Dermed var enda en bit i presentasjonen av den digitale publikasjonen lagt på plass. Det er et temmelig stort puslespill etter hvert, men det gir også mer mening enn noen gang tidligere å tilstrebe perfeksjon i digital publiseringsvirksomhet. I webbens barn- og ungdom var for eksempel valget av skrifttyper (fonter) stort sett gitt på forhånd – man var henvist til et lite sett standardfonter som alle nettlesere støttet. Det var i det hele tatt begrensede muligheter for å lage et gjennomarbeidet designuttrykk.

Spesielt utviklingen av responsiv webdesign – nå standard på alle nye nettsteder – har skapt helt nye betingelser. De siste årene har vi opplevd en blomstring av webdesign, antakelig overskygget av all oppmerksomheten som er blitt utviklingen av apper for mobil og nettbrett til del. Sannheten er at gode, gamle world wide web er penere og mer brukervennlig enn noen gang. Det går an å få til vakre og funksjonelle detaljer, og det er ikke lenger noen grunn til at digitale publikasjoner ikke skal kunne måle seg med trykte.

Vox Publicas nye favicon.

Et av mine favoritteksempler er orddeling (ved linjeskift). Her kan en daglig finne stygge feil i papiraviser. I Vox Publica har siden siste redesign for to år siden brukt programutvidelsen wp-Typography for WordPress. Denne gjør utrolig nok nesten aldri feil i delingen av ord. Funksjonen blir spesielt viktig i en responsiv design der spaltebredden vil avhenge av brukerens skjerm. Med wp-Typography ser skriftbildet alltid (vel, nesten) jevnt og pent ut.

Dagens versjon av Vox Publica er altså allerede to år gammel. Siden lanseringen har vi jobbet med diverse justeringer og forbedringer. Eksempelvis fungerer bilder bedre enn i starten (skaleres riktig for ulike skjermer) og vi har funnet gode løsninger for interaktiv grafikk.

Men to år er fortsatt lang tid for en digital publikasjon, og vi vurderer nå designforbedringer, blant annet en oppfriskning av forsiden.

I mellomtiden nyter vi synet av det nye faviconet.

Nå har vi kommet såpass langt at vi gjerne vil dele resultatet med våre brukere og få hjelp av dere til testing og forbedring. Den åpne beta-versjonen finner du på beta.voxpublica.no.

Den nye versjonen er laget med responsivt design, som vi tidligere har beskrevet prinsippene bak. Den skal altså fungere like godt på alle skjermtyper — pc, nettbrett, smarttelefon… Vi er særlig ivrige på å få tilbakemeldinger om ting som ikke fungerer på ulike enheter. Hvis du ser noe som bør forbedres, eller noe annet du reagerer på, bruk kommentarfeltet her. Det er veldig bra om du skriver hva slags enhet/skjerm, operativsystem og nettleser du bruker. Du kan også sende oss en e‑post til beta@voxpublica.no eller bruke Twitter — der er vi @voxpubl.

Vi fortsetter fortløpende med forbedringer av beta-siden framover.

Når man programmerer for web velger man imidlertid også flere substitutt-fonter for hvert element for å være sikker på at brukeren kan lese teksten — dette fordi fontene hentes fra brukerens egen maskin og får sitt utseende idet siden hentes inn i nettleseren. Dette har både ført til mange uheldige kombinasjoner og har begrenset valgmulighetene i design siden det forutsetter at fonten må ligge i brukerens arkiv.

Googles web-fonter endrer dette. Fontene hentes her inn fra Googles arkiv på nett idet siden leses, litt som å inkludere (embedde) en video fra YouTube på en blogg. Google er på ingen måte alene om dette — det fins plenty gratis- og betalingsløsninger. En annen løsning for web-fonter involverer at man legger hele fonten på sin egen web-server slik at fonten lastes derfra og at man derfor har alt på ett sted.

Vårt arbeid med fontene startet med Googles web-fonter og et ønske om å videreføre spesielt det modernistiske preget i Futura fra logoen og plakattekstene. Valget falt derfor først på Josefin/Josefin sans. Det ble imidlertid raskt klart at denne fonten får stor grad av forvrengning i små typer. Spesielt går dette ut over leseligheten på mobil.

Neste alternativ er Googles Droid som finns i både serif og sans-serif. Denne fonten er spesielt utviklet for mobil/lesebrett-operativsystemet Android, og fonten har fått veldig gode kritikker for å ha god leselighet og distinkt karakter. Det ble imidlertid raskt klart at Droid oppleves som litt utflytende i små størrelser på nye mobilskjermer.

Etter en ny runde research fant vi at problemet allerede langt på vei er løst av Google selv. Fonten Roboto er spesielt utviklet for skarp gjengivelse på høyoppløselige mobilskjermer, og vår testing støtter dette. Riktignok har mottagelsen av Roboto vært svært blandet. De verste kritikerne har kalt den en firehodet-franken-font.

Nå er ikke redaksjonen i Vox Publica for fontnerder å regne, og vi har først å fremst vært ute etter god leselighet, konsistens og skarp gjengivelse. Men Droid har unektelig mer karakter enn Roboto. Konklusjonen blir derfor å bruke Droid for ulike overskrifter og navigasjon som skal være i stor type, de nye logoene er også basert på Droid, mens Roboto forbeholdes brødtekst og små typer. Slik får vi også testet to teknologier ved å bruke én inkludert web-font (droid) og én serverbasert (roboto).

Bruk av web-fonter på begge måtene vi har valgt vil selvfølgelig medføre noe økt lastingstid for leserne, og dette er kanskje den største haken med å forlate våre tidligere web-safe fonter. Foreløpige tester tyder imidlertid på at dette er et minimalt problem, og vi føler oss sikre på at vi har tatt gode valg både estetisk og funksjonelt. Vi holder imidlertid fortsatt døren på gløtt hvis våre lesere skulle komme med vektige argumenter eller bedre alternativer.

Om du har erfaringer med bruk av nye web-fonter hører vi gjerne fra deg.

Nye Vox Publica vil nemlig bli laget etter prinsippene for responsivt webdesign. Dette betyr at designet av nettmagasinet automatisk vil tilpasse seg skjermstørrelsen på enheten brukeren benytter.

Leserstatistikken vår viser at brukerne benytter svært mange ulike skjermstørrelser. Leser du oss i et stort skjermvindu (1000 pixler bredt eller mer), vil magasinet vises i maksimal bredde og med alle visuelle elementer (for eksempel vil sidene ha to eller tre kolonner med innhold). Bruker du en smarttelefon, ser du en versjon med bare én kolonne, der de øvrige elementene flyttes ned under den prioriterte kolonnen. Slik skal også mobilbrukere få en fullverdig opplevelse av magasinet, ikke en nedstrippet spesialversjon for mobil slik det lenge har vært vanlig å servere leserne.

Et norsk eksempel på responsivt webdesign er nettmagasinet Energi og Klima*. I likhet med Vox Publica er det laget med WordPress. Få nettaviser har i dag et responsivt design, men et unntak er Boston Globe, som har fått mye positive tilbakemeldinger på arbeidet de har gjort.

Et av våre layoututkast, her en artikkelside.

Målet er å modernisere Vox Publica på en slik måte at det blir mer fristende å bruke magasinet, samtidig som det seriøse preget beholdes.

Litt om programmering (mer kommer i senere innlegg): I designprosessen utformer vi html-kode i henhold til prinsippene i HTML5, blant annet i form av en mer semantisk “markup”. Semantisk markup er viktig både i dag og med tanke på fremtiden. Per i dag er det viktig å ha en god struktur på kildekoden, samt at websider også kan tolkes av ulike brukertilpassede skjermer, som for eksempel skjermlesere. I fremtiden vil semantikken i websider bli viktig med tanke på enda mer kraftfulle søkemotorer.

CSS(3) gir oss muligheten til å utføre “media queries”. Media queries “sniffer” ikke type nettlesere, som tidligere løsninger har forsøkt å gjøre med ulike resultater, men serverer en responsiv webside på bakgrunn av faktisk skjermstørrelse klienten har. I tillegg har vi valgt å bruke en ikke-innebygd font. For å løse dette problemet, benytter vi åpne fonter og tjener dem ved hjelp av CSS3 via @font-face ‑attributten.

Et designarbeid innebærer mange valg, og vi prøver å være åpne for nye impulser. Et eksempel er de nevnte fontene, som blir tema for et senere innlegg på denne bloggen.

Teamet som jobber med designprosjektet er webansvarlig Erlend Andresen, illustratør Håvard Legreid og redaktør Olav A. Øvrebø.

*Energi og Klima er ikke et helt tilfeldig valgt eksempel. Det er designet av Daniel Strietzel, hovedmannen bak dagens Vox Publica-design og tidligere webansvarlig her. Og Olav A. Øvrebø er redaktør også for Energi og Klima.

Fornyingsministeren lanserte regjeringen.no 12. februar 2007 (skjermbilde).

De nye nettsidene har riktignok fått en struktur som gir publikum flere og mer intuitive innganger til innholdet på nettsidene. Der man før i stor utstrekning måtte vite hvilket departement som hadde ansvaret for akkurat den delen av politikken man var interessert i, kan man nå orientere seg i en rekke politiske temaer direkte fra forsiden. Samtidig kan de som kjenner forvaltningsstrukturen fortsatt gå rett til det enkelte departement for å hente det de leter etter.

Koblingene mellom ulike departementer som dekker forskjellige sider av et politisk tema har også blitt tydeligere gjennom temastrukturen. Om det bærer bud om lavere barrierer for samhandling og koordinering av politikken mellom fagdepartementene enn vi har hatt til nå vites ikke. Men håpet lever evig.

En annen positiv forbedring ved den nye portalen er at regjeringen fremstår mer som et samlet lag med en felles agenda enn den gjorde på de gamle nettsidene. Gjennom portalens forside, og seksjonen “Om regjeringen” lykkes de nå bedre enn før med å fremstille regjeringens samlede politiske dagsorden og prioriteringer. Noen vil kanskje mene at det ikke skulle så mye til for å gjøre dette bedre enn tidligere, og at det skal mer enn en nettside til for å samordne regjeringens politikk. Men vi må ikke glemme at selv en reise til månen begynner med ett enkelt skritt.

Det største problemet med regjeringen.no er at nettstedet fortsatt er svakest på det som er mest interessant, nemlig nyhetsformidling. Nyheter fra regjeringen har riktignok fått en mer prominent plass på portalforsiden, og de enkelte temasidene vier også sentral plass til nyheter.

Men hvor er så mulighetene til å abonnere på alle nyhetene?! Godt gjemt, viser det seg. Jeg har ikke klart å finne et eneste RSS-feed eller et skikkelig nyhetsbrev. Det som ligner mest er en automatisk e‑postvarsling når regjeringen har lagt ut nye pressemeldinger. Den ligger som en liten tekstlenke under seksjonen Pressesenter/Pressemeldinger, og på noen av tema- og departementssidene. Ikke akkurat inspirerende brukerorientert, utadvendt eller foroverlent.

Den andre store svakheten med regjeringens nettsted er at den i svært liten grad inviterer til dialog med folket. Det nærmeste man kommer er listing av e‑postadresser og telefonnumre. Nettets fremste egenskap som kommunikasjonskanal er nettopp dialog og interaksjon. Til tross for dette ser regjeringen.no ut til å være en fullstendig enveis informasjonsportal.

Fraværet av interaksjon harmonerer spesielt dårlig med en regjering som ustanselig brisker seg med sitt folkelige mandat. Man har ikke engang funnet plass til noe så enkelt som et uhøytidelig “meningsbarometer” eller et enkelt “diskusjonsforum” for aktuelle politiske saker. Ingen munter forslagskasse, ingen anonym tjeneste for varsling om kritikkverdige forhold i forvaltningen, ingen statsrådenes blogg hvor våre tillitsvalgte kunne sluppet til med mer interessante og personlige betraktninger slik Carl Bildt så forbilledlig gjør.

Regjeringen bruker ressurser på å legge ut fine videosnutter på nettet hvor den snakker til folket, men den innbyr ikke til dialog med folket gjennom for eksempel et helt vanlig nettmøte. Den slags gjør politikerne heller gjennom nettavisene enn på sitt eget nettsted.

Alt i alt er det ganske tydelig at regjeringen i bunn og grunn ønsker minimum én armlengdes avstand til deg og meg på nettet. Minst av alt ønsker den direkte dialog. Nå som før vil regjeringens kontakt med oss primært komme i form av velregisserte utspill gjennom pressen.

I en tidsalder hvor den store samtalen mellom millioner av nettbrukere er i ferd med å revolusjonere nyhetsproduksjon, kunnskapsformidling og meningsdannelse, er dette en påfallende umoderne og uengasjerende måte å kommunisere på.