De gule vestene fremsto som en lederløs bevegelse, i stor grad organisert via grupper på Facebook. Men er en velfungerende offentlighet forenlig med en dominerende rolle for sosiale medier? I forbindelse med at Cass Sunstein ble tildelt Holbergprisen, presenterte Dag Elgesem denne tenkerens resonnementer og advarsler rundt ekkokamre og polarisering.

Man hører ofte at USA er sterkt polarisert, men hva med Norge? En ny studie av Erik Knudsen som han omtalte på Medborgerpanelets blogg viste at situasjonen her kanskje ikke er så ulik den amerikanske: “Affektiv polarisering kan bære bud om manglende saklighet i debatter og negative karakteristikker av hverandre. Dette åpner ikke for økt forståelse og mindre konflikt. Tvert imot.”

Tilstanden i offentligheten har vi forsøkt å belyse gjennom flere artikler: Anine Kierulf etterlyste i et intervju at skolen lærer elevene å håndtere saklig uenighet. Jostein Gripsrud belyste i et essay hvordan dagens diskusjoner om offentligheten kan tjene på et historisk perspektiv – noe boken Allmenningen og prosjektbloggen Offentlighetens historie var bidrag til. En ny studie pekte på hvordan Instagram kan fungere som en ny arena for meningsdannelse. Og vi presenterte flere bidrag fra et forskningsprosjekt om offentlighet og migrasjon.

De tradisjonelle mediene er fortsatt offentlighetens viktigste institusjoner, men hvordan står det til med borgernes tillit? En stor undersøkelse viste at nordmenn fortsatt har høy tillit til mediene, men det er klare forskjeller mellom folk på høyre- og venstresiden. Et originalt perspektiv på tillit og medier ble presentert av tre medieforskere fra Universitetet i Bergen: Hva forbinder folk selv med tillit? Et av resultatene var en oversett ideologisk dimensjon.

Spredningen av feilaktig informasjon eller “falske nyheter” er i noen tilfeller bevisste forsøk på å bryte ned tilliten til mediene og skade offentligheten. Åsa Wikforss har skrevet bok om temaet og utdypet sine synspunkter i intervju med Vox Publica.

I 2018 startet vi to nye faste innslag: En ukentlig oversikt over norske og internasjonale medienyheter sammenstilt av informasjonstjenesten medienorge, og en ny blogg kalt Teknologibloggen som presenterer forskning på teknologi, medier og offentlighet.

De fem mest leste artiklene i 2018

• Simon Fontvieille: «Det er slutt for den vestlige middelklassen»
• Dag Elgesem: Cass Sunstein: Slik skader sosiale medier demokratiet
• Hanne Vindenes Valkner: Barnas privatliv selges til høystbydende
• Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Silje Nygaard: Dette betyr «tillit til mediene» for folk
• Erik Knudsen: Polariseringen er personlig: Vi misliker velgerne til partier vi er uenig med

Takk til alle som har abonnert på vårt nyhetsbrev og bidratt til å spre og diskutere artiklene våre på Twitter og Facebook i 2018.

Valgomatene er blitt et viktig tilbud for nettmediene, og de bruker en god del ressurser på å utforme dem. Vi ba tre redaksjoner – NRK, VG og Aftenposten – om å fortelle om de redaksjonelle valgene som lå bak. Sveinung Arnesen kommenterte valgomatenes begrensninger fra et statsvitenskapelig perspektiv.

Falske nyheter – “fake news” – ble et begrep i forbindelse med den amerikanske valgkampen. Vi begynte dekningen vår med en begrepsoppklaring, som også ble vår mest leste artikkel i 2017. Vi forsøkte så å nærme oss temaet sannhet og kvalitet i en offentlighet sterkt påvirket av sosiale medier. Analysen av Condorcets juryteorem og sannhet på nettet burde få enhver Facebook-bruker til å tenke seg om. Videre så vi spesielt på hvordan folk i stigende grad får sine nyheter fra sosiale medier, og på de såkalte nyhetsunnvikernes mediediett.

Offentlighetens tilstand i bredere forstand ble tatt opp fra flere vinkler: En talekonkurranse skal gjøre ungdom bedre i stand til å delta i samfunnsdebatten. Vi presenterte en studie av hatefulle ytringer og konsekvenser for offentligheten. Og vi drøftet utviklingen i folks tilfredshet med det norske demokratiet.

Vi ønsker alltid å ta opp noen av de viktigste internasjonale strømningene innen demokrati og ytringsfrihet i Vox Publica. I 2017 satset vi spesielt på den franske presidentvalgkampen. I et av Europas største land skjedde det store omveltninger i partisystemet. En kandidat fra en nyopprettet liberal politisk bevegelse sto mot en høyrepopulistisk kandidat i det som ble kalt et skjebnevalg for Europa. Vi gikk i en serie artikler inn i de ulike partienes og kandidatenes programmer på en grundig måte, og supplerte dermed de bredere norske medienes Frankrike-dekning.

I 2017 startet vi en ny blogg fra prosjektet “Forum for vitenskap og demokrati” ved Universitetet i Bergen. Forumets arrangementer blir her dokumentert i en serie podkaster.

De fem mest leste artiklene i 2017

Kristine Holmelid: “Fake news” – hva er problemet?
Ingrid Aarseth Johannessen: Det ordentlige jeg og det morsomme jeg: Unge jenter på Instagram
Solveig Ruud: Valgomat – et vanskelig puslespill
Øyvind Engan, Oda Leraan Skjetne og Tom Byermoen: Derfor lagde vi en superenkel valgomat i VG
Jens E. Kjeldsen: Hva ser du?

Takk til alle som har abonnert på vårt nyhetsbrev og bidratt til å spre og diskutere artiklene våre på Twitter og Facebook i 2017.

Hvor går grensene for ytringsfriheten? Hvordan kan de økte tekniske mulighetene folk har fått til å ytre seg forenes med en mest mulig fri debatt, med minst mulig etiske overtramp, e‑galle og hets? Dette er stadig spørsmål det demokratiske samfunnet strir med, over 20 år etter internettets gjennombrudd.

Hva bør politikere gjøre og ikke gjøre? Risikerer de å innskrenke ytringsrommet? Vår nest mest leste sak var en kritisk analyse av Høyre-Frp-regjeringens initiativ mot hatefulle ytringer.

Blant de øvrige temaene vi har tatt opp i en viss bredde i 2016: Frankrikes svar på islamistisk terror var gjenstand for flere grundige artikler – om unntakstilstand, statsborgerskap, burkiniforbud. Aspekter ved terrorisme og medier var også tema i en analyse av IS-magasinet Dabiq og en drøfting av virkningen av omfattende terrordekning. Og selvsagt har også vi grublet over fenomenet Donald Trump.

Medienes krise og omstilling pågår fortsatt for fullt og var viktig også i vår dekning i 2016. Omstillingen byr ikke bare på negative nyheter. Helt på tampen av året beskrev vi en av årets mer vellykkede medienyskapinger — NRKs serie Skam.

De fem mest leste artiklene i 2016

Kristian Meisingset: «Jeg tåler ikke dritt fra noen». Intervju med Nancy Herz.
Kristian Meisingset: Rett til ikke å bli krenket?
Kristian A. Bjørkelo: Fascismens nye drakt
Magni Olaug Fuglerud: Hatet mot rosabloggerne
Erik Bolstad: Tekst-TV – massemediet som alle gløymde

Takk til alle som har abonnert på vårt nyhetsbrev og bidratt til å spre og diskutere artiklene våre på Twitter og Facebook i 2016.

På listen kom også en grundig analyse av et annet omstridt spørsmål. Medieforsker Helle Sjøvaag tok for seg debatten om hvor lik lisensfinansierte nrk.no er de kommersielle nettavisene. NRKs digitale rolle (bl.a. med kommentarer av Meisingset og Sørgard) har vært en av våre temasatsinger i år.

En av illustrasjonene Håvard Legreid laget til Facebook-serien.

Noen av de øvrige temaene vi har tatt opp i en viss bredde i 2015: Ti år siden Jyllands-Postens Muhammed-karikaturer (utspill fra Shirin Ebadi og replikker fra Vebjørn Selbekk og Anine Kierulf), podkast-serien “Mediesamfunn” om politisk kommunikasjon, formidling av data fra Medborgerpanelet, og en serie artikler om offentlighetens historie.

De fem mest leste artiklene i 2015

• Pål Nedregotten: Forsiden er ikke død, leve forsiden
• Pål Nedregotten: Facebook: En brannsprøyte med trafikk. Eller hvordan det nå var.
• Sveinung Arnesen/Medborgerpanelet: Ligger Miljøpartiet de grønne i sentrum eller til venstre?
• Helle Sjøvaag: Ligner NRK på de andre nettavisene?
• Pål Nedregotten: Mediene og Facebook: “It’s complicated”

Takk til alle som har abonnert på vårt nyhetsbrev og bidratt til å spre og diskutere artiklene våre på Twitter og Facebook i 2015.

Blant øvrige temaer vi har tatt opp i en viss bredde i 2014: Strukturendringene i mediene (store skifter i publikums bruksmønstre, medienes forsøk på å svare), utfordringer for demokratiet i Europa (Majdan i Ukraina, nedkjøling i Ungarn, folkeavstemningen i Skottland), situasjonen for medier og sivilsamfunn i Russland, 1814-jubileet.

De fem mest leste artik­lene i 2014

• Jakten på sikker kommunikasjon, av Ole-Harald Nafstad.
• «Kjærligheten er et sted å feste blikket, og Grunnloven er et sted å stå», av Trygve Svensson.
• Dommen over Datalagringsdirektivet, av Halvard Haukeland Fredriksen.
• Schibsted-avisene: Mer nærsynte, men ingen ensretting, av Helle Sjøvaag.
• Er det håp for personvernet i IT-alderen?, av Eirik Newth.

I 2013 økte antallet lesere som fant fram til Vox Publica via sosiale medier kraftig sammenlignet med 2012. Særlig fra Facebooks mobilversjon var økningen stor. Den tredje mest leste artikkelen, Jon Hustads kommentar om medier og PR-byråer, ble nesten utelukkende funnet av brukere via Facebook og Twitter.

Likevel, mindre nettaktører når fortsatt mest effektivt ut til nye lesere ved at en eller flere store nettaviser lenker til artikler. Hva slags konsekvenser dette har for nettoffentligheten har jeg forsøkt å skissere i en kommentar om NRKs rolle på nett.

Innholdet i sosiale medier, og utvikling i mediebruk, har vi tatt for oss i flere artikler. Nest mest lest var en artikkel om ungdoms bruk av applikasjonen Snapchat. Politiske partiers sosiale medier-strategier i valgkampen var gjenstand for flere analyser. Mikrobloggens betydning for kinesisk offentlighet og ytringsfrihet ble belyst i en større artikkel.

På tampen av året tok vi opp overvåkning og personvern i større bredde, med søkelys på konsekvenser både for pressens kildevern og den enkelte borgers personvern og datasikkerhet. Disse sakene ble godt mottatt, og vi vil følge opp temaet i 2014.

På utviklingsfronten lanserte vi den helt nye og responsive versjonen av Vox Publica i mars 2013. I år vil videreutvikling av temasidene være et prioritert prosjekt, der våre egne artikler om et tema vil bli presentert sammen med fakta og materiale fra andre kilder. Utviklingen av en egen Wikipedia-plugin for WordPress var første steg i dette prosjektet.

De fem mest leste artiklene i 2013

• The Siv Scream, av Jens E. Kjeldsen.
• En bildebankboks fylt med nakenbilder, av Martine Berg Olsen.
• Offentleggjer kjeldene, VG, av Jon Hustad.
• LO ut mot Erna Solberg, av Magnus Hoem Iversen.
• Medier i Kina: Dagsordensettende propaganda, av Olav A. Øvrebø.

To grundige artikler satte søkelyset på aktuelle konflikter om ytringsfrihet og menneskerettigheter i Iran og Tyrkia — igjen med grunnleggende rettigheter som underliggende tema. Myndighetenes håndtering av jordskjelvet i august mobiliserte det iranske sivilsamfunnet. I Tyrkia ble nettets muligheter utnyttet i en kampanje til forsvar for selvbestemt abort.

Blant temaer vi behandlet i større bredde kan presidentvalget i USA trekkes fram: Vi dekket valgkampen primært gjennom flere innlegg på Retorikkbloggen og Valgbloggen. Sveinung Arnesen gjorde på Valgbloggen modeller for å forutsi valgresultatet til sitt hovedtema, og skrev alt i februar og april om hvorfor Barack Obama ville vinne. Nettopp beregning av sannsynlighet for valgseier ble senere et globalt debatt-tema. På Retorikkbloggen pekte Jens E. Kjeldsen i flere innlegg på hvordan kandidatene forsøker å presentere seg i det fortsatt så dominerende tv-mediet, og hvordan trekk ved mediet selv preger eller ikke preger utfallet av valgkampen.

Et annet hovedtema for oss i 2012 var forslaget til en større revisjon av den norske Grunnloven. Vi skal ikke legge skjul på at det var vanskeligere å få inn innlegg og kommentarer fra både fagfolk og publikum enn vi hadde trodd. Men grunnlaget er lagt.

Naturligvis var 22. juli med oss også i 2012. Flere større artikler tok for seg aspekter ved mediedekningen — les gjerne Terje Angelshaug om presseetikk i terrorens tid; og en presentasjon av fire analyser av mediedekningen.

I 2013 vil vi komme med relansering av Vox Publica i responsiv design; arbeidet har vi allerede fortalt om. Tematisk vil grunnleggende rettigheter dukke opp i nye varianter. Blant andre planer er flere artikler om journalistisk innovasjon og endringer i hvordan publikum finner og bruker nyheter.

De fem mest leste artiklene i 2012*

“Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet. Jens Stoltenbergs tale i Oslo Domkirke 24. juli 2011.
Tabloid og homovennlig, av Jørgen Thune Johnsen.
Bør 16-åringer ha stemmerett, av Julie Ane Ødegaard.
Derfor mislykkes demokratiet i Russland, av Kristin G. Fjeldsgaard.
De litt forbudte filmene, av Magnus Hoem Iversen.

*Tre av de fem mest leste sakene ble publisert før 2012. Dette er nok mest et resultat av at en høy andel av Vox Publicas trafikk kommer fra søkemotorer. Når et tema vi har tatt opp tidligere blir aktuelt på ny, slik som i artikkelen om Russland og demokrati, finner lesere tilbake til artikkelen via søk.

Slik fant lesere fram til Vox Publica i 2012

50,3 prosent kom fra søkemotorer
29,4 prosent kom via lenker på andre nettsider
17,4 prosent kom direkte til nettstedet

Hva skjer med samfunnsdebatten etter 22. juli? Også dette spørsmålet har vi nærmet oss, blant annet med en grundig gjennomgang av argumentene for og mot anonyme ytringer på nettet.

1. januar 2012 overtok Leif Ove Larsen for Dag Elgesem som ansvarlig redaktør for Vox Publica. I året som kommer vil vi fortsette den redaksjonelle satsingen på ytringsfrihet på nettet. Institutt for informasjons- og medievitenskap (vår utgiver) skal gjennomføre et prosjekt om nettavisenes debattpraksis, og materiale fra dette vil bli presentert i Vox Publica.

Vi viderefører satsingen på bloggformatet, og har et par nye prosjekter på beddingen. Og så har vi konkrete planer om en redesign av nettmagasinet, to og et halvt år siden forrige relansering. Følg med!

De fem mest leste artiklene i 2011

Adecco-ligaen — kampen om sannheten, av Pål Hivand (Ad:varsel-bloggen).
“Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.” Jens Stoltenbergs tale i Oslo Domkirke 24. juli.
Mediestøtte uten kvalitetskrav, av Terje Angelshaug.
Statsministerens nyttårstale 2011, av Jens E. Kjeldsen (Retorikkbloggen).
Jordskjelv i Japan: Data og kartvisninger, av Olav A. Øvrebø (Fakta først-bloggen).

Slik fant lesere fram til Vox Publica i 2011

• 43 prosent kom via søkemotorer
• 35 prosent kom via lenker på andre nettsteder
• 19 prosent kom direkte til nettstedet

I debatten om mediestøtte var vi spesielt opptatt av å løfte fram nytenkning om hvordan statsstøtten til medier og journalistikk kan innrettes i framtiden. Eksempler på dette er Jarle Møens forslag om skattefradrag for redaksjoner og en drøfting av behovet for støtte til digital nyskaping. Etter at mediestøtteutvalgets utredning ble presentert før jul, vil debatten antakelig skyte fart. Vi vil bidra til denne også i 2011.

Interessen for datakildenes rolle i journalistikk økte kraftig i 2010, og vi har bidratt gjennom mange innlegg på Fakta først. Et eksempel er en oversikt over nyhetsapplikasjoner i inn- og utland og etablering av datakildeportalen no.ckan.net.

I høst var vi glad over å ønske Pål Hivand velkommen som en del av Vox Publica med bloggen Ad:varsel. Hivand fikk støtte av Fritt Ord til å utvikle bloggen videre.

Satsingen på bloggformatet fortsetter altså, og som i 2009 var Retorikkbloggen den mest leste enkeltseksjonen i magasinet.

De fem mest leste artiklene i 2010

Hjernevask: Hvorfor fremstår Lorentzen og Egeland dumme?, av Jens E. Kjeldsen.
Fritt Ord gir millioner til blogger, av Olav A. Øvrebø.
Charta 08 — norsk oversettelse av det kinesiske demokratimanifestet.
NRK mangler nettstrategi, av Sven Egil Omdal.
Retorikk og muntlig fremføring i skolen, av Jens E. Kjeldsen.

Totalt hadde Vox Publica 61460 besøk (visits) og 103889 sidevisninger i 2010 (kilde: Google Analytics).

Slik fant lesere fram til Vox Publica i 2010

• 49 prosent kom fra lenker på andre nettsteder.
• 32 prosent kom via søkemotorer.
• 18 prosent kom direkte til forsiden.

To mål var spesielt viktige for oss med designendringen: Å styrke det visuelle preget og å gi leserne større mulighet til å navigere på tvers av seksjoner, artikler og “moduler” i magasinet. Vi økte størrelsen på forsideplakaten og la om til rullerende visning av disse illustrasjonene. Slik har vi fått mulighet til å vise fram mer enn en toppsak av gangen. Ved å la elementer i høyre spalte “følge med” til artikkelnivå blir det lettere å orientere seg på tvers i magasinet, ikke bare via menyer.

Daniel Strietzel og Tanja Flåan gjorde mesteparten av jobben med det nye designet, mens Håvard Legreid sto for de aller fleste hovedsaksplakatene, illustrasjoner og vignetter (se hans refleksjonsartikkel om arbeidet med forsideplakatene).

Innholdsmessig var valgkampen til stortingsvalget sentral: Jens Kjeldsen skrev om retoriske aspekter i Retorikkbloggen, mens Sveinung Arnesen tok for seg målinger og prediksjoner i Valgbloggen. Journalistisk innovasjon, spesielt knyttet til utviklingen av “journalistikk som programmering” og viderebruk av offentlige data, har vært årets andre hovedtema.

De fem mest leste artiklene i 2009:

Samleside for partimålinger, av Sveinung Arnesen.
Valgomater er ikke for “moro skyld”, av Ida Aalen.
Historiefortelling i kode: Programmering som journalistikk, av Torgeir Uberg Nærland.
Apropos fordumming, av Jostein Gripsrud.
Sejersted: Regjeringen viser mangel på forståelse for ytringsfriheten, av Torgeir Uberg Nærland.

Retorikkbloggen var den mest leste enkeltseksjonen i magasinet.

Slik fant lesere fram til Vox Publica i 2009:

• 50 prosent kom fra lenker på andre nettsteder (2008: 42 prosent)
• 33 prosent kom fra søkemotorer (2008: 43 prosent)
• 17 prosent kom direkte til forsiden (2008: 16 prosent)