Både ved Institutt for informatikk og Institutt for molekylærbiologi ble prosjektet godt mottatt og arbeidet ble godkjent som populærvitenskapelig bidrag. UiBs nettavis På Høyden omtalte prosjektet og vi ble kontaktet av både radio, avis og TV, som viste stor interesse for den utradisjonelle formidlingsmetoden.

Interessen vedvarer. I høst arrangerer Institutt for biologi en workshop der formidling står på dagsordenen. Jeg skal bidra med en forelesning og en halv dags workshop hvor målet er at deltagerne skal lage wikitekster.

I forskningsmiljøer rundt om i verden øker stadig både interessen for den ressursen Wikipedia er, men også interessen for hvordan Wikipedia kan benyttes i både egen forskning og undervisning.

Wikipedia — en populær ressurs

Wikipedia skaper stadig debatt: Burde Store Norske Leksikons nettutgave integreres i Wikipedia? Kan du stole på informasjonen i Wikipedia, og hvem bidrar til nettleksikonet? Hva kan Wikipedia faktisk brukes til, og hvor god er kvaliteten?

Wikipedia er, uavhengig av kvalitet, en etablert del av Internett og er svært mye brukt. Wikipedia-sider er overrepresentert blant de høyest rangerte sidene på Google-søk. I 2009 foretok Roderic Page, forsker ved Universitetet i Glasgow, et eksperiment hvor han googlet over 5000 artsnavn på pattedyr. Wikipedia har klart flest sider om de ulike artene og har flest høyt rangerte treff (se figur).

Kilde: Roderic Page

En publisert studie som utførte et lignende eksperiment med medisinske termer viser tilsvarende resultater.

Mitt ønske-Wikipedia

Hva brukes så Wikipedia til? Av forskere (og de fleste andre) jeg har spurt, bruker alle Wikipedia, men ikke til å finne informasjon om eget fagfelt. De søker informasjon om ting de ikke kan noe om, eller ting de kan lite om. For min egen del blir Wikipedia flittig brukt for å få oversikt over nye tema. Det er altså ikke detaljert informasjon som er primærmålet, men oversikt. Jeg skulle gjerne sett Wikipedia-artikler, både på norsk og engelsk, som gir en fyldig, men kort utredning om temaer, med gode, oppdaterte referanser til litteratur (både i form av lærebøker, reviewartikler — sammendrag av status på et forskningsfelt — og forskningsartikler). Enn så lenge er Wikipedia dårlig egnet til dette (med delvis unntak av særlig gode artikler — se lister over “utmerkede” og “anbefalte” artikler).

Mitt ønske er at Wikipedia skal være et startsted for å finne grunnleggende informasjon om fagfelt, metoder og uttrykk. Kall det gjerne kortversjonen av et bokkapittel. Jeg ønsker at Wikipedia skal være broen mellom lærebøker og reviewartikler. Reviewartikler er utmerket for detaljert, oppdatert informasjon dersom du vet litt om et fagfelt fra før. Dermed fungerer de ikke like bra for studenter eller forskere som skal sette seg inn i helt nye fagfelt. Nettopp her kan Wikipedia være av stor nytte for både forskere og studenter ved å tilby gode forklaringer av konsept og i tillegg en utredning av tilstanden innen et forskningsfelt.

Om Wikipedia skal kunne brukes på denne måten, må kvaliteten på både tekst og referanser i artiklene være høy. Forskere og studenter sitter på store ressurser og kan her spille en nøkkelrolle.

Veien til mitt ønske-Wikipedia er lang, men det er på ingen måte umulig å komme seg dit. Hvorfor skal vi så gjøre dette? Nesten alle midlene vi forskere får kommer til syvende og sist fra skattebetalerne. Ved å bidra til å gjøre Wikipedia bedre, deler vi vår kunnskap med folket og sørger for at kunnskapen vil være tilgjengelig i all overskuelig fremtid.

En viktig del av forskerjobben er å fortelle andre om egen forskning, samt å undervise. Å skrive Wikipedia-artikler er en ypperlig måte å trene seg i vitenskapsformidling! En ekstra gulrot er at god informasjon om forskningen din finnes tilgjengelig dersom en journalist eller andre spør om hva du holder på med. Å endre eller skrive en ny tekst er tidkrevende og utfordrende og desto mer givende når den er ferdig. Wikipedia-artikler er gjerne ikke anerkjent som reelle bidrag som skal inn på CV-en din, men kanskje de burde bli det?

Wikipedia som formidling i doktorgrad

Vi var seks PhD-studenter i bioinformatikk og biologi som høsten 2009 gikk sammen om å bidra til Wikipedia. Vi endte opp med å lage eller forbedre artikler på bokmåls-Wikipedia, ettersom det er større behov for kvalitetsheving på artiklene fra vårt fagfelt der enn i den engelskspråklige utgaven. I utgangspunktet hadde vi tenkt å bruke tiden på å gi gode innføringer til våre spesifikke fagfelt, men endte opp med å skrive artikler om biologien bak, siden disse var mangelfulle eller ikke-eksisterende.

Vi satt sammen og skrev slik at vi kunne kommentere hverandres artikler løpende. Tre dager ble satt av til mesteparten av artikkelskrivingen. I forkant brukte vi omtrent en dag på forberedelse for å finne ut hvilke artikler som burde skrives og hvilken stil Wikipedia-artikler skrives i. Mesteparten av teksten ble ferdigskrevet i løpet av de tre dagene vi var samlet, og den siste dagen gikk med til å gjøre siste finpuss og legge til referanser. Selve leveransen bestod av PDF-er av Wikipedia-sidene før og etter endringene.

Dette ble så vurdert av en komité som godkjente arbeidet som populærvitenskapelig bidrag verdt 2 studiepoeng.

I ettertid oppdaget vi at komitéen hadde noen kommentarer som vi gjerne burde tatt med før vi fikk godkjent arbeidet. Dersom andre ønsker å gjøre lignende vil det være en god idé å legge inn litt tid til endringer som komitéen foreslår.

Alle PhD-studentene var enige om at dette var et nyttig, lærerikt og spennende eksperiment, og flere studenter var interessert i å delta. Teknisk sett er det ikke vanskelig å skrive Wiki-sider, Wikipedia har gode sider som beskriver både stil og formatering.

Et viktig første steg er å lage deg en konto slik at endringene dine blir registrert til din bruker, noe som øker troverdigheten din og gjør det enklere å holde oversikt over det du selv har gjort. Alle fikk også mye ut av å sitte sammen og jobbe, både fordi det var lettere å sette av tid, men også fordi vi kunne få øyeblikkelig tilbakemelding på tekstene.

Wikipedia i undervisning

I tillegg til formidling for PhD-studenter er det andre måter å bidra til Wikipedia på. I mange fag skal studentene skrive tekster for å vise at de har forstått konseptene. Hvorfor ikke la studentene skrive dette som Wikipedia-artikler? Om studentene er på bachelor-nivå, bør foreleseren gjøre forarbeid som å finne ut hvilke artikler som kan være aktuelle å endre på. De beste artiklene kan så legges inn på Wikipedia om kvaliteten er god nok. Samlet sett utgjør ikke dette noe særlig mer arbeid enn det som inngår i å lage oppgaver i et kurs. Min oppfatning er at studentene vil synes dette er mer meningsfylt enn å skrive en tekst som bare foreleseren eller gruppelederen leser. De vil også lære om hvordan god tekst skrives, samtidig som de lærer om selve faget. En slik prosess hjelper også Wikipedia til å bli bedre, siden ledende forskere på fagfeltet i praksis vil kvalitetskontrollere innholdet i artiklene.

En annen mulighet er å forbedre strukturen i eksisterende artikler. Organiseringen av sider innen et fagfelt er ikke alltid like god. Dette krever ikke nødvendigvis mye tekst-endringer, men er fortsatt både tidkrevende og utfordrende.

Oppdatering og verifisering av referanser er stadig aktuelt og viktig, særlig dersom Wikipedia virkelig skal være et godt sted å begynne når man leter etter informasjon. Studenter kan få i oppgave å sjekke sannhetsverdien og kvaliteten til de referansene som finnes, samt finne referanser som støtter teksten. Dette er arbeid som må gjentas med jevne mellomrom, særlig dersom forskningsfeltet er i stadig utvikling. Studenter vil dermed lære seg å lete etter artikler og ikke minst å lese dem med kritisk blikk.

Kvaliteten på Wikipedias artikler er kanskje ikke fryktelig god samlet sett, men gjennom litt arbeid fra forskere og studenter kan den bli uendelig mye bedre. Det er her artikkelens overskrift kommer inn. For det første: ved å bidra til Wikipedia, enten på norsk eller engelsk, blir du selv flinkere til å formidle, og du lærer mye om ditt eget fagfelt. For det andre formidles fagfelt, informasjon og ikke minst god kildekritikk til folket, og vi kan gi tilbake til dem som betaler for både studieopphold og arbeid for forskere. Denne informasjonen er gratis og tilgjengelig for alle til enhver tid. For det tredje kan Wikipedia bidra til undervisning ved å gi nye og utfordrende oppgaver til studentene og gjøre disse til bedre formidlere og siden forskere.

Våre Wikipedia-bidrag

Her er et utvalg av artiklene vi bidro til som del av vårt formidlingsprosjekt. Noen av artiklene skrev vi fra grunnen av, andre redigerte og utvidet vi:

http://no.wikipedia.org/wiki/Protein
http://no.wikipedia.org/wiki/Bioinformatikk
http://no.wikipedia.org/wiki/Alfaheliks
http://no.wikipedia.org/wiki/%CE%92etaflak
http://no.wikipedia.org/wiki/Gen
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekson
http://no.wikipedia.org/wiki/Intron
http://no.wikipedia.org/wiki/Hemoglobin
http://no.wikipedia.org/wiki/Proteinstrukturprediksjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Spleising
http://no.wikipedia.org/wiki/Gennettverk
http://no.wikipedia.org/wiki/Morfogen
http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjon%C3%A6r_utviklingsbiologi
http://no.wikipedia.org/wiki/Statistisk_signifikans
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA_mikromatrise
http://no.wikipedia.org/wiki/Genuttrykksprofilering
http://no.wikipedia.org/wiki/Sekvenssammenstilling
http://no.wikipedia.org/wiki/Blast
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA-sekvensering

I tillegg til foredragsholdere og innledere hentet fra Wikipedias egne rekker, rommer også programmet foredrag av representanter fra akademia, presse og politikk — deriblant Jill Walker Rettberg fra Forskergruppe i digital kultur ved UiB, Helge Øgrim som er sjefredaktør for Journalisten og SV-politikeren Jørund Leknes (Leknes har siden trukket seg fra arrangementet, red.anm.).

Den primære hensikten med Wikipedia Academy er ifølge organisator og wikipedianer John Erling Blad å skape dialog mellom akademikere og wikipedianere. Da Vox Publica i fjor gjorde en intervjuserie med forskere om deres holdning til Wikipedia, var tendensen klar — forskere prioriterer andre formidlingskanaler enn Wikipedia, selv om de erkjenner at Wikipedia er en helt sentral formidlingskanal for kunnskap.

— Akademikere trenger å forstå hvordan nettsamfunn som Wikipedia fungerer. Wikipedia er i dag den viktigste kanalen for informasjonsformidling på nett, og har innenfor dette feltet utkonkurrert de andre aktørene, sier Blad.

Målet er ifølge Blad ikke å gi noen ABC i hvordan man skal skrive på Wikipedia, men å få akademikere til å forstå det grunnleggende konseptet bak Wikipedia.

Blad legger til at Wikipedia er suverene på kvantiteten av informasjon, men at det på kvalitet fortsatt er forbedringspotensial.

— Innenfor sine felt kan forskere særlig bidra til å heve kvaliteten, sier han.

Kvalitetssikring og politisering

Programmet på Wikipedia Academy er sentrert rundt fire ulike tema: politikk, presse, forskning og formidling. Det er invitert inn en rekke sentrale aktører innenfor hvert felt.

— Ved å tematisere disse ulike områdene ønsker vi å skape en diskusjon omkring sentrale problemstillinger i den fremtidige utviklingen av Wikipedia. Hvordan skal vi for eksempel håndtere spørsmål knyttet til kvalitetssikring? Hvordan skal vi forholde oss til politiseringen av informasjonen som blir presentert, spør Blad.

Stake ut kursen

Blad poengterer at det i denne sammenheng er ekstremt viktig med debatt og dialog.

— Slik det har forholdt seg frem til nå, har produksjonen av informasjon på Wikipedia bare ”fulgt strømmen”. Vi trenger å diskutere hvilken retning Wikipedia bør ha. Hvordan ser man for eksempel fremtidens Wikipedia for seg i pressen? Hva ser politikere og forskere for seg?

Samtidig understreker Blad at han håper at Wikipedia Academy, ved å skape innsikt blant akademikerne, også kan bidra til styrke omdømmet til nettleksikonet.

— Jeg tror det innebærer en betydelig positiv effekt at vi får formidlet hvordan vi faktisk arbeider.

Kulturforskjeller

Blad medgir at det er tilsynelatende markerte kulturforskjeller mellom akademikere og wikipedianere.

— Akademikere er i større grad opptatt av å gå i dybden og jobbe konsentrert og selvstendig. Akademikere har nok også et sterkt utviklet eiendomsforhold til arbeidene sine. Bidragsytere på Wikipedia jobber jo mer i samarbeid med andre og mindre i dybden, og de har på langt nær det samme eiendomsforholdet til informasjonen de presenterer.

Blad påpeker også at bidragsyterne på Wikipedia er langt mer vant til å formidle kunnskap på en tilgjengelig måte, mens akademikere er mer vant til å formidle mot sin egen spesialiserte fagkrets.

Da Blad jobbet med programmet til Wikipedia Academy, ble det tydelig at akademikere og wikipedianere på ett punkt ironisk nok er ganske like.

— Jeg hadde håpet at folk som selv bidrar til Wikipedia også ville bidra med foredrag under arrangementet, for i større grad å kunne gi innsikt i hvordan Wikipedia ser ut innenfra. Men det viste seg vanskelig å motivere dem. Wikipedianerne foretrekker nok først og fremst å jobbe med informasjonsformidling hjemme fremfor PC’en, og er ikke vant til mer utadrettet formidling. Her er det jo en tydelig parallell til forskerne, som kvier seg for å formidle på Wikipedia på bekostning av tradisjonelle formidlingskanaler.

Men selv om Wikipedia er et spennende konsept, er det et urealistisk mål at forskere i fremtiden skal engasjere seg i å høyne kvaliteten, mener Bærheim. I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle har Bærheim vurdert artikkelen om akupunktur i bokmålsutgaven av Wikipedia.

Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg synes det er et spennende konsept — det er et høylig demokratisk konsept, men samtidig er det de som roper høyest som høres best, som i ethvert demokrati. Det er demokrati på sist beste og dårligste.

Wikipedia er et bra utgangspunkt for omtrentlige opplysninger. Da jeg lette etter hvem nå Diderot kunne ha vært, ga Wikipedia et utmerket utgangspunkt for en videre leting etter informasjon. Da vi tenkte på Marienbad som et reisemål, ga Wikipedia merlyst. Innen eget fag, derimot, har vi langt bedre sikrede kilder. Antar det samme gjelder innen de aller fleste andre fag.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei, det har jeg ikke prioritert.”

Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Nei, jeg har ikke tid. Jeg har annet arbeid jeg må prioritere, som administrasjon og undervisning.”

Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Jeg tror det er et urealistisk mål. Noen “bidragsytere” er særdeles ivrige, og endrer tilbake til egen mening flere ganger i døgnet. Det er imidlertid mulig noen kunnskapsfelt egner seg bedre for forskerbidrag enn andre. Vi har så smått lurt på å legge ut informasjon om instituttet vårt. Wikipedia synes å bli prioritert av Google.”

Hva kan gjøres for at flere forskere skal engasjere seg i Wikipedia?
“Det må i så fall være å utvikle en kultur for det, hvor man har flere som jobber sammen om å bidra. Kanskje gjennom å skape bevissthet rundt Wikipedia i lokale fagmiljø, og da på instituttnivå snarere enn fakultetsnivå.”

Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling og som kunnskapsressurs?
“Jeg synes Wikipedia er brukbart som et uforpliktende utgangspunkt, men man må deretter se videre mot andre kilder.”

“Unøyaktig og til dels misvisende”

Anders Bærheims vurdering av artikkelen om akupunktur i bokmålsutgaven av Wikipedia.
(Skala: 1–5, der 1 er best)

• Riktighet: 4
• Aktualitet: 2
• Fullstendighet: 5
• Forståelighet: 5
• Samlet karakter: 4

Utdypende kommentarer:

“Det er tydelig at forfatteren er en som ikke er helt fortrolig med medisinsk vitenskap, eller vitenskapelig tenkning generelt. Artikkelen har vært oppdatert 14 ganger — likevel fremstår den ikke som oppdatert. Jeg synes feltet beskrives på en overfladisk måte i artikkelen. Den refererer til grovt foreldet litteratur. Artikkelen preges av en tåkete skrivemåte. Den er også unøyaktig og til dels misvisende. Jeg mener det burde være lett å finne en bedre artikkel.”

(Artikkelen ble vurdert i midten av august 2008).

Alle har opplevd det: Et søk i Google eller andre søkemotorer returnerer svært ofte treff i Wikipedia på de første plassene. Nettleksikonet blir dermed første stopp — og gjerne siste — for svært mange av oss når vi er på jakt etter faktainformasjon. Internasjonale målinger har plassert Wikipedia blant de aller største nettstedene i verden målt i antall brukere.

Også journalister orienterer seg gjennom Wikipedia. En fersk undersøkelse av norske journalisters bruk av søkemotorer og nettkilder, gjort av Lars Nyre og Dag Elgesem ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, viste at 31 av 32 intervjuede journalister brukte Wikipedia i sin egen research.

Tilbakeholdne forskere

I en serie intervjuer publisert her i Vox Publica, har vi de siste ukene spurt forskere fra ulike fagfelt om deres forhold til Wikipedia. Intervjuserien er utført i forbindelse med Forskningsdagene, hvor en av målsettingene i år er å rette søkelyset mot kunnskapsformidling.

Samtlige av de intervjuede forskerne mener at Wikipedia i kraft av omfang og nedslagsfelt i dag er en av våre viktigste kunnskapsressurser. Mange oppgir endog at de selv bruker Wikipedia når de trenger å orientere seg om emner som ligger utenfor eget fagfelt.

Samtidig oppgir kun et fåtall av dem at de selv faktisk har bidratt til Wikipedia. Erkjennelsen av at Wikipedia har blitt en av våre viktigste kunnskapsressurser ledsages paradoksalt nok av likegyldighet, eller i beste fall liten vilje, til selv å bidra på Wikipedia.

“For de glade amatører”

Økonomiprofessor Steinar Vagstad karakteriserer Wikipedia som “en tumleplass for de glade amatører” — en karakteristikk som godt oppsummerer holdningen blant mange av de intervjuede akademikerne. I likhet med mange andre forskere prioriterer Vagstad heller formidling gjennom for eksempel foredragsvirksomhet eller kommentarer i mediene.

Kløften mellom eget universitetskontor, hvor man alene har full kontroll med innholdet i egne publikasjoner, til den dugnadsbaserte produksjonsmetoden som ligger bak Wikipedia-artikler, ser for mange akademikere ut til å være stor.

Eller som filosofen Lars Fr.H. Svendsen svarer når han blir spurt om hva han synes om Wikipedia som publikasjonsmodell: — Jeg er ganske skeptisk, simpelthen fordi kvalitetskontrollen blir for svak og fordi det er vanskelig å holde noen ansvarlig for en gitt artikkel.

Ikke meritterende

Et annet problem ser ut til å være at publisering eller bidrag på Wikipedia ikke er meritterende. Der publisering av artikler i tidsskrift og journaler, eller av bøker, gir karrieremessig viktige publikasjonspoeng, gir publisering i Wikipedia ikke annet enn ære, og muligens status blant den harde kjernen av wikipedianere.

Da medieviter og retorikkekspert Jens Elmelund Kjeldsen ble spurt om han synes akademikere burde engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia, ga han følgende, og høyst betegnende, svar: — Ja, det burde man. Men, jeg kunne lagd en liste lang som ekvator over ting jeg burde gjøre. Jeg har ikke tid. Ut i fra meritteringssystemene vi har innenfor akademia gir publisering på Wikipedia en uttelling på null.

Et fellestrekk i intervjuene som reflekterer Kjeldsens holdning, er at mange av forskerne oppgir at de “nok burde” rette feil og mangler ved Wikipedia-artikler, men likevel velger å la være.

Deltakende forskere

Selv om de fleste av de intervjuede forskerne gir uttrykk for et passivt og heller desinteressert forhold til Wikipedia, er det også dem som tar til orde for at akademikerne også her har et ansvar for kunnskapen som formidles.

Blant disse finner vi klimaeksperten Helge Drange og biologen Dag Hessen — forskere som typisk nok allerede har markert seg gjennom vilje til formidling og popularisering av sine fagfelt i den norske medieoffentligheten.

Både Drange og Hessen fastholder at forskere har et viktig ansvar som formidlere av sin fagspesifikke kunnskap, og argumenterer videre med at formidlingspotensialet på Wikipedia er for stort til å kunne ignoreres.

Akademikere ut av skapet

En forsker som bokstavelig talt har tatt formidlingsansvaret i egne fingre er førsteamanuensis i samisk Trond Trosterud. Ifølge Wikipedias egen statistikk hadde han ved begynnelsen av september i år bidratt 3785 ganger på nynorskutgaven av Wikipedia, inkludert marginale bidrag som korreksjoner.

Ifølge Trosterud, som selv omtaler seg som wikipedianer, er det flere akademikere blant bidragsyterne til Wikipedia enn hva den allmenne oppfatningen skulle tilsi. — Akademikerne på Wikipedia må ut av skapet, sa han i intervjuet med Vox Publica.

Noen mulige tiltak

Så, hva skal til for å få flere forskere til å bidra på Wikipedia? Det er vanskelig å tenke seg økonomiske eller andre “harde” insentiver. Noen tiltak er det likevel mulig å foreslå:

• Forskere burde bevisstgjøres hvilket bruksomfang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunnleggende prinsippene bak leksikonet.
• Hvis man i fremtiden skulle lage et meritteringssystem som i større grad omfatter formidling og popularisering av forskning, burde dette systemet også omfatte publisering og bidrag på Wikipedia.
• Forskere burde i større grad vurdere Wikipedia som alternativ til kronikkskriving og andre avisinnlegg, intervjuer osv.
• Flere av forskerne foreslår selv å gi master- eller bachelorstudenter i oppgave å skrive Wikipedia-artikler om bestemte fagspesifikke emner. Gjennom veiledning og kvalitetskontroll vil da fagansvarlige på de forskjellige fagene på universitet og høyskoler kunne kvalitetssikre artiklene som legges ut.
• Wikipedianere og forskermiljøer må begynne å snakke sammen. For eksempel ved å etablere egne møteplasser, slik man har i Tyskland under navnet Wikipedia Academy. Her møtes forskere og wikipedianere til foredrag, diskusjoner og workshops. I år var temaet for et todagers seminar i Berlin “matematikk, kunnskap og Wikipedia.”

Ellers gjenstår det kanskje bare å appellere til forskernes gode vilje, minne om at forskere faktisk har et ansvar for at kunnskapen de produserer når utover deres egen marginale fagkrets, og peke på at Wikipedia per i dag er en av de mest effektive kanalene for å få til dette.

Solvoll går inn for at akademikere i større grad må skrive om sine spesialfelt på Wikipedia, men har vanskelig for å peke på tiltak som kan gjøre det mer fristende. Skriveglede er drivkraften bak å engasjere seg, mener hun.

Solvoll har vurdert artikkelen om medievitenskap i bokmålsutgaven av Wikipedia.

Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg er superbegeistret og synes det er en kjempegod ide. Alle kan noe om noe, og alle kan bidra. Det som skiller Wikipedia fra tradisjonelle redaksjonsmodeller, er i hovedsak at ansvaret for å kontrollere teksten forskyves fra redaktør til leser. På denne måten involveres leseren mer, samtidig som det også kreves mer av leseren.

Andre positive egenskaper ved Wikipedia er at det er gratis, at det er reklamefritt og at det oppdateres kontinuerlig.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Ja. Jeg begynte med å korrigere artikler som allerede lå ute, og har senere også skrevet egne artikler.”

Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Ja, små ting som skrivefeil. Man bør også varsle Wikipedia-miljøet om en artikkel er kontroversiell eller mangelfull.”

Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Alle som kan noe om noe, bør engasjere seg. Men her går det ikke an å bruke tvang. Drivkraften bak å engasjere seg på Wikipedia er skriveglede. Men med tanke på Wikipedias viktighet og omfang, synes jeg at det er betenkelig at mange av de med spesialkompentanse på et felt ikke engasjerer seg.”

Hva kan gjøres for at flere forskere skal engasjere seg i Wikipedia?
“Svært lite. Jeg har liten tro på økonomiske insentiver, heller ikke publikasjonspoeng. Det vil bryte med Wikipedias ide, der engasjementet kommer nedenfra. Jeg tror kanskje mange akademikere har problemer med formen, så man kunne kanskje sende dem på skrive- og publiseringskurs, men da måtte de være svært motiverte.”

Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling og som kunnskapsressurs?
“Wikipedia er en kanal for formidling som bare blir viktigere og viktigere. Det er også en utmerket kanal for studenter, hvor de selv kan produsere kunnskap.

Wikipedia representerer en ny type kunnskapsressurs ved at nettstedet gjør leseren oppmerksom på svakhetene ved kunnskapen som presenteres. Et annet trekk ved Wikipedia er at den peker videre til andre kilder. Med Wikipedia skjønner man at kunnskap kan være flytende og dynamisk — ut i fra et tradisjonelt kunnskapssyn kan dette ses på som et problem.”

“Mange hull”

Mona Solvolls vurdering av artikkelen om medievitenskap i bokmålsutgaven av Wikipedia
(skala: 1–5, der 1 er best)

• Riktighet: 3–4
• Aktualitet: 4
• Fullstendighet: 4
• Forståelighet: 3–4
• Samlet karakter: 3,75

Utdypende kommentarer:
“En skuffende Wikipedia-artikkel; her har vi en kjempejobb å gjøre. Artikkelen er verken lesverdig eller en god kunnskapskilde. På den andre siden: En slik “samleartikkel” er svært vanskelig å skrive fordi den skal dekke et stort og sprikende faglig mangfold innenfor medie- og kommunikasjonsfagene. Det er en del uklarheter i teksten, i tillegg til mange hull. Den trenger helt klart å utvides og omredigeres. Jeg er også svært skuffet over det dårlige språket.”

(Artikkelen ble vurdert i august 2008).

I dette intervjuet i Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, argumenterer Trosterud for at Wikipedia trenger forskerne, men kanskje like viktig — forskerne trenger Wikipedia.

Trosterud har vurdert artikkelen om semantikk i nynorskutgaven av Wikipedia.

Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Wikipedia-modellen — å lage et leksikon som alle kan redigere, og der endringer blir synlig umiddelbart, har vist seg å være et glimrende konsept, langt bedre enn alternativene. Frivillige bidrag med avgrensa innsyn og uten kontroll (f.eks. Glottopedia) eller med fri tilgang, men innholdskontroll (f.eks. Nupedia), har alle vist seg å være dysfunksjonelle, og betalingsbaserte versjoner av papirleksika er i dag marginalisert, med svært få brukere.

Både det faktum at Wikipedia er totalt dominerende som leksikon og informasjonskilde, at det er en av de mest besøkte adressene på internett, og det at ulike fagfellesskap kopierer Wikipedias wiki-modell, viser at Wikipedia-modellen er svært viktig.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Ja. Mest på nynorsk Wikipedia. Ifølge Wikipedias egen statistikk over bidrag og bidragsytere, har jeg bidratt 3785 ganger. Men disse bidragene inkluderer også marginale endringer. Primært bidrar jeg til artikler som ligger innenfor fagområdet mitt — uralske språk, spesielt samisk og finsk. I tillegg har også skrevet en del om Finland.”

Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Ja, jeg har en lav terskel for å redigere. Det er litt avhengig av hvor mye tid jeg har til rådighet. Jeg oppfordrer også kollegaer til å redigere Wikipedia-artikler — uten den helt store suksessen så langt. Jeg har inntrykk av at det er en del akademikere som bidrar på Wikipedia, men at de ofte unnlater å tilkjennegi at de er forskere. Doktorene på Wikipedia må ut av skapet!”

Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Ja. Det er ingen andre populærvitenskapelige kanaler som er i nærheten av Wikipedia i viktighetsgrad. Wikipedia fyller et også et viktig rom som forskningsjournalistikken ikke fyller. Jeg synes den konvensjonelle forskningsjournalistikken i trykte medier i Norge er på et lavmål. Wikipedia er (ved siden av TV-programmer som Newton) den kanalen med størst gjennomslagskraft, og den eneste der vi forskere får formidle resultatene våre på våre egne premisser.”

Hva kan gjøres for at flere forskere skal bli interessert i å bidra til Wikipedia?
“Jeg tror kanskje at wikisyntaksen blir ny og uvant for mange forskere. Det er tydeligvis mye enklere for en vanlig fjortenåring. Kanskje en praktisk innføring i hvordan man bruker Wikipedia ville hjulpet. Jeg tror også at en generell bevisstgjøring av hvor viktig Wikipedia er, ville ført til at flere forskere bidrar. Grunnleggende sett er Wikipedia et grundtvigiansk prosjekt, det dreier seg om ”folkeopplysning uten eksamen”.

Wikipedia har som prinsipp å ikke være kanal for originalforskning. Dermed kan skriving på Wikipedia ikke bli meritterende i et system som registrerer forskningsbidrag. Men hvis det blir laget et system for registrering av populærvitenskapelig formidling, bør Wikipedia-bidrag utgjøre en sentral del av det systemet.

Jeg er for øvrig uenig i kritikken som går på at Wikipedia ikke er til å stole på. Artiklene er under kontinuerlig diskusjon og redigering, og det er gode mekanismer for å fjerne vandalisme.”

Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling og som kunnskapsressurs?
“Wikipedia har en unik posisjon som formidlingskanal. For den oppvoksende generasjonen er Wikipedia i dag den første og ofte eneste kilden til kunnskap. Det er alltid synd med bare én kunnskapskanal, men skal det være bare en, er det pluralistiske Wikipedia den beste vi har. Og forskere som vil nå ut med forskninga si må innse at enten er resultatene deres på Wikipedia, eller så er de usynlige for lekfolk. Selv om Wikiepedia trenger forskerne, er poenget vel så mye at forskerne trenger Wikipedia.

Når det er sagt, synes jeg Wikipedia også er en velegnet kanal for formidling: I motsetning til trykte kanaler får vi all den plass vi kan ønske oss til å få med de lange resonnementene og de kompliserte figurene, og vi er i dialog med andre skribenter, som skriver om teksten vår til forståelig norsk.

For mange forskere er det et minus at artikkelen ligger åpen til redigering av alle som måtte ønske det, de frykter at kontrollen flyttes fra eksperten til kollektivet. Men slik jeg ser det, blir eksperten på en måte en del av dette kollektivet. Når det gjelder diskusjoner om innhold, veier fagkunnskap tungt i dette kollektivet. Hvordan en artikkel blir seende ut, avgjøres i stor grad gjennom diskusjon, og i diskusjonen gir det defintivt tyngde å ha formell, forskningsbasert fagkunnskap. Det at man bidrar under fullt navn, gir også troverdighet. Folk som oppfører seg krakilsk undergraver derimot sin egen troverdighet, og blir redigert bort. Når det gjelder formidling, er min erfaring at artikler i all hovedsak blir forandret til det bedre når legfolk skriver om forskernes tekst. Flere av artiklene i artikkelstafetten her på Vox Publica har f.eks. klart blitt bedre av at wikisamfunnet har gjort forskernes tekster mer lesbare.

En åpenbar fordel med at alle kan redigere, er at det er flere som bidrar, både på grunn av at det innebærer bedre kvalitetskontroll og kontroll for ensidighet, men også fordi flere skribenter rett og slett gir mer innhold, og innhold innenfor flere fagområder.”

“Wikipedia er aldri einskildartiklar”

Trond Trosteruds vurdering av artikkelen om semantikk i nynorskutgaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)

• Riktighet: 4
• Aktualitet: 5
• Fullstendighet: 2
• Forståelighet: 3
• Samlet karakter: 3,5

Utdypende kommentarer:

“Riktighet: Det er ikkje direkte feil i artikkelen. Det at artikkelen er så uferdig, gjer han likevel misvisande her og der. T.d. står det at “Semantikken er det underfeltet av lingvistikken som…”, samtidig som store delar av artikkelen er prega av tilnærmingsmåtar frå filosofi (logikk, semiotikk) heller enn frå lingvistikk.

Aktualitet: Semantikk er alltid eit aktuelt emne, utviklinga innafor språkteknologi og leksikografi, og framvoksteren av semantisk merking av elektronisk tilgjengeleg tekst, og i det heile av den semantiske verdsveve, gjer det berre meir aktuelt.

Fullstendighet: Artikkelen er merka som spire (dvs. forfattarane ser på han som såvidt påbyrja). Dette er litt vel kritisk for ein artikkel på to skjermsider, dei viktigaste aspekta ved semantisk teori blir det i det minste referert til. Dessverre er dei fleste lenkjene raude (støtteartiklane manglar), og artikkelen er skjemma av ein rotut disposisjon og av tomme kapittel. Personleg saknar eg referanse til leksikalsk semantikk, men det er positivt at artikkelen i det minste refererer til den leksikalske semantikaren Anna Werzbicka. Døme på semantisk analyse (innafor kva skole eller retning som helst) manglar i artikkelen. Det ser elles ut til at dette er eit vanskeleg emne også for andre wikipediaer, dei einaste wikipediaene som kvantitativt og kvalitativt er i ein heilt annan klasse enn denne artikkelen er artiklane om semantikk på engelsk og tysk Wikipedia.

Forståelighet: Manglande støtteartiklar fører til at viktige tekniske omgrep blir hengande i lause lufta. I det heile hadde artikkelen hatt godt av litt leksikalsk semantikk i praksis.

Wikipedia er aldri einskildartiklar, men artiklar i kontekst. På nynorsk Wikipedia har kategorien “Lingvistikk” 19 underkategoriar og 68 sider, dvs. kvalitativt sett ei relativt god dekning (tilsvarande for bokmål er 22 og 133, for svensk 18 og 100. Samanlikna med parallelle artiklar som fonologi, morfologi, syntaks og prosodi (pragmatikk manglar), er semantikk-artikkelen lengre, men ikkje like strengt bygd opp, og dermed eit svakt punkt innafor feltet lingvistikk. Grunnen til det er nok at det er lettare å skrive godt om meir handfaste emne som fonologi, morfologi og syntaks.”

(Artikkelen ble vurdert i midten av august 2008).

Kjeldsen, som har retorikk som sitt spesialfelt, argumenterer for at deltakelsen i kunnskapsfellesskapet Wikipedia kanskje er like viktig som kunnskapen som presenteres.

I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Kjeldsen vurdert artikkelen om retorikk i bokmålsutgaven av Wikipedia.

Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg ser både fordeler og ulemper. Men jeg er glad for at vi har Wikipedia. Wikipedia er nyttig for mange. Kanskje mest fordi at det er kunnskapsfellesskap hvor mange kan engasjere seg. Jeg synes deltakelsen i slike fellesskap nesten er viktigere enn hva som faktisk står på Wikipedia.

Jeg tror også at deltakelse på Wikipedia er gunstig for studenter. Gjennom aktiv produksjon av tekst på Wikipedia, tror jeg man kan lære mer og bedre enn hvis man bare sitter og leser pensum.

En svakhet ved Wikipedia er at artiklene ofte er mangelfulle og unyanserte. Jeg har sagt til mine studenter at de ikke bør referere til Wikipedia. Det betyr ikke at de ikke bør bruke Wikipedia. Wikipedia fungerer bra som et utgangspunkt for orientering, men da må man også sjekke med andre kilder. Bruk av Wikipedia krever bevissthet.”

Har du selv bidratt på Wikipedia?
“Nei.”

Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da ta initiativ til å forbedre den?
“Har ikke gjort det selv, utenom en gang da jeg rettet på biografiske detaljer om meg selv i en artikkel.”

Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Ja, det burde man. Men, jeg kunne laget en liste så lang som ekvator over ting jeg burde gjøre. Jeg har ikke tid. Ut fra meritteringssystemene vi har innenfor akademia, gir publisering på Wikipedia en uttelling på null. Det finnes ingen insentiver. Men Wikipedia ser ut til å bli en viktigere og viktigere kunnskapsressurs for flere og flere mennesker, noe som ut fra et formidlingsperspektiv kanskje vil gjøre Wikipedia til et mer attraktivt forum for forskere.”

Hva kan eventuelt gjøres for å engasjere forskere mer i Wikipedia?
“En viktig ting tror jeg er å høyne bevisstheten om Wikipedia som kunnskapsressurs. Universitetet kunne også kanskje føre en politikk som i større grad meritterer popularisering, deriblant publisering på Wikipedia.

Et grunnleggende problem er at Wikipedia-modellen ligger helt på siden av hvordan forskere er vant til å tenke. På Wikipedia kan man for eksempel ikke snakke om ”min artikkel”. Dugnadsarbeidet som karakteriserer Wikipedia er heller ikke meritterende på noen måte som akademikere er vant til. Men kanskje, hvis Wikipedia fortsetter å vokse i omfang og gjennomslag, er det mulig at forskere i fremtiden vil se på det som et forum for faglig diskusjon.”

Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling?
“Wikipedia er hensiktsmessig med tanke på allmennformidling.”

“Noen deler er riktige, mens andre igjen er feilaktige”

Jens Elmelund Kjeldsens vurdering av artikkelen om retorikk i bokmålsutgaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)

• Riktighet: 4
• Aktualitet: 4
• Fullstendighet: 4
• Forståelighet: 3
• Samlet karakter: 3,75

Utdypende kommentarer:

“Artikkelen er dels preget av feil — både stavefeil og detaljfeil. Jeg synes artikkelen er typisk for Wikipedia-artikler i at noen deler er riktige, mens andre igjen er feilaktige. Dette går ut over helheten. Artikkelen er også unyansert i sin fremstilling av retorikk.

I forhold til aktualiteten synes jeg at artikkelen i altfor liten grad behandler moderne retorikk eller moderne teoretikere.

Fullstendigheten lider også av at det er feil og unøyaktigheter, og at artikkelen i liten grad behandler moderne retorikk.

Med tanke på forståeligheten, synes jeg artikkelen er helt grei. Den er ikke skrevet i et omstendelig fagspråk, og det er bra.

Et generelt problem med artikkelen er at den ikke forteller hele historien. Jeg får selv lyst til å redigere teksten, eller snarere — skrive en helt ny. Men jeg er redd for at hvis jeg hadde gjort det, ville det ikke vært i Wikipedias ånd.”

(Artikkelen ble vurdert i midten av august).

For Svendsen kommer bidrag til Wikipedia i annen rekke i forhold til kunnskapsformidling gjennom andre og mer etablerte formidlingskanaler.

I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, gir Svendsen en grundig og svært kritisk vurdering av artikkelen om Platon i bokmålsutgaven av Wikipedia.

Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg er ganske skeptisk, simpelthen fordi kvalitetskontrollen blir for svak og at det er vanskelig å holde noen ansvarlig for en gitt artikkel.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei. Men jeg har lovet å skrive en artikkel, så jeg kommer nok til å gjøre det.”

Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Det burde jeg vel gjøre, men har hittil ikke gjort det.”

Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Dette får være opp til den enkelte. Ulike forskere har ulike foretrukne publiseringskanaler.”

Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling/kunnskapsressurs?
“Jeg betrakter Wikipedia som lite viktig for min egen forskningsformidling, sammenlignet med å delta i den fortløpende samfunnsdebatten i aviser og tidsskrifter. Som kunnskapsressurs kan Wikipedia sikkert fungere greit for ”vanlige” brukere, men jeg betrakter det som mer eller mindre ubrukelig i forskningssammenheng fordi kvalitetskontrollen er for dårlig. Studenter ved universiteter og høyskoler har tilgang til så mange atskillig bedre kvalitetssikrede kilder at bruk av Wikipedia her er lite annet enn latskap.”

“Ikke særlig bra”

Lars Fr. H. Svendsens vurdering av artikkelen om Platon i bokmålsutgaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)

Generell vurdering:

“Dette er slett ikke den verste artikkelen om en filosof som finnes i den norske utgaven av Wikipedia. Stort sett holder filosofistoffet i norske Wikipedia en svært lav kvalitet sammenlignet med den engelske utgaven (for ikke å snakke om andre kilder). Et pluss for lenkene til Stanford Encyclopedia of Philosophy, som er en strålende nettbasert filosofileksikon. Et minus for at den nye norske utgaven av Platons samlede verker ikke er nevnt. Det finne utvilsomt mange artikler i Wikipedia som er dårligere enn denne, men denne er når alt kommer til alt heller ikke særlig bra.”

Karaktersetting og utdypende kommentarer:

Riktighet: 4
“Man kan alltids diskutere i det uendelige hvorvidt en gitt fremstilling av en filosof er ”riktig”. ”Fasitsvar” må i så fall dreie seg om biografiske opplysninger og slikt (og her opererer denne Wikipedia-artikkelen for eksempel med flere ulike fødselsår). Artikkelen legger seg på en slags ”standard-Platon”, slik han finnes i utallige innføringsverker. Det må trekkes for at listen over hvem som påvirket Platon er i tynneste laget, og utelater navn som Pythagoras og Heraklit, noe som blir ganske villedende. Ikke så mange direkte feil, men samtidig ofte så knapt at det skulle godt gjøres å få det feil. Det som står om for eksempel solliknelsen er jo ikke feil, men komplett intetsigende.”

Aktualitet: 5
“Tja, hvordan skal man vurdere en artikkel om Platon ut fra et kriterium om aktualitet? Det må i så fall være ut fra at artikkelen tar opp nyere forskning om Platon eller viser hvordan Platons filosofi er relevant for dagens problemstillinger. Siden denne artikkelen ikke gjør noen av delene, er det vanskelig å unngå laveste karakter.”

Fullstendighet: 4
“Kinkig kriterium. Fullstendighet i forhold til hvilken standard — den typiske leksikonartikkelen eller den typiske innføringsartikkelen? Det er fristende å si at artikkelen er for lang til å være oppklarende for den som bare ønsker noen kjappe, ”leksikalske” opplysninger og for kort for den som vil forsøke å få en viss forståelse av hva Platons filosofi går ut på. Den er innom mange av de viktigste delene av Platons filosofi, men er så kjapp i gjennomgangen av dem, at jeg tviler på om en som ikke kjenner til hans filosofi fra før, vil få så mye ut av den. En klar mangel er for eksempel at rettferdighetsbegrepet knapt er nevnt (bortsett fra én gang i forbifarten).”

Forståelighet: 4
“Deler av artikkelen er lettlest og grei, mens andre deler er nesten uforståelig (formodentlig fordi vedkommende som har skrevet det ikke selv forstår stoffet). For eksempel er det som står om Platons kunstsyn nesten kaudervelsk.”

Samlet karakter: 4,25

(Artikkelen ble vurdert i midten av juni 2008).

Thorsen har ikke selv bidratt til Wikipedia, men han er positivt stemt til den åpne publiseringsmodellen for øvrig. Forskere bør ikke pålegges å bidra, men institutter kan trekke inn Wikipedia i forbindelse med veiledning av studenter, mener han.

I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Thorsen vurdert artikkelen om Johann Sebastian Bach i bokmålsutgaven av Wikipedia.

Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Det er positivt og svært interessant at hvem som helst kan publisere på Wikipedia, men jeg har ikke helt sansen for at man kan være anonym. Det svekker noe grunnleggende ved etterretteligheten. Jeg har ikke selv noe sterkt forhold til Wikipedia. Bruker det av og til selv, men da med et kritisk blikk.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei.”

Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Har ikke gjort det. Det burde jeg kanskje begynne med.”

Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia? Eller bør dette overlates til de “faste” wikipedianerne?
“Jeg er tilhenger av å bruke tid på formidling, så gjerne. Jeg kan også tenke meg at dette kan være en interessant sjanger for studenter. I så fall kan vi trekke dette inn i veiledning av studenter.”

Hvis du mener at forskere bør bidra til Wikipedia, hva kan gjøres for at flere skal bli interessert i dette?
“Man kan og bør ikke pålegge forskere å publisere i Wikipedia, og slik som dette fungerer nå, kan vi ikke registrere dette på noen måte. Vi kan likevel oppfordre ansatte til å bidra på sine spesialområder fra tid til annen.”

Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling/kunnskapsressurs?
“Jeg ser ikke noe poeng i å være for eller i mot — Wikipedia er der allerede. Spørsmålet er snarere hvordan det utvikler seg videre. Som kunnskapsressurs synes jeg Wikipedia både har gode og dårlige sider, men det viktigste er at det brukes med kritisk sans.”

“Gammeldags og “romantisk” Bach-forståelse”

Frode Thorsens vurdering av artikkelen om Johann Sebastian Bach i bokmålsutgaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)

• Riktighet: 3
• Aktualitet: 3
• Fullstendighet: 3
• Forståelighet: 2
• Samlet karakter: 2,75

Utdypende kommentarer:
“Artikkelen er brukbar på det biografiske materialet. Teksten har språkproblemer — noe virker oversatt. Det er også en del unøyaktigheter og i tillegg finner jeg noe upresist og til dels feilaktig språkbruk.

Jeg synes artikkelen preges av god forståelighet og tilgjengelighet.

Finner noen misvisende eksempler i teksten. Også flere mangelfulle avsnitt.

Artikkelen er preget av en gammeldags og ”romantisk” Bach-forståelse. Den mangler elementer fra nyere Bach-forskning. Bach som lærd innenfor trivium og quadrivium mangler for eksempel.

Presentasjonen av Bach-resepsjonen er preget av unøyaktigheter. I det hele tatt er artikkelen ikke oppdatert nok.”

(Artikkelen ble vurdert i midten av juni 2008).

Konseptet bak Wikipedia er genialt, mener Hessen. Han opplever at kvaliteten er økende på Wikipedia, og at oppslagsverket bare blir viktigere og viktigere som kunnskapsressurs.

I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Hessen vurdert artikkelen om evolusjonsteori i bokmålsutgaven av Wikipedia.

Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg synes det er et genialt konsept. Et mulig problem er riktignok etterretteligheten. Synes den engelske versjonen er veldig bra. Mitt inntrykk er at artiklene på Wikipedia i lav grad er preget av feilaktigheter, selv om en del artikler kanskje er ufullstendige.

I utgangspunktet fryktet jeg at det skulle være mye tull og tøys på Wikipedia, hvor aktører med ulik agenda skulle slippe til. Men nå mener jeg tvert imot å registrere en saklighetskultur på Wikipedia.

Andre pluss med Wikipedia er at det gir mulighet for kontinuerlig oppdatering, det er fritt tilgjengelig for alle, og det er interaktivt.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei, ikke på den norske utgaven. Men jeg har bidratt på den engelske.”

Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Ja, hvis jeg hadde sett noe grovt misvisende, ville jeg tatt initiativ. For eksempel hvis jeg fant en artikkel med kreasjonistisk vinkling.”

Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia? Eller bør dette overlates til de “faste” wikipedianerne?
“Ja, forskere bør bidra til Wikipedia. Wikipedia er et verktøy som blir viktigere og viktigere, samtidig som det blir mer og mer brukt.”

Hva kan gjøres for at flere forskere skal engasjere seg i Wikipedia?
“Jeg oppfordrer alle til å bidra på sine felt, for eksempel gjennom korrigering og justering av eksisterende artikler. Grunnen til den relativt lave deltakelsen så langt tror jeg rett og slett er at mange ikke har tenkt tanken. Jeg er overbevist om at mange forskere ville bidratt til Wikipedia hvis bevisstheten rundt Wikipedia hadde vært høyere.

Jeg tror nettopp bevisstgjøring omkring Wikipedias rolle som formidlingskanal er viktig. En grunn til den lave deltakelsen er kanskje at mange forskere tenker at Wikipedia er et sted for ”de glade amatører”. En annen grunn kan være at det er tidkrevende samtidig som det ikke er meritterende.”

Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling og som kunnskapsressurs?
“Selv bruker jeg Wikipedia en god del. Det er en kunnskapsressurs som bare blir viktigere og viktigere. Kunnskapen korrigeres kontinuerlig og det er god kvalitetssikring. Jo flere som er med, dess bedre blir det.”

“Godt oppdatert”

Dag Olav Hessens vurdering av artikkelen om evolusjonsteori i bokmålsutgaven av Wikipedia.
(Skala: 1–5, der 1 er best)

• Riktighet: 2
• Aktualitet: 2
• Fullstendighet: 3
• Forståelighet: 1
• Samlet karakter: 2

Utdypende kommentarer:
“Dette er en bra Wikipedia-artikkel. Den er godt oppdatert, den er velskrevet, den har gode lenker videre og jeg fant lite feil. En svakhet er at den har et noe snevert kildetilfang. Det går ut over etterretteligheten.”