Metaverset

Metaverset, som per dags dato er mer en idé enn en realisert virkelighet, refererer til den stadig økende virtuelle virkeligheten som vi deler. Gjennom digitalt mediert kommunikasjon er vår involvering med verden og hverandre stadig påvirket og fasilitert av Internett-teknologi. Metaverset er den ultimate realiseringen av dette mønsteret vi ser, ikke gjennom flate PC-skjermer nødvendigvis, men gjennom kraftig omsluttende teknologier som VR og AR. Når slik teknologi blir tilgjengeliggjort—og det er dette som kan skje mye fortere enn vi tror—vil verdien av et slikt metavers være vanskelig å se for seg. 

Virtualitet er rimeligere og mer fleksibelt enn virkelighet. Virtuelle kontor og skjermer, f. eks, koster nesten ingenting; og med riktig teknologi tilgjengelig, er det heller ikke behov for bil eller pendletid til jobben. Kort fortalt vil verdien være sterkt knyttet opp til alt som allerede har med virtualitet å gjøre—som sosiale medier, banker, informasjon, spill og underholdning—bare at dette nå kan syntetiseres til en omsluttende virkelighet. Alt vi allerede gjør effektivt på verdensveven vil vi kunne erfare som virkelig i stedet for å representere det gjennom abstrakte symboler på flate skjermer. Det som vil ligge bak verdien til selskapene som får eierskap over denne virtuelle virkeligheten er riktignok ikke kildekoden til metaverset i seg selv. Verdien beror seg på at vi, mennesker, vil være dypt involvert i metaverset, bli avhengige av teknologien, og derfor også bruke mer tid på plattformene til eierne.

Potensialet til metaverset er enormt, og selv om metaverset enda ikke er realisert, er gigantene på ballen. Oculus, verdens største Virtual Reality (VR)-selskap, slapp nettopp sin nyeste flaggskip-modell Oculus Quest 2. Det trådløse VR-headsetet trenger ingen kraftig PC—har suveren grafikk og oppløsning—og har i sin kategori av såkalte frittstående VR-headset ingen reelle utfordrere. Prisen—299 dollar—er så lav at mange potensielle kjøpere lurer på hvordan det er mulig. Hva kan ligge bak den tilsynelatende subsidierte prisen?

Da Oculus startet ved hjelp av en Kickstarter i 2012, var VR-teknologi bare en fjern drøm for mange. To år senere ble selskapet kjøpt opp av Facebook for 2 milliarder dollar. Siden har VR-innovasjonen skutt i været, da det ledende VR-selskapet har sugerør inn i Facebook sin tilsynelatende endeløse pengekasse. Oculus kan nå beskrives som Facebook sin langtidsstrategi for å sikre markedsdominans over sosial kommunikasjon også i fremtiden. For å forhindre at de selv går dunken pga. disruptiv innovasjon, tar ikke bare Facebook over konkurrerende aktører som WhatsApp og Instagram—Facebook’s konkurrenter i samtiden. Facebook sikrer seg også mot konkurranse i fremtiden ved å ta over Oculus. Oculus fungerer som en gigantisk innovasjonsavdeling for fremtidens kommunikasjon, mens de sakte men sikkert legger fundamentet for hele fremtidens metavers. Å levere rimelige VR-headset til forbrukere er en del av denne planen, men denne “subsidieringen” innebærer også at forbrukerne betaler på andre vis enn med penger.

Det blir nå vanskeligere og vanskeligere å se forskjell på Facebook og Oculus. Alle brukere av Oculus Quest 2 må registrere seg på Facebook—med ekte navn og ID. Sletter du Facebook, bruker falsk konto, eller bryter retningslinjer mister du tilgang til alle kjøpte spill og applikasjoner. Dette er grunnen til den påspanderte prisen vi ser: den flotte, hvite teknologi-dingsen som kan ta deg til andre verdener sørger samtidig for at du er “trygt” festet i Facebook sin infrastruktur. Kravet til Facebook om ekte, ID-verifiserte kontoer er svært uvanlig i teknologiverdenen, og når dette kobles opp mot trussel om utestengelse og frarøving av virtuelle eiendeler, er valget urovekkende. Her ser vi en aktør som vil sikre seg kontroll over fremtidens metavers, der det å bli utestengt vil få betydelig større konsekvenser enn å miste tilgangen til et par spill. Så, da er det vel bare å følge reglene?

Behovet for en virtuell offentlighet

Kampen om metaverset er i gang fordi dette er et sted hvor vi vil samles, hvor vi vil bruke tiden vår. Dette gir aktørene makt, fordi der mennesker er kan de påvirkes—om det så er med reklame eller politisk overbevisning. Utfordringen med å gi så mye makt til private aktører, er det mulige avviket mellom våre interesser og interessene til de private aktørene. Suksesskriteriet til Facebook er skjermtid: jo lengre vi er på skjermen, jo mer reklame kan de selge. Algoritmene deres, som har som mål å øke skjermtid og engasjement, er dessverre de samme algoritmene som ender opp med å promotere konflikt, da dette holder oss aktiv og øker skjermtiden. Vi ser det samme hos andre aktører som må kjempe om oppmerksomheten vår, for eksempel nyhetsmedier. For å øke skjermtid brukes det misvisende overskrifter og overdrivelser. Resultatet blir konflikt og polarisering i samfunnet.

Når metaverset skal skapes, er det derfor viktig at vi har en mulighet til å påvirke det—hvor suksesskriteriet ikke er skjermtid, men heller det beste for oss selv og samfunnet. Vi må finne ut hva det er vi vil ha, og kanskje vil vi betale for dette på en annen måte enn med våre personlige data, på samme måte som vi i dag betaler for veier og bygater. Det er nærmest nå bare private aktører som er med i kampen om metaverset. Dette betyr ikke automatisk at de store aktørene har såkalte onde planer, men private aktører er ikke fundamentalt demokratiske, noe som blir problematisk når de fasiliterer for, og kontrollerer, vår omsluttende virkelighet.

Man kan innvende at selv om ikke Facebook er demokratisk, vil det naturligvis være i deres egen interesse å tjene kundene sine best mulig. Hvis ikke, vil konkurransen ta over: de som leverer en bedre tjeneste vil få kundene. Selv om det er lov å håpe, så er det dessverre ikke så enkelt. Facebook fortsetter den vellykkede strategien sin med å kjøpe opp enhver konkurrent, slik som de har kjøpt opp Oculus, Instagram, WhatsApp med flere. I tillegg er det vanskelig å konkurrere med en etablert sosial nettverks-aktør da verdien de tilbyr ikke ligger i selve kildekoden, men i det faktum at du kan kontakte vennene dine da de allerede er på plattformen. Et nyoppstartet sosialt nettverk vil derfor ikke kunne tilby den viktigste komponenten i det sosiale nettverket: de sosiale aktørene. Det er faktisk helt sant at Facebook tjener kundene sine slik de er godt tjent med, men siden Facebook er gratis, så er du ikke Facebook sin kunde i tradisjonell forstand, men heller Facebook sitt produkt. Dine data selges til Facebook sine faktiske kunder: bedriftene som vil kjøpe reklame. 

Veien mot metaverset

Som mennesker må vi ta eget ansvar over hvor vi vil eksistere og bruke tiden vår, og beholde makten til å sette egne suksesskriterier for hvilket metavers vi vil ha. Vi må sikre oss muligheten til å påvirke omverdenen vår til beste for oss selv og samfunnet. Det er naturligvis ikke rett frem å legge en plan for å utmanøvrere et av verdens største selskap, men det er likevel flere ting vi kan gjøre for å bevege oss i riktig retning. Investering i åpen forskning kan øke kunnskapen vår om medierende informasjonsteknologier, slik at vi kan designe disse til det beste for mennesket. På Universitetet i Bergen etableres det nå et Forskningssenter for ansvarlig medieteknologi og innovasjon. Slike tiltak vil være viktige investeringer i kunnskapen om medieteknologiene som påvirker samfunnet vårt. Videre, kan investering i virtuell, offentlig infrastruktur minske grepet private aktører har over samfunnet vårt. Det største og viktigste vi gjør handler riktignok om å se potensialet til de kommende teknologiene: at vi innser og fører dialog om verdien og makten som vil komme med denne nye delte virkeligheten som teknologiene vil realisere. Dette trenger heldigvis ikke bare være å se for seg skrekk og gru, men også alle de positive retningene. Vi trenger mer diskusjon om hva vi vil som mennesker og hvordan vi kan designe fremtidens teknologier på en måte som tjener oss godt. 

Bio:
Joakim Vindenes er stipendiat i informasjonsvitenskap, hvor han jobber med VR-teknologi. På fritiden driver Joakim bloggen Matrise hvor han skriver om VR-teknologi i et filosofisk lys, samt podcasten VR & Philosophy.

En del av folks hverdag

NRKs arkiv er publikums arkiv, for helt siden starten i 1933 har NRK vært en del av folks hverdag. I flere tiår har NRK dokumentert nyheter, folk, steder og viktige hendelser i lyd og bilder, i hele Norge. Vi sitter på en unik historie.

NRK Arkiv jobber fortløpende med å åpne og dele våre arkiv, og på Sommertoget 2017 fikk vi en ypperlig sjanse til å dele med folket der de er. Vanligvis når vi snakker om “der de er” snakker vi om ulike nye digitale plattformer. Men denne gangen kom vi fysisk hjem til hjemstedet ditt. Med lokalt fokus skulle publikum kjenne at arkivet var “litt sitt”. Både NRK og folket skulle gjenkjenne, delta og dele.

NRK har produsert flere VR-filmer som publikum fikk oppleve på Sommertoget. Foto: Ole Kaland, NRK.

Hvordan da?

Vi var en aktiv del av publikumsopplevelsene på de 40 stasjonene hvor toget stoppet. Sammen med guider og NRK Super delte vi den gule containeren i midten av toget hvor vi arrangerte ulike publikumsaktiviteter for store og små.

FlippKlipp-gutta holder Kahoot i Rognan. Foto: Mari Skarnes

Lokal Kahoot-quiz på din stasjon

Like etter ankomst startet vi med Kahoot. Vi hadde med oss 80 quizer, to for hvert sted. Målet med disse var å skape liv, røre og stolthet på stasjonene. Konkurransene var populære, og vi så at familier og venner samarbeidet om spørsmålene, som var hentet fra gamle og nye TV- og radiosendinger.

Quizen besto av ti spørsmål, hvor tre av disse var lokale, resten var generelt NRK-stoff. Kahootene ble ofte holdt av kjente NRK-profiler og programledere som også deltok på toget, til stor glede for publikum.

Kahoot i Mo i Rana. Foto: Anne Kirsten Bakke, NRK

Arkivvideoer på stasjonene: Vi har vært her før

NRK har vært i nesten hele Norge. Dette ville vi vise publikum med lokale arkivvideoer fra alle stoppesteder, 40 til sammen, på storskjerm. Flere gjenkjente seg selv eller familie, steder og bygninger og hendelser. Det ble ofte latter og diskusjoner rundt visningene, og det var tydelig glede over å få se igjen klippene fra sitt eget hjemsted. Mange tok bilder for å vise dem til familie og venner hjemme.

VR-filmer fra NRK

Tidligere i 2017, i forbindelse med hoppkonkurransen Raw Air, produserte NRK Arkiv VR-filmen “Hopplev360°” med arkivbilder og lyd. Her kan du hoppe på ski i Holmenkollen, med gamle opptak av kollenbrølet og gjenkjennelige kommentatorer. I tillegg ble det produsert en VR-film fra Sommertoget med gutta fra FlippKlipp-studio som også ble presentert for publikum.

På hver stasjon fikk publikum oppleve virtuell virkelighet (VR) gjennom disse NRK-produksjonene. VR-brillene vakte begeistring både hos små barn til voksne, og til og med bestemor ville prøve.

Historiesanking – kan vi skape nye historier?

Vi hadde et ønske om å bruke arkivstoffet vårt aktivt og ville undersøke følgende: Kunne vi bruke publikums reaksjoner på arkivinnhold til å skape nye historier vi ellers ikke ville fått? For å teste dette, laget vi ni historiesankingssider på nrk.no.

Disse ble ikke gjort tilgjengelig på annet vis enn at vi oppfordret lokale ildsjeler til å spre dem i relevante, lokale Facebook-grupper.

Vi fikk napp, og flere gode historier ble skapt. Et eksempel er historien fra Tynset. Arkivet la ut et intervju med fire skoleelever fra 1986, hvor de sa at de skulle flytte fra Tynset når skolen var ferdig. Publikum tipset oss om at alle fire hadde flyttet tilbake, og vi samlet dem på Tynset stasjon hvor de fikk se intervjuet fra 1986. Dette resulterte i radiosak og videoinnslag på Facebook.

Vi opplevde at NRKs arkiv trigger følelser som skapte engasjement. Dette engasjementet skapte nye historier og opplevelser for publikum. Akkurat det vi ønsket.

Sommertoget, første dag før avreise.

Andre godbiter fra NRK-arkivet

Sommertoget 2017 var et stunt vi lærte mye av. I tillegg til slike store prosjekter, jobber vi kontinuerlig med å åpne og dele arkivet på andre måter. Vi har publisert nesten hele TV-arkivet til NRK TV, og utvalgte historiske radioprogrammer.

I 2016 utviklet vi nostalgitrippen «Mimre», hvor du kan skrive inn årstallet du ble født, for å se barne-TV fra din barndomstid. Og mens vi jobbet med Mimre, så vi at tannpuss har spilt en stor rolle i barne-TV. Så vi klippet ut alle sangene om tannpuss og laget en tidslinje hvor du kan se og høre de kjente tannpussesangene.

Vi har også laget noen quizer på nrk.no: «Første gang på TV» og «Husker du disse barne-TV-sangene?» Vi er svært aktive på sosiale medier, Facebook, Instagram og Twitter, hvor vi reaktualiserer arkivstoff. I tillegg har vi vår egen arkivkategori på NRK TV.

Vi samarbeider også med NRK Tegnspråk om å tilgjengeliggjøre arkivøyeblikk med tegnspråktolk. For eksempel klippet hvor daværende NRK-korrespondent Ole Torp redegjør for situasjonen den 11. september 2001.

I fjor arrangerte vi en temakveld med historiske nyttårstaler på NRK2. Da kunne du se ti utvalgte statsministertaler fra hvert tiår fortløpende minutt for minutt.

Vi har også delt Fjernsynsteatret og Filmavisen med Europeana, den felleseuropeiske åpne kunst- og kulturutstillingen på nett.

I år har vi også begynt å leke oss med innhold til smarthøyttalere, fordi vi tror at arkivlyd vil fungere godt på denne nye plattformen. Vi har utviklet en prototype med Ingrid Espelid Hovigs stemme fra Fjernsynskjøkkenet. Her kan du be om en oppskrift på vørterbrød, og få en steg-for-steg-oppskrift mens du baker. Foreløpig er dette kun interne tester og utvikling.

Mulighetene for arkivstoff er mange, og vårt mål er å dele historiene vi sitter på, i mange ulike sammenhenger og på mange ulike måter. Hold utkikk!

Ta en titt på hva vi har laget

• Quiz: Første gang på TV
• Quiz: Husker du disse barne-TV-sangene?
• NRK-arkivet på NRK TV
• Mimre
• Gull for null hull
• VR-filmen Hopplev360°
• Sommertoget – Historiesanking
• Arkivøyeblikk med tegnspråktolk