bygda som brant
• Netanyahu and the Settlements
• Bygdefolk ‑smp.no/nyheter – Nyheter fra Ålesund, Sunnmøre og Nordvestlandet.
• In Other Countries, You’re as Likely to Be Killed by a Falling Object as by a Gun
• Tianjin Blasts Expose the Dangerous Proximity of Toxic Chemicals in China
• From Syria, an Atlas of a Country in Ruins
• The Origins of Jihadist-Inspired Attackers in the U.S.
• A Portrait of the Sandtown Neighborhood in Baltimore
• Gay Marriage State by State: From a Few States to the Whole Nation
• Norges største idrettsutøvere 2015
• The Roberts Court’s Surprising Move Leftward
• Nettkrigerne
• 1.5 Million Missing Black Men
• A Quick Puzzle to Test Your Problem Solving
• Dear Architects: Sound Matters
• A New Whitney
• Closing the Back Door to Europe
• The World According to China
• How They Got Their Guns
• Nedlasterne
• A Family Swept Up in the Migrant Tide
• Min 9. april: «En granat ble sprengt inne i leiligheten»
• Fjellet som trugar ‑smp.no/nyheter – Nyheter fra Ålesund, Sunnmøre og Nordvestlandet.
• Illuminating North Korea
• Sjekk ut BT Brifs håndtegnede og superraske valgomat
• De norske falne
• Kampen om tungtvannet — slik skjedde det
• Interaktiv grafikk: Dette er asylbrannene som ryster Sverige
• The Mixed-Up Brothers of Bogotá
• The Marshall Islands Are Disappearing
• You Draw It: How Family Income Predicts Children’s College Chances
• Tax Day: Are You Receiving a Marriage Penalty or Bonus?
• The Families Funding the 2016 Presidential Election
• After Years of Drought, Wildfires Rage in California
• Sjekk hvor mange som fullfører videregående i ditt fylke
• Greenland Is Melting Away
• The Iran Nuclear Deal – A Simple Guide
• The Ride of Their Lives
• The Global Refugee Crisis, Region by Region
• Desperate Crossing
• Utkantane på Vestlandet blir tømde.
• Connecting the Dots Behind the 2016 Presidential Candidates
• How Gun Traffickers Get Around State Gun Laws
• Gun Sales Soar After Obama Calls for New Restrictions
• Er det vits i å anmelde voldtekt?
• Rus bak rattet
• Er du i slekt med en eidsvollsmann
• #sporet
• #navnekampen
• #måsideg
• Silkeveiene
• Den ensomme døden
• Dødsdykket
• Boko Haram: The Other Islamic State
• VG-lupen 2014
• Hvor stor er gjeldskrisen i Norge
• Jakten på makten
• Trøndere i New York
• Who Would Have Health Insurance if Medicaid Expansion Weren’t Optional
• Election 2015: The Guardian poll projection
• Historien om Odin
• Flooding Risk From Climate Change, Country by Country
• Heavier Babies Do Better in School
• Who Will Win The Senate? — A daily updated list of Senate forecasts from The New York Times and how they compare to other news organizations
• How Not to Be Misled by the Jobs Report
• #Kommunebygger
• Trafikkulykkene
• Asylbarna Norge sendte ut
• Is It Better to Rent or Buy?
• MS «Estonia»: 20 år siden katastrofen
• Spionutstyr plassert i Norges fremste finansmiljø
• Spillet om Norge
• Climate Change Threatens to Disrupt the Ranges of Birds
• 4th Down: When to Go for It and Why
• Har brukt nær 280 millioner på OL-søknader
• Piken med flaxloddet.
• 984 Ways the United States Can Advance to the Next Round of the World Cup
• How Likely Is It That Birth Control Could Let You Down?
• Sosial ulikhet vist på t‑banen
• alistapart lærer deg å lage ikkelineære fortellinger på nett
• Slik har du neppe sett Gaza før: the Gaza war map

Og enda noen godbiter for den gryende datajournalist

• The Quartz guide to bad data
• Matthew Mitchell, Data Journalist hos NY Times snakker om jobben sin på podcasten codenewbie
• Amy Simmons snakker om sin vei fra jobben som journalist til ny jobb som utvikler på podcasten codenewbie
• Jonathan Strays har skrevet ny bok om datajournalistikk, “The Curious Journalist’s Guide to Data”, du kan finne den gratis på gitbook.