Våren 2017 ble tilgangen til Wikipedia stengt i Tyrkia. Det er den fremdeles. Wikimedia Sverige ble i juli 2017 idømt en høy bot fordi de hadde lastet opp bilder av offentlig kunst til nettsiden offentligkonst.se. Vi opplever også at det er en kamp om fakta i samfunnet.

Dette viser at presset mot Wikipedia og de andre wiki-prosjektene øker. Opphavsretten i Norge er ikke blant de strengeste, men er heller ikke like fri som f.eks. Storbritannia, Tyskland, Canada og Australia, se denne artikkelen om panoramafrihet. Det er derfor interessant hva norske politikere tenker rundt kunnskapsformidling og ‑deling på Wikipedia og bruken av åpne lisenser.

Stortingsvalget nærmer seg, og vi har derfor stilt de norske politiske partiene tre spørsmål:

1. Hvor fornøyd er dere med artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?
2. Hvor viktig eller uviktig mener deres parti det er at kunnskap er tilgjengelig på de norske språk?
3. Er partiet enig eller uenig i at alle statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under fri lisens dersom det er mulig?

Vi sendte spørsmålene til  Arbeiderpartiet (A), Fremskrittspartiet (Frp), Høyre (H), Kristelig Folkeparti (KrF), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt ®, Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre (V).

Alle partiene som ble spurt har sendt inn svar og under kan du lese hva de svarte.

Hvor fornøyd er partiene med artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Ett av partiene, SV, er veldig fornøyd, seks av partiene er ganske fornøyd, mens Senterpartiet og FrP er lite fornøyde med artiklene om eget parti og egne politikere. Ingen av partiene skriver at de ikke er fornøyde.

FrP skriver at «Wikipedia lar udokumenterte påstander fra politiske motstandere ligge i artikkelen om FrP, samt stort fokus på negative episoder som er av mindre i den store sammenheng». MDG mener at «Partisiden bærer nok litt preg av å være skrevet av sympatisører, og har litt lite ny informasjon. Nyere politikere er generelt dårligere dekket». Rødt skriver at «Vi opplever at det tidvis er litt strenge kriterier for politikerbiografier, og at terskelen for å slette er litt vel lav». KrF skriver at «Sidene til partiet KrF og til de mest sentrale politikerne våre er ganske OK. Samtidig er det mange av KrFs øvrige politikere og listetopper som burde hatt sider eller mer utfyllende informasjon. Så med andre ord, de som har egne sider har stort sett relativt greie sider, men det er fortsatt for få av politikerne våre som har egne Wikipedia-sider».

Har dere selv bidratt med egne bilder eller tekst på artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Seks av partiene har bidratt på egne sider, enten med tekst eller bilder. Fem partier har bidratt med egne bilder, mens to er usikre. Fem av partiene har bidratt med tekst, mens Arbeiderpartiet oppgir at «Direkte faktafeil av typen fødselsår, har vært rettet».

N = Nei,
V = Vet ikke.
(1) «Men bare i begrenset grad. Vi har en del bilder tilgjengelig under en kompatibel Creative Commons-lisens på Flickr som det bare er å forsyne seg av»
(2) Bare faktafeil rettet

Venstre skriver at «Wikipedia er en viktig kilde til informasjon, og et sted hvor mange velgere søker for å lære om partiene. Det er derfor viktig at man finner oppdatert informasjon der, samt en hel del om partiets politikk og historie».

MDG skriver at «Vi er varsomme med å aktivt redigere artikler om oss selv, men partisiden vår har flere bidragsytere som er partimedlemmer og har vært en del av ledelsen i partiet».

Senterpartiet skriver at «Vi ønsker å ta tak i vår egen Wikipedia-side og vil fortløpende vurdere hvordan vi best gjør det i løpet av sommeren».

KrF skriver at «KrF har i de siste årene bidratt litt med å oppdatere sidene om våre politikere og finne referanser for informasjonen der, men dette er noe vi kunne jobbe enda mer med i årene fremover».

Hvor viktig eller uviktig mener deres parti det er at kunnskap er tilgjengelig på de norske språk?

I Norge er Wikipedia det desidert mest leste leksikonet, men engelsk Wikipedia er like mye lest som Wikipedia på norske språk, i motsetning til i land som Sverige og Tyskland, hvor den nasjonale Wikipedia er mest populær. Partiene ble spurt om språkene og målformene bokmål, nynorsk og nordsamisk, som samsvarer med Wikipedia-variantene Wikimedia Norge arbeider for å støtte opp i sin strategi.

3 = Veldig viktig
2 = Ganske viktig
1 = Litt Viktig
0 = ikke viktig

Venstre skriver at «De to språkene og to målformene er en viktig del av norsk kultur. Nordsamisk er det mest brukte samiske språket, og som ett av Norges to offisielle språk må det en forsterket innsats til for å ivareta og styrke samisk språk og kultur. Wikipedia er et viktig oppslagsverk for kunnskap og historie, og må derfor være tilgjengelig på begge språk og målformer».

Senterpartiet skriver at de «… mener at alle skal ha informasjon tilgjengelig på sin målform, og at vi i Norge spesielt må være flinkere til å ivareta nynorsk».

SV siterer fra sitt arbeidsprogram at SV vil «Sikre de offisielle minoritetsspråkene samisk, kvensk og tegnspråk. Støtten til produksjon og oversettelse av litteratur på samiske språk og kvensk skal økes».

Rødt skriver at «En av Wikipedias store styrker er at prosjektet er tilrettelagt for at alle kan få tilgang på informasjon på sitt eget språk. Dette er et viktig demokratisk prinsipp vi støtter fullt ut».

Foto: Stortinget cbnd

Hva mener de politiske partiene om åpne lisenser for statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser? Her fra spørretime i Stortinget 31. mai 2017.

Høyre skriver at «Vi er nå i ferd med å oppdatere informasjonen vår på nynorsk. Høyres sametingsprogram blir oversatt til nordsamisk».

Arbeiderpartiet skriver at de vil «føre en aktiv språkpolitikk som gjør at norsk eller samisk forblir det foretrukne språket i alle deler av norsk samfunnsliv. Nynorsken skal sikres gode utviklingsmuligheter».

MDG skriver at «Det språklige mangfoldet i Norge er en viktig kulturell verdi og ressurs som må ivaretas og dyrkes. De Grønne vil la språkmangfoldet synes og høres i hverdagen og utnytte mulighetene det gir, det betyr også at vi må sørge for at kunnskap er tilgjengelig på de språkene vi har».

KrF skriver at «Det er naturligvis viktig at kunnskap og informasjon er tilgjengelige på de norske språkene. Det er viktig både i forbindelse med opplæring, undervisning, den generelle allmenndannelsen og for den offentlige debatten. Så er det samtidig naturlig at land med til dels betraktelig flere innbyggere enn Norge har flere artikler på sitt eget språk enn det som finnes på norsk. Det er også nyttig å kunne ta til seg informasjon som finnes i engelskspråklige artikler, og derfor er god engelskundervisning i skolen viktig. Men at så mye informasjon som mulig også er tilgjengelig på norsk er naturligvis et gode.»

FrP skriver at «Samer forstår norsk og kan tilegne seg kunnskap på norsk, men med informasjon på samisk så vil det bli lettere for samene å ivareta sitt samiske språk».

Skal statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser legges ut under fri lisens?

Er partiet enig eller uenig i at alle statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under fri lisens dersom det er mulig? Seks av partiene er helt enig i utsagnet mens FrP er ganske enige. Senterpartiet og KrF har ingen politikk på dette området.

3 = Helt enig
2 = Ganske enig
1 = Litt enig
0 = Ikke enig
? = Partiet har ingen politikk om dette

Venstre skriver at «Digitaliseringen gir nye muligheter for strukturering og deling av omfattende mengder informasjon. Venstre mener at det offentlige har et særlig ansvar for å legge til rette for både tilrettelegging og deling av denne informasjonen. Kunnskap er makt, og digitaliseringen gjør at mer kunnskap kan spres til fler. All offentlig informasjon og egnede data som er produsert av offentlige institusjoner bør derfor gjøres tilgjengelige under fribrukslisens. Det samme gjelder f.eks. forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler.»

MDG skriver at «Kunnskap og kultur finansiert av skattebetalerne bør som utgangspunkt også være tilgjengelige for skattebetalerne til fri bruk. Fri tilgang på kunnskap og data kan bidra til å holde politikere ansvarlige og gir grobunn for å utvikle nye tjenester og ny kunnskap raskere. Det kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og viktig kunnskap for å skape et bedre samfunn. Arbeiderpartiet skriver det slik: «Kunnskap finansiert av fellesskapet bør være tilgjengelig til bruk for fellesskapet».

Høyre skriver at «Vi er enige, men Høyre mener også at folk skal kunne leve av det de skaper og at det derfor er viktig å ivareta opphavsrett- og eiendomsretten til digitalt skapt kunst og kultur».

FrP skriver at «Vårt utgangspunkt er at åndsverk finansiert av det offentlige, bør være underlagt fri lisens. Dette er likevel noe vi mener best løses gjennom avtale mellom partene, snarere enn gjennom preseptorisk lovgivning.»

KrF skriver at «Dette har vi ikke diskutert grundig nok i partiet til å svare på per nå. Men det er en interessant debatt, og vi vil gjerne lytte til gode argumenter fra relevante aktører i dette».

Hvilke områder mener deres parti er egnet for å dele informasjon og arkivmateriale under en fri lisens?

Arbeiderpartiet: «Allmennyttig materiale som bidrar til økt kunnskap og innsikt i samfunnsutvikling, forskning og politiske beslutninger.»

Høyre: «Vi anbefaler åpne standardlisenser for så mange bruksområder som mulig.»

Fremskrittspartiet: «Arkivene til NRK.»

Venstre: «Forskningsdata og forskningsresultater er blant de tydeligste kandidatene, og slik informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig umiddelbart etter publisering. Arbeidet med å digitalisere materiale i offentlige og private arkiver må også intensiveres. Øvrige data fra både statlige og kommunale offentlige myndigheter vil også kunne danne grunnlag for nye tjenester, og hvilke data som er mest egnet vil gjerne vise seg etter at de er frigitt.»

Sosialistisk Venstreparti: «Bilder og fotografi, musikk og annet som frivillig deles under frie lisenser av opphavsmann, Nasjonalbiblioteket og andre bibliotektjenester, offentlige dokumenter, statistikk og forskning.»

Miljøpartiet De Grønne: «Vi vil dele all offentlig informasjon så fritt som mulig. Det finnes stadig flere områder hvor frie lisenser er en god løsning for informasjonsdeling, men i programmet har vi spesielt lagt vekt på programvare, digitale museumssamlinger, forskning og skolebøker. Vi har programfestet at vi vil få utviklet et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut, og at NRKs arkiv skal være tilgjengelig for alle. Vi vil også redusere lengden på vernetiden.»

Rødt: «Rødt er tilhengere av at mest mulig informasjon og arkivmateriale er offentlig tilgjengelig. Vi mener for eksempel at offentlig finansiert forskning bør være tilgjengelig for alle, og ikke være avhengig abonnementer på tidsskrifter eller kjøp av artikler. Også offentlig finansiert kultur bør mangfoldiggjøres på en måte som ivaretar opphavspersonenes rettigheter. Vi mener videre at historiske arkiver i størst mulig grad blir tilgjengelig for allmennheten, også utenfor akademia.»

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti oppgir at de ikke har vedtatt noen politikk på området.

Konklusjon

De fleste partiene er fornøyd med artiklene om eget parti og politikere i Wikipedia. Flere angir at de mener artiklene er viktige og at de ønsker at artiklene skal få bedre kvalitet og at flere politikere bør få egne artikler. De fleste partiene har angitt at de selv har bidratt på egne artikler, men samtidig angir flere at de er varsomme med å aktivt redigere egne artikler, eller at de kun retter opp faktafeil.  Flere partier utgir egne bilder f.eks. på Flickr med frie lisenser og oppfordrer Wikipedia til å benytte disse. Rødt klager over at deres politikere blir slettet fra Wikipedia, mens FrP klager over at artikkelen om dem har stort fokus på mindre viktige negative hendelser.

Alle partiene mener at det er viktig å tilby kunnskap på begge norske målfører. De fleste er også enige i at nordsamisk er viktig. Venstre skriver at Wikipedia er et viktig oppslagsverk som må være tilgjengelig på alle språk og målformer.

Seks av partiene er helt enige i at statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under en fri lisens der det er mulig. Arbeiderpartiet skriver at kunnskap finansiert av fellesskapet bør være tilgjengelig for fellesskapet. Samtidig bemerker flere parti at opphavsrett- og eiendomsrett til digital skapt kunst og kultur, må ivaretas.

Flere partier nevner at data og resultat fra offentlig finansiert forskning bør legges under en fri lisens og at NRKs arkiv skal frigis.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å redusere lengen på vernetid. Opphavsretten i dag varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av vedkommendes dødsår.

Taushetsbelagt informasjon, personsensitive saker og områder som berører rikets sikkerhet er de fleste partiene enige om at ikke er egnet for å deles. Ellers nevnes selvfinansierende og opphavsrettslig materiale som problematiske.

Wikimedia Norge er svært fornøyd med at alle partiene svarte på våre spørsmål. Vi registrerer også at flere partier mener at Wikipedia er et viktig oppslagsverk for kunnskap og historie og at en av Wikipedias store styrker er at alle kan få tilgang til kunnskap på sitt eget språk. Wikimedia Norge er også svært fornøyd med at flere parti ønsker å frigi offentlig finansierte arkiv og kunnskapsdatabaser. Vi ønsker også å framheve de parti som ønsker å gjøre noen lettelser i opphavsretten, f.eks. å redusere vernetiden. Likevel viser undersøkelsen at det er behov for å informere politikerne om behovet for fri kunnskap, hvilke fordeler fri kunnskap har, og hvordan lovgivningen kan tilpasses fri kunnskap.

Utdrag av koden til utvidelsen Wikipedia for tag pages

Siste skudd på dette treet er utvidelsen Wikipedia for tag pages. Som webansvarlig i Vox Publica jobber jeg mye med å utvide funksjonaliteten til nettmagasinet. Mye av denne funksjonaliteten er spesialkodet for VP, men noen ganger kommer man over ideer som er så generelle at flere kan få nytte av dem. Dette var tilfellet da jeg hadde lyst til å implementere utdrag av relevante wikipediaartikler på temasidene våre.

Temasidene opprettes når redaksjonen forsyner artiklene med stikkord. Ved å koble tema med relevant Wikipedia-artikkel håper vi å gjøre temasidene nyttigere for alle som bruker Vox Publica til å finne fram til informasjon. Eksempler: Se temasiden om valgkamp eller om Camilla Collett.

Denne Wikipedia-koblingen er garantert noe flere enn Vox Publica kan ha nytte av, så jeg har publisert koden som en utvidelse på wordpress.org/plugins.

Wikipedia-utvidelsen i aksjon på temasiden til “democratization”.

Utvidelsen tar i bruk Wikipedias programmeringsgrensesnitt (API) for å finne artiklene og har støtte for flere språk. For å vise artiklene fra det språket som passer til temaet sammenligner utvidelsen det gjeldende temaet med tittelen på artiklene Wikipedia-API’et tilbyr. Det språket som har en artikkel med tittel som skiller seg minst fra navnet på temaet får artikkelen sin vist.

Et API slik som jeg benytter meg av mot Wikipedia er et grensesnitt mot innholdet på nettsiden som er tilrettelagt for datamaskiner. Man kan tenke på det som en egen nettside som er spesiallaget for datamaskiner. Dette gjør det mye enklere å lage kode som kan hente ned denne informasjonen.

Det er selvsagt flere kilder som kunne vært interessant for oss å knytte til temasidene på samme måte. Under utviklingen av denne utvidelsen så jeg etter en mulighet for å hente ned informasjon fra snl.no også, men her finnes det ikke noe API. Kanskje Store Norske Leksikon kan gjøre noe med det?

Museumskatalogene er i utgangspunktet laget for museets eget fagpersonale og deres kollegaer, og det kreves en større innsats hvis disse katalogene skal kunne fungere godt både for leg og lærd! Norsk Folkemuseum har 1563 mangletrær (redskap til å rulle og glatte tekstiler) i sine samlinger, men det står ikke på ett av disse katalogkortene hva du bruker et mangletre til eller hvordan du bruker det. Slik er det stort sett med de fleste andre gjenstander også.

Eksempel på mangletre (foto: Norsk Folkemuseum)

Nettstedet DigitaltMuseum.no som drives av KulturIT, er en felles katalog for kunst- og kulturhistoriske museer. Der har i dag ca 100 museer lagt ut omkring 1 million objekter. Av disse er det ca. 700.000 fotografier, ca. 300.000 gjenstander, ca 17.000 kunstobjekter. I tillegg kommer designprodukter, arkitekttegninger og dokumentasjon av bygninger. DigitaltMuseum er ett viktig ledd i å skape døgnåpen tilgang til museenes samlinger og kunnskapskilder. Nettstedet vil ha ca 700.000 besøk i inneværende år, men vi vet lite om hva brukerne sitter igjen med av kunnskap, opplevelser og nytte når de logger seg ut.

Lage eget leksikon eller bruke Wikipedia?

I DigitaltMuseum er det et opplegg der brukerne kan legge inn kommentarer med korreksjoner og nye opplysninger knyttet til de enkelte objektene. Slik åpner museene for innhøsting av ny kunnskap og dialog med brukerne, og så langt er det registrert ca 10.000 kommentarer til de publiserte katalogene. Men hvis DigitaltMuseum skal fungere godt både for leg og lærd er det behov for mer utfyllende kunnskap knyttet til gjenstandstyper, materialer, teknikker, steder, hendelser og ikke minst om produsenter, fotografer og andre personer med tilknytning til materialet. I dette arbeidet må museene trekke både på egen kompetanse og på viktig kunnskap i andre miljøer. Innenfor enkelte områder sitter det for eksempel samlere som har en langt større detaljkunnskap om sine spesialfelt enn det en museumsmedarbeider kan ha om alt som faller inn under et bredt ansvarsområde.

Våren 2011 diskuterte representanter fra Norsk kulturråd, KulturIT og museene hvordan vi kunne ta fatt på denne utfordringen. Vi så to alternative løsninger: enten å lage et eget kunst- og kulturhistorisk leksikon som en del av DigitaltMuseum eller å knytte katalogene i DigitaltMuseum opp til Store norske leksikon og/eller Wikipedia. Hvis vi hadde valgt den første løsningen ville vi kunne fått et opplegg der museene selv hadde full kontroll over innlegging og redigering av tekst, men samtidig miste de ressursene som også andre miljøer legger inn i et nettleksikon. Den siste løsningen ble derfor valgt.

Så langt har vi i dette prosjektet primært satset på lenking mellom Wikipedia og DigitaltMuseum, og fra vinteren 2011 har jeg som pensjonist vært engasjert i prosjektet med arbeidsplass på Norsk Folkemuseum. Mitt bidrag er å skrive gjenstandsrelaterte artikler i Wikipedia som lenkes til relevante objekter i DigitaltMuseum. Takket være en tidligere kollega som er en erfaren wikipedianer, fikk jeg en kort innføring i hvordan du skriver, redigerer og markerer lenking etc. i Wikipedia. Det var til stor hjelp for å komme i gang. Ca en halv time etter at jeg hadde lagt inn mitt første bidrag fikk jeg en hyggelig velkomsthilsen med gode og nyttige råd om ting jeg burde lære meg i det videre arbeidet.

Små og få problemer med hærverk

Slik ble jeg Norges første “Wikipedian in residence”, en ordning som har vært prøvd i flere institusjoner i andre land.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde en del motforestillinger mot Wikipedia. Jeg hadde selvsagt hørt at Wikipedia var upålitelig, at hvem som helst kunne skrive hva som helst uten at du engang vet hvem de er, og at du kunne risikere at andre går inn og kludrer med eller sletter det du har lagt inn.

Etter mine erfaringer har disse bekymringene vært relativt ubegrunnet. Jeg har lagt inn ca 100 artikler som ikke fantes i Wikipedia tidligere og vært inne og bidratt med tilføyelser og endringer i ca 150 andre (se liste over mine brukerbidrag). Jeg skriver i hovedsak artikler som er knyttet til kulturhistorisk gjenstandsmateriale. Det er kanskje ikke det området som er mest utsatt for hærverk, og trolig kunne jeg ha hatt andre erfaringer hvis jeg hadde skrevet om klimaendringer eller andre mer kontroversielle emner. Men Wikimedia Norge utpeker frivillige “kontrollere” som følger med i det meste av det som skrives av uinnloggede eller nye wikipedianere. Jeg bruker også funksjonen med overvåkingslister der jeg kan se om andre har vært inne og redigert de artiklene jeg har markert at jeg vil følge med på, og med fire unntak kan jeg så langt bare se at andres endringer og tilføyelser til mine bidrag er av positiv karakter. Av de fire var det to som hadde vært inne og slettet tekst uten nærmere begrunnelse. Disse slettingene ble umiddelbart opphevet av “kontrollere” og artiklene var tilbakeført til tidligere versjon før jeg selv oppdaget at noen hadde vært inne og laget krøll. De to andre endringene har rot i faglig uenighet, og ved en slik uenighet kan man føre en diskusjon som enten kan ligge koblet til artikkelen eller knyttet til bidragsyterens egen diskusjonsside. Begge er åpne for alle som ønsker å lese.

Ølbolle malt av Even Lande (foto: Norsk Folkemuseum)

Viktig å kunne sjekke kildegrunnlaget

Jeg hører ofte at Wikipedia er upålitelig. Som andre både trykte og nettbaserte leksikon må man selvsagt lese med kritikk. Jeg kjenner ingen norske kvalitetsundersøkelser der man sammenligner Wikipedia med andre norske nettressurser. I en undersøkelse fra 2011 utført av forskere ved Universitetet i Melbourne om hvordan Encyclopedia Britannica og engelsk Wikipedia dekket emner knyttet til mental helse var konklusjonen av Wikipedia skåret best. En tidligere nobelprisvinner i kjemi uttalte i et avisintervju at han oppfordret sine studenter til også å bruke Wikipedia fordi artiklene der gjennomgående var mer og raskere oppdatert enn andre leksika. I et tradisjonelt leksikon kan man finne en signatur som forteller hvem som har skrevet artikkelen. I en Wikipedia-artikkel skal det være referanser til kilder, og det er viktig. Wikipedia skal ikke være et sted for å presentere ny, ukjent kunnskap, og jeg så for en tid siden at en professor ved Universitetet i Oslo anbefalte sine studenter å bruke Wikipedia, ikke primært for å bruke artiklene, men først og fremst for å se hvilke kilder som var brukt. Selv mener jeg også det er et viktig poeng med en leksikonartikkel at leseren skal kunne gå videre inn i kildene hvis man vil vurdere innholdet eller fordype seg nærmere i temaet. Jeg liker også godt å kunne skrive med noter. I populærvitenskapelige publikasjoner får man sjelden lov til det, men slik er det ikke i Wikipedia.

En Wikipedia-artikkel skal helst knyttes til en eller flere “kategorier”. Kategorier er et hierarkisk system med emneord, men opplegget bærer preg av å være “selvvokst” og virker slett ikke alltid like logisk. Selv synes jeg kanskje dette er et av de svakeste områdene ved hele opplegget. Men Wikipedia har til gjengjeld et godt tekstsøkesystem, og du får treff både i tittel på artikler og i fri tekst når du søker. Det siste er ofte en ekstra god hjelp for å finne fram til relevant stoff, og det er også enkelt å legge inn automatiske viderekoblinger der et oppslagsord kan ha synonymer eller forskjellige skrivemåter.

Opplasting av bilder til bruk i Wikipedia er en omstendelig og til tider tidkrevende prosess. Først må bildet lastes opp til Wikimedia Commons. Det innebærer at du må dokumentere at opphavsretten til bildet er falt i det fri eller at den som sitter med opphavsretten har gitt sin tillatelse til videre fri bruk. Her skal også bildene påføres en eller flere kategorier, og denne kategoriseringen er trolig viktigere enn kategorisering av Wikipedia-artikler, for i billedgjenfinning har du ikke de samme gode mulighetene for å finne fram i materialet som du har med søk i fri tekst i Wikipedia-artikler.

Skal man skrive om materiell kultur og særlig om gjenstander slik jeg for det meste gjør i Wikipedia, er det av uvurderlig betydning å ha god tilgang til billedmateriale. Med Norsk Folkemuseum og Oslo Museum i spissen er det startet en aksjon for å gi fotografiene i DigitaltMuseum åpne lisenser. Det betyr at materialet, så fremt det ikke hindres av eksterne opphavsmenn eller personvernhensyn, kan brukes fritt forutsatt at man følger vanlig kutyme med å redegjøre for opphavsmenn og kilder. Slik kan museene kanskje tape noen inntekter. Men museenes primære oppgave er å forvalte sine samlinger på samfunnets vegne, og da er det viktig å legge godt til rette for at samlingene kan brukes aktivt av mange og i nye sammenhenger.

Problematisk: Anonyme bidragsytere

I Wikipedia kan du delta i redigering også uten å være pålogget, og du kan registrere deg under et selvvalgt brukernavn. Med andre ord så kan du opptre anonymt. Dette er kanskje det jeg er minst begeistret for i Wikipedia. Selv om det sitter frivillige “kontrollere” og gjør en flott jobb med opprydding, som sletter tull og rot og som gir god veiledning til nybegynnere, ville det vært en styrke, ikke minst for Wikipedias anseelse, hvis flere deltakere hadde skrevet under fullt navn. Stusser jeg på innholdet i en artikkel eller blir involvert i en diskusjon i Wikipedia vil jeg gjerne vite hvite hvem som har skrevet eller korrigert hva! Her er “historikken” knyttet til alle artikler et godt hjelpemiddel. Men finner du i historikken bare et “laget” brukernavn, er du egentlig like langt, hvis da ikke brukeren gir seg til kjenne i omtalen på sin egen brukerside.

Skriving i Wikipedia byr på mange utfordringer og muligheter. Siden jeg primært skriver om emner som er knyttet til norsk kulturhistorie har jeg bare i svært liten grad sett på oversettelse av og lenking til artikler i Wikipedia på andre språk. Men utvikling av Wikipedia er basert på dugnadsinnsats, og jeg ser at mange andre bidrar mer aktivt her. Men slike koblinger må utføres med en viss kritisk sans. Det er ikke alltid ord med felles opphav og som klinger likt på forskjellige språk kan behandles som om de har samme mening når de opptrer i artikkeloverskrifter.

Delingskulturen inspirerer

En siste av mine bekymringer ved å bruke Wikipedia som formidlingskilde var at vi i museumssektoren kunne miste verdifull kunnskap og dokumentasjon hvis Wikipedia en dag skulle bli nedlagt. Men i forbindelse med opplegget for automatisk lenking fra DigitaltMuseum til Wikipedia, tar KulturIT én gang pr. uke en full kopi av Wikipedia på samisk, nynorsk og bokmål, og med Wikipedias prinsipp om at både tekst, bilder og lyd er lagt inn med åpne lisenser har vi da sikret muligheten for at alt innhold eventuelt kan brukes i nye løsninger og sammenhenger.

Når jeg legger inn en artikkel i Wikipedia er det greit å vite at jeg selv eller andre lett og raskt kan gå inn med korrigeringer, utvidelser og omarbeiding av teksten, og skriver jeg en ny artikkel vil den etter ca 30 minutter ligge øverst eller i toppsjiktet når noen søker i Google. Jeg ser noen svakheter, men jeg er sterkt tiltalt av Wikipedias “delingskultur” og finner det inspirerende å kunne arbeide med et verktøy som når bredt ut og som gir muligheter til å gå fra monolog til dialog i kunnskapsformidling!

Både ved Institutt for informatikk og Institutt for molekylærbiologi ble prosjektet godt mottatt og arbeidet ble godkjent som populærvitenskapelig bidrag. UiBs nettavis På Høyden omtalte prosjektet og vi ble kontaktet av både radio, avis og TV, som viste stor interesse for den utradisjonelle formidlingsmetoden.

Interessen vedvarer. I høst arrangerer Institutt for biologi en workshop der formidling står på dagsordenen. Jeg skal bidra med en forelesning og en halv dags workshop hvor målet er at deltagerne skal lage wikitekster.

I forskningsmiljøer rundt om i verden øker stadig både interessen for den ressursen Wikipedia er, men også interessen for hvordan Wikipedia kan benyttes i både egen forskning og undervisning.

Wikipedia — en populær ressurs

Wikipedia skaper stadig debatt: Burde Store Norske Leksikons nettutgave integreres i Wikipedia? Kan du stole på informasjonen i Wikipedia, og hvem bidrar til nettleksikonet? Hva kan Wikipedia faktisk brukes til, og hvor god er kvaliteten?

Wikipedia er, uavhengig av kvalitet, en etablert del av Internett og er svært mye brukt. Wikipedia-sider er overrepresentert blant de høyest rangerte sidene på Google-søk. I 2009 foretok Roderic Page, forsker ved Universitetet i Glasgow, et eksperiment hvor han googlet over 5000 artsnavn på pattedyr. Wikipedia har klart flest sider om de ulike artene og har flest høyt rangerte treff (se figur).

Kilde: Roderic Page

En publisert studie som utførte et lignende eksperiment med medisinske termer viser tilsvarende resultater.

Mitt ønske-Wikipedia

Hva brukes så Wikipedia til? Av forskere (og de fleste andre) jeg har spurt, bruker alle Wikipedia, men ikke til å finne informasjon om eget fagfelt. De søker informasjon om ting de ikke kan noe om, eller ting de kan lite om. For min egen del blir Wikipedia flittig brukt for å få oversikt over nye tema. Det er altså ikke detaljert informasjon som er primærmålet, men oversikt. Jeg skulle gjerne sett Wikipedia-artikler, både på norsk og engelsk, som gir en fyldig, men kort utredning om temaer, med gode, oppdaterte referanser til litteratur (både i form av lærebøker, reviewartikler — sammendrag av status på et forskningsfelt — og forskningsartikler). Enn så lenge er Wikipedia dårlig egnet til dette (med delvis unntak av særlig gode artikler — se lister over “utmerkede” og “anbefalte” artikler).

Mitt ønske er at Wikipedia skal være et startsted for å finne grunnleggende informasjon om fagfelt, metoder og uttrykk. Kall det gjerne kortversjonen av et bokkapittel. Jeg ønsker at Wikipedia skal være broen mellom lærebøker og reviewartikler. Reviewartikler er utmerket for detaljert, oppdatert informasjon dersom du vet litt om et fagfelt fra før. Dermed fungerer de ikke like bra for studenter eller forskere som skal sette seg inn i helt nye fagfelt. Nettopp her kan Wikipedia være av stor nytte for både forskere og studenter ved å tilby gode forklaringer av konsept og i tillegg en utredning av tilstanden innen et forskningsfelt.

Om Wikipedia skal kunne brukes på denne måten, må kvaliteten på både tekst og referanser i artiklene være høy. Forskere og studenter sitter på store ressurser og kan her spille en nøkkelrolle.

Veien til mitt ønske-Wikipedia er lang, men det er på ingen måte umulig å komme seg dit. Hvorfor skal vi så gjøre dette? Nesten alle midlene vi forskere får kommer til syvende og sist fra skattebetalerne. Ved å bidra til å gjøre Wikipedia bedre, deler vi vår kunnskap med folket og sørger for at kunnskapen vil være tilgjengelig i all overskuelig fremtid.

En viktig del av forskerjobben er å fortelle andre om egen forskning, samt å undervise. Å skrive Wikipedia-artikler er en ypperlig måte å trene seg i vitenskapsformidling! En ekstra gulrot er at god informasjon om forskningen din finnes tilgjengelig dersom en journalist eller andre spør om hva du holder på med. Å endre eller skrive en ny tekst er tidkrevende og utfordrende og desto mer givende når den er ferdig. Wikipedia-artikler er gjerne ikke anerkjent som reelle bidrag som skal inn på CV-en din, men kanskje de burde bli det?

Wikipedia som formidling i doktorgrad

Vi var seks PhD-studenter i bioinformatikk og biologi som høsten 2009 gikk sammen om å bidra til Wikipedia. Vi endte opp med å lage eller forbedre artikler på bokmåls-Wikipedia, ettersom det er større behov for kvalitetsheving på artiklene fra vårt fagfelt der enn i den engelskspråklige utgaven. I utgangspunktet hadde vi tenkt å bruke tiden på å gi gode innføringer til våre spesifikke fagfelt, men endte opp med å skrive artikler om biologien bak, siden disse var mangelfulle eller ikke-eksisterende.

Vi satt sammen og skrev slik at vi kunne kommentere hverandres artikler løpende. Tre dager ble satt av til mesteparten av artikkelskrivingen. I forkant brukte vi omtrent en dag på forberedelse for å finne ut hvilke artikler som burde skrives og hvilken stil Wikipedia-artikler skrives i. Mesteparten av teksten ble ferdigskrevet i løpet av de tre dagene vi var samlet, og den siste dagen gikk med til å gjøre siste finpuss og legge til referanser. Selve leveransen bestod av PDF-er av Wikipedia-sidene før og etter endringene.

Dette ble så vurdert av en komité som godkjente arbeidet som populærvitenskapelig bidrag verdt 2 studiepoeng.

I ettertid oppdaget vi at komitéen hadde noen kommentarer som vi gjerne burde tatt med før vi fikk godkjent arbeidet. Dersom andre ønsker å gjøre lignende vil det være en god idé å legge inn litt tid til endringer som komitéen foreslår.

Alle PhD-studentene var enige om at dette var et nyttig, lærerikt og spennende eksperiment, og flere studenter var interessert i å delta. Teknisk sett er det ikke vanskelig å skrive Wiki-sider, Wikipedia har gode sider som beskriver både stil og formatering.

Et viktig første steg er å lage deg en konto slik at endringene dine blir registrert til din bruker, noe som øker troverdigheten din og gjør det enklere å holde oversikt over det du selv har gjort. Alle fikk også mye ut av å sitte sammen og jobbe, både fordi det var lettere å sette av tid, men også fordi vi kunne få øyeblikkelig tilbakemelding på tekstene.

Wikipedia i undervisning

I tillegg til formidling for PhD-studenter er det andre måter å bidra til Wikipedia på. I mange fag skal studentene skrive tekster for å vise at de har forstått konseptene. Hvorfor ikke la studentene skrive dette som Wikipedia-artikler? Om studentene er på bachelor-nivå, bør foreleseren gjøre forarbeid som å finne ut hvilke artikler som kan være aktuelle å endre på. De beste artiklene kan så legges inn på Wikipedia om kvaliteten er god nok. Samlet sett utgjør ikke dette noe særlig mer arbeid enn det som inngår i å lage oppgaver i et kurs. Min oppfatning er at studentene vil synes dette er mer meningsfylt enn å skrive en tekst som bare foreleseren eller gruppelederen leser. De vil også lære om hvordan god tekst skrives, samtidig som de lærer om selve faget. En slik prosess hjelper også Wikipedia til å bli bedre, siden ledende forskere på fagfeltet i praksis vil kvalitetskontrollere innholdet i artiklene.

En annen mulighet er å forbedre strukturen i eksisterende artikler. Organiseringen av sider innen et fagfelt er ikke alltid like god. Dette krever ikke nødvendigvis mye tekst-endringer, men er fortsatt både tidkrevende og utfordrende.

Oppdatering og verifisering av referanser er stadig aktuelt og viktig, særlig dersom Wikipedia virkelig skal være et godt sted å begynne når man leter etter informasjon. Studenter kan få i oppgave å sjekke sannhetsverdien og kvaliteten til de referansene som finnes, samt finne referanser som støtter teksten. Dette er arbeid som må gjentas med jevne mellomrom, særlig dersom forskningsfeltet er i stadig utvikling. Studenter vil dermed lære seg å lete etter artikler og ikke minst å lese dem med kritisk blikk.

Kvaliteten på Wikipedias artikler er kanskje ikke fryktelig god samlet sett, men gjennom litt arbeid fra forskere og studenter kan den bli uendelig mye bedre. Det er her artikkelens overskrift kommer inn. For det første: ved å bidra til Wikipedia, enten på norsk eller engelsk, blir du selv flinkere til å formidle, og du lærer mye om ditt eget fagfelt. For det andre formidles fagfelt, informasjon og ikke minst god kildekritikk til folket, og vi kan gi tilbake til dem som betaler for både studieopphold og arbeid for forskere. Denne informasjonen er gratis og tilgjengelig for alle til enhver tid. For det tredje kan Wikipedia bidra til undervisning ved å gi nye og utfordrende oppgaver til studentene og gjøre disse til bedre formidlere og siden forskere.

Våre Wikipedia-bidrag

Her er et utvalg av artiklene vi bidro til som del av vårt formidlingsprosjekt. Noen av artiklene skrev vi fra grunnen av, andre redigerte og utvidet vi:

http://no.wikipedia.org/wiki/Protein
http://no.wikipedia.org/wiki/Bioinformatikk
http://no.wikipedia.org/wiki/Alfaheliks
http://no.wikipedia.org/wiki/%CE%92etaflak
http://no.wikipedia.org/wiki/Gen
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekson
http://no.wikipedia.org/wiki/Intron
http://no.wikipedia.org/wiki/Hemoglobin
http://no.wikipedia.org/wiki/Proteinstrukturprediksjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Spleising
http://no.wikipedia.org/wiki/Gennettverk
http://no.wikipedia.org/wiki/Morfogen
http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjon%C3%A6r_utviklingsbiologi
http://no.wikipedia.org/wiki/Statistisk_signifikans
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA_mikromatrise
http://no.wikipedia.org/wiki/Genuttrykksprofilering
http://no.wikipedia.org/wiki/Sekvenssammenstilling
http://no.wikipedia.org/wiki/Blast
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA-sekvensering

Mitt navn er Erlend Bjørtvedt og jeg er styremedlem i Wikimedia Norge, en medlemsorganisasjon som skal fremme de ulike Wiki-prosjektene her hjemme. Jeg har hovedfag i økonomisk historie fra Universitetet i Oslo, hvor jeg blant annet hadde Francis Sejersted som lærer, men etter hovedfaget og litt forskning har jeg arbeidet i ti år i næringslivet.

I styret vårt er vi tre av ni medlemmer som både er aktive på Wikipedia og som samtidig er aktive eller fagansvarlige på Store Norske. Herav to lekfolk og én forsker. Jeg tror forskeren ser at Wikipedia er en god kanal for forskningsformidling, i likhet med stadig flere andre akademikere. Jeg vil anslå at frivillige professorer og forskere i dag skriver omtrent like mye på Wikipedia som på SNL. Bak på lappen her har jeg en hel liste med navn på forskere som skriver hos oss, de skal få lov til å stå fram selv hvis de vil.

Dette blir et apropos til det Olemic Thommessen sa tidligere i dag om å “nå bredt ut”. Vi har i dag fire leksikon på nett i Norge: Det største er Wikipedia på engelsk, det har 3,2 millioner artikler og får om lag 1 million klikk per dag fra brukere i Norge. Wikipedia på bokmål har 260.000 artikler og omtrent samme trafikk, 1 million klikk fra Norge per dag (tall fra Wikipedias egen statistikk). Deretter følger Store Norske med anslagsvis 200.000 artikler, og minst er Wikipedia på nynorsk. Wikipedia er allerede det niende mest besøkte nettstedet i Norge, omtrent på linje med NRK og Aftenposten på nett, ifølge Alexa.com.

Jeg tror nesten alle i Wikipedia-samfunnet ville savnet SNL dersom det forsvant. Vi som er aktive på Wikipedia liker kunnskap og er glad i å formidle kunnskap. Mange er fagansvarlige begge steder, slik som jeg. Og vi liker den konkurransen som Store Norske gir. Det er stor enighet om dette i Wikipedia-samfunnet.

Men: Vi forundrer oss over enkelte professorers angrep på Wikipedia i den debatten som nå har vært. For la meg bare slå det fast med en gang: Det er ikke vår skyld at Store Norske nå sliter. Jeg tror vi kan se fire hovedgrunner til at SNL har hatt problemer på nett:

• For sent ute: Den første grunnen er det lite man kan gjøre med, nemlig at SNL antakelig startet fem år for sent.
• Ensom prosess: Det andre er den dugnadssvikten vi har sett på Store Norske. Her kan jeg bare bruke meg selv som eksempel, jeg ble raskt passiv på Store Norske ganske enkelt fordi modellen der er slik at man sitter helt alene og skriver. Jeg har snakket med andre om dette og de melder om det samme, det blir ikke noe moro når man sitter helt alene med temaet sitt og ikke har noen debattfora rundt artiklene. Det tror jeg har vært avgjørende.
• Forstår ikke nettet: Så kommer vi til det tredje, jeg mener SNL er klart best i Norge på leksikon, men de er ikke best i Norge på å forstå internett.
• Forstår ikke Google: Og spesielt tror jeg at Store Norske ikke forsto Googles enorme rolle. Dere har sikkert lagt merke til at når dere søker på et ord på nett, så kommer Wikipedia-treffet først. Det er Google selv som bestemmer at Wikipedia-treffet skal komme først, og jeg tror de har to grunner til det. For de første at vi er såpass overlegent størst og til stede på mange språk, slik at disse treffene genererer mest trafikk og dermed inntekter. For det andre tror jeg at Google ganske enkelt liker Wikipedia og tanken bak Wikipedia.

Så må jeg få si noe om kvalitet. Som Sejersted var inne på, så har Wikipedia også en kvalitetskontroll av det som skrives, og vi har et system hvor omtrent 200 patruljører sjekker hver eneste endring som gjøres på norsk Wikipedia. Når det likevel kan finnes endel riktig dårlige artikler og grove feil på Wikipedia, så kan det nok være at noe av dette har sluppet gjennom kontrollen, men først og fremst tror jeg dette er mye dårlige artikler fra Wikipedias barndom, fra den tiden hvor vi ikke hadde så mange som drev kvalitetskontroll. Men jeg vil spesielt si til dere i studentbevegelsen som hadde ordet i sted. Det sentrale ordet for dere som skal bli akademikere, og som i deres innlegg savnet et kvalitetskontrollert og sikkert leksikon, er “kildekritikk”. Den må man utvise strengt uansett hva man leser.

Når det er sagt så er det helt klart at Store Norske fortsatt er et kvalitativt langt bedre leksikon enn Wikipedia på norsk. SNL har en stor stamme av grunnartikler om slike ting som ikke endrer seg — elver, fjell, matematikk og fysikk, der har de en stamme av solide artikler som vi ennå ikke matcher. På den annen side har mange påpekt at Wikipedia er mer oppdatert. Det skyldes nok at vi har en helt suveren nyproduksjon, vi har ingen ansatte men våre ca 1.000 aktive skribenter produserer ca 40.000 nye artikler hvert år. Det betyr at om 10 år vil Wikipedia på bokmål ha omlag 600.000 artikler, like mye som Encyclopedia Britannica har idag. Og kvaliteten på artiklene vil også være mye høyere enn i dag. Det er ikke uvanlig at 20 forskjellige skribenter har vært innom hver av våre artikler, det betyr også noe for kvaliteten at vi får flere blikk på det som skrives. Det er vel dette som kan kalles fagfellevurdering.

Utsnitt fra Diderots encyklopedi (ill: Wikimedia Commons. CC-lisens: by-sa)

Når vi har så mange historikere her i dag så er det naturlig å se litt tilbake, og tankene går da til Denis Diderots store franske “Encyclopédie”, det første leksikon i verden. Diderot samlet omlag 200 mennesker til å skrive opp all kunnskap om verden, blant de som skrev finner vi både Rousseau, Voltaire og Montesquieu. Men da første bind kom ut i 1751 ble det øyeblikkelig forbudt og bannlyst. Diderots leksikon var jo maktkritisk, det var på en måte “leksikon utenfra” i den forstand at de som skrev ikke var innenfor universitetene og Kirken. De var ikke en del av maktstrukturene, og de var blant annet inspirert av Newton som gikk imot den katolske kirkens verdensbilde. Men det mest alvorlige, mente man, var at artiklene i leksikonet var anonyme — at de som skrev ikke stod fram med fullt navn. Det var en utillatelig synd i de rådende makthavernes øyne. Det er kanskje flere enn meg som ser parallellen til Wikipedia her, vi er også lekfolk og står utenfor de etablerte strukturene. Vi er på mange måter det “Frie ord” slik Diderot stod for den gangen.

La meg helt til slutt få lov til å gi noen råd til Store Norske Leksikon. Når vi ser på verden i dag så tror jeg bare det finnes to levedyktige modeller for leksikon på nett. Den ene er dugnadsleksikonet, som kan legge seg på en gratismodell. Det andre er redaksjonsleksikonet med egne ansatte, og det må legge seg på en betalingsmodell. Det ser vi i utlandet, både Encyclopedia Britannica og Brockhaus legger seg på en ren betalingsmodell selv om de skriver på mye større språk og kunne hatt langt mere annonseinntekter — men selv de klarer ikke å gå ut gratis. Jeg tror ikke det er noen vei utenom for SNL å begynne å ta betalt.

Jeg vil få ønske dere lykke til med Store Norske og det dere kaller fagfolkleksikon, og så vil vi i Wikipedia drive videre med fagfelleleksikon!

Teksten er basert på Bjørtvedts innlegg under en konferanse om framtiden for Store Norske Leksikon 6. mai. Lenker er lagt til av redaksjonen.

I vår sammenheng legger vi spesielt merke til at samtalen må være ”oplyst”. I Ytringsfrihetskommisjonens premisser henvises det blant annet til det offentliges finansiering av skoler og universiteter, og det presiseres at det påligger staten ”en plikt til å utarbeide og skape informasjon og kunnskap på områder der slikt mangler” (s. 250). Det sies også at når det gjelder det institusjonelle grunnlag for en ”aaben og oplyst Samtale” kan dette alene ikke overlates til markedet ”noe som lenge har vært erkjent av den norske stat”. Sikker kunnskap over et bredt felt, og som er lett tilgjengelig for alle, må altså i siste instans være et statlig ansvar i et moderne samfunn. Det var dette Stortinget satte inn i Grunnloven i 2004. Vi kan si at her er kunnskapspolitikkens grunnlov.

Et nasjonalt konversasjonsleksikon eller en encyklopedi som presenterer pålitelig faktakunnskap fra de forskjelligste felt, har etterhvert blitt sett på som en nødvendighet i de utviklede nasjoner. Norge fikk sitt første virkelige leksikon av denne type i kjølvannet av 1905. Et nasjonalt leksikon var en del av nasjonsbyggingen. Det tar vare på vår felles hukommelse. Gjennom mer enn hundre år er det ved utviklingen av Store Norske opparbeidet en omfattende kunnskapsbase som gir et uvurderlig grunnlag for en videre utvikling. Et nasjonalt leksikon er også uvurderlig i utviklingen av et rikt og — ikke minst — presist nasjonalt språk. Dette er til den største nytte for så vel fagfolk som legfolk. Her får man en mer eller mindre autoritativ bestemmelse av innholdet i språkets forskjellige begreper.

Noe av det karakteristiske ved de tradisjonelle, nasjonale konversasjonsleksika er den avgjørende rolle det legges på redaktørrollen, det vil si på at man har en systematisk utvelgelse av artikler basert på et overordnet helhetsperspektiv. Redaktørrollen innbærer også at man velger ut fagfolk til å gå god for og oppdatere artiklene innen de respektive fagene. Kollegier med fagansvarlige er et karakteristisk og meget viktig trekk ved nasjonalleksikaene. Artiklene i et levedyktig leksikon er i stadig utvikling og vil ofte være en mosaikk av bidrag fra samtidige og tidligere forfattere. Fagansvarlig-instituttet sikrer at denne mosaikken til enhver tid garanteres av betrodde fagfolk. I den grad en enkelt forfatters preg er intakt i mosaikken, dokumenteres også det gjennom en synlig signatur. Slik ser man på alle plan hvem som står bak. Anonymitet kan lett lede ut i lettvintheter, slurv og det som verre er. Store Norske har vært ansett for å gi nettopp slike garantier for at det viktigste er med, og for kompetanse og for ansvarlighet.

Nå har utviklingen av de digitale medier skapt en revolusjon når det gjelder formidling av informasjon. Umåtelige mengder av informasjon flommer på nettet. Dette har skapt en helt ny situasjon for Store Norske. Det ville imidlertid være helt galt å si at denne nye frie flyten av kunnskap og informasjon overflødiggjør det redigerende ledd. Situasjonen er snarere den motsatte. Nettopp ved denne frie flyten av informasjon er det blitt om mulig enda viktigere at det noen steder legges vekt på det redaksjonelle — for den rimelige garanti for en fornuftig utvelgelse, for faglig kompetanse og for ansvarlighet gjennom identifikasjon av kunnskapsformidleren. Den kritikk som har vært reist mot Store Norske i den nye åpne situasjon, går da også ut på at det ikke godt nok har representert det som skal være dets tradisjonelle oppgave og styrke.

Det neste grunnleggende prinsipp er at ingen bør ha monopol på redigering. Prinsippet er fullt anerkjent i medieverdenen, men har nok ikke vært etterlevet i den leksikalske verden. Selv om man naturligvis har hatt en rekke mer temarettede oppslagsverk, har Store Norske hatt en posisjon som kan minne om et monopol. Denne situasjon er nå endret. Skal Store Norske videreutvikles som et nettleksikon, må kritikken og de nye utfordringer tas på alvor. Dette er utgangspunktet for oss som mener at Store Norske som et redigert leksikon og med grunnlag i den store kunnskapsbase det representerer, ikke bare må fortsettes, men må gis en ny start.

Den største konkurranse er, som vi vet, kommet fra nettleksikonet Wikipedia, så vel det gigantiske, engelskspråklige Wikipedia som fra dets norskspråklige avlegger. La det med en gang være sagt at Wikipedia er et fascinerende prosjekt som har ekspandert raskt og blir brukt i stort omfang. Wikipedia har, for å sitere Store Norske på deres nettside-presentasjon av seg selv, gitt sterke bidrag til fornyelsen av leksikonformen. Wikipedia er brukerbasert. Hvem som helst kan bidra, dog slik at de må følge visse prinsipper som nøytralitet og verifiserbarhet. Artiklene, som er usignerte, skrives, korrigeres, erstattes og oppdateres av brukerne. Der er stor aktivitet og ustanselige endringer og oppdateringer i mange artikler, ikke minst når det gjelder artikler om omstridte temaer. Lenkingen er godt utviklet, hvilket bidrar til å gjøre leksikonet lett å bruke. Utviklingen har karakter av et dugnadsarbeid med mange entusiastiske bidragsytere. Kvaliteten er gjennomgående god, men mangelen på synlig avsender som kan stå som garantist for kvaliteten gjør Wikipedia sårbar for manipulering.

Nå er det ikke slik at det ikke utføres redaksjonelt arbeid for å bedre utvalg og kvalitet. Tvertimot gjøres det et stort arbeid for å kvalitetssikre. Eller for å sitere en sympatiserende bidragsyter på Wikipedias eget diskusjonsforum: Wikipedia: Tinget (som er fascinerende å lese og som gir mye informasjon): Det utføres mye redaksjonelt arbeid av rydding for å fjerne ”pubertal klotring og utagerende og agiterende ytringer”. Dette sier vel noe om så vel problemene som om strevet med å løse dem. Ikke desto mindre er det klart at det er mange fordeler ved å basere seg på brukerbidrag på den måten Wikipedia har gjort. Gode artikler, oppdateringer og ideer strømmer på så vel som dårlige. Noe av det mest positive er at Wikipedia blir mer aktuelt og med et bredere nedslagsfelt enn Store Norske. Oppdateringene skjer også meget raskere.

Disse fordeler ved et brukerbasert leksikon har ikke gått ubemerket forbi. I mars ifjor kom Store Norske på nettet — gratis tilgjengelig for alle. De la opp til et nytt konsept ved å satse, som de selv sier, på en kombinasjon av en kvalitetssikret, redaksjonsstyrt leksikonbase med konsist innhold og lav aktivitet på den ene side, og brukerbidrag eller nettets frodige mengde av nettsteder med informasjon fra en blanding av sikre og mindre sikre avsendere på den annen. Det markeres naturligvis om det er en kvalitetssikret artikkel av gammelt merke, eller en brukerinnsendt artikkel eller oppdatering. Det siste gir ikke samme garanti, selv om det er opprettet et ”feiljegerkorps”. Det gjenstår mye arbeid med å utvikle tjenesten. Som Store Norske selv sier, er det egentlig nå at ”den store nasjonale dugnaden med leksikonet begynner”. Brukere har begynt å melde tilbake, og de fagansvarlige har begynt systematisk å oppdatere sine fagfelt.

Wikipedia er et dugnadsprosjekt. Men som lederen for redaksjonsrådet for siste papirutgave av Store Norske, Trond Berg Eriksen skriver, har også Store Norske alltid vært et dugnadsprosjekt. De fagfolk som skriver der er honorert, men meget beskjedent, og det er iallfall ikke det som driver dem til verket. Det nye prosjekt innebærer et forsøk på å utvide basisen for dugnaden og å revitalisere den. Det er ikke et forsøk på å forlate det som har vært Store Norskes styrke som kvalitetssikret, redaksjonsstyrt leksikonbase, men snarere ledd i et forsøk på møte kritikken og forbedre den tradisjonelle tjeneste i en ny setting.

Store Norske er på ingen måte alene om å prøve en slik mellomløsning. Verdens ledende tradisjonelle leksikon, Encyclopædia Britannica, har bestemt seg for å inkludere brukerbidrag. De store leksikaene i Tyskland og Danmark prøver seg med varianter av samme modell, mens Sveriges nasjonalleksikon foreløpig holder fast ved en abonnementsbasert redaksjonsstyrt tjeneste.

Hvem er det som skriver i Wikipedia? Det er sikkert en broket blanding av fagfolk og legfolk, men først og fremst er det entusiaster. Man kan da også øse av den informasjon som flyter så fritt på nettet. Et lite poeng å merke seg, og som fremgår av diskusjonen på diskusjonsforumet Wikipedia: Tinget, er den rolle Store Norske har spilt som pålitelig informasjonskilde for en del av det som skrives på Wikipedia, kanskje særlig i oppstartsfasen. En av diskusjonsdeltagerne, Yngve Jarslett, som har skrevet flere hundre artikler for Wikipedia, skriver der at Store Norske var en ”respektert og ofte avgjørende kilde på Wikipedia”. Idag, sier han, skriver han mest for Store Norske. Det er vel mulig at kildebruken også har gått den andre veien.

Erlend Bjørtvedt skriver samme sted at han har gått den motsatte vei, fra Store Norske til Wikipedia. Han har kritisert Store Norskes forretningsmodell i Aftenposten idet han har pekt på at mange av de fagansvarlige er lite produktive og at de mange av dem er legfolk — sikkert en relevant påpekning. Store Norske er forøvrig ikke alene om å slite med å mobilisere de beste fagfolk. Det sies at Encyclopædia Britannica holder fast ved å bruke fagfolk for sin tradisjonelle leksikonbase, men at de sliter med produktiviteten. På den annen side skriver Bjørtvedt også at Store Norskes artikler holder overveiende høyere faglig standard, og at det bør fortsette med å produsere dybdeartikler. Når det gjelder bredde og aktualitet kan Store Norske allikevel ikke konkurrere med Wikipedia.

I debatten har det dukket opp enkelteksempler på artikler som er bedre og fyldigere i det ene enn i det andre leksikon. Slikt kan man naturligvis finne begge veier. Et eksempel er at det i en avis ble påpekt at Anniken Huitfeldt, som jo er en aktuell person i den pågående diskusjon om Store Norske, er avspist med 3 ½ linje i Store Norske, mens hun har fått en mer utfyllende behandling i Wikipedia. Kanskje burde hun vært oppdatert på Store Norske. Det ville imidlertid være galt å trekke noen konklusjoner av dette når det gjelder biograferte personer generelt. Norsk Biografisk Leksikon er en del av Store Norskes nettutgave. Men der er ikke Anniken Huitfeldt tatt med (i motsetning til seks andre Huitfeldter fra norgeshistorien). Generelt er det nok slik som det står i Wikipedia: Tinget at Norsk Biografisk Leksikon er overlegent i forhold til artiklene Wikipedia har om de samme personer.

De to nettleksika er altså basert på forskjellige redaksjonelle prinsipper. Noe av det viktigste i den sammenheng er Wikipedias anonymitet versus Store Norskes synlige fagfolk. De to har utvilsomt hver sin styrke. De går også i noen grad hver sin vei. Wikipedia henvender seg til en bredere almenhet med mye aktuelt stoff, mens Store Norske legger stor vekt på kvalitetssikret informasjon ikke minst rettet mot utdanningssektoren, men også mot almenheten.

Det er naturligvis en stor grad av overlapping og dermed konkurranse. Vi har antydet hvordan de to leksika skjeler til hverandre og plukker gode ideer, informasjon og bidragsytere fra hverandre. Vi har nettopp kunnet lese i Universitas at Wikipedia håper på å møte kritikken av det upålitelige i de brukerstyrte artikler ved økt deltagelse fra universitetsmiljøene i Norge, altså ved å gresse på det som tradisjonelt har vært Store Norskes beitemarker.

Konklusjonen er uansett at når vi går litt inn i materien og ser på den seneste utvikling, er det slående hvor fruktbar denne situasjonen med så vel forskjeller som konkurranse er, eller kan være. Begge leksika har måttet skjerpe seg, og de er åpenbart på vei til å bli bedre enn de ville vært uten den andres tilstedeværelse.

Vi nevnte at Store Norske hadde gått i retning av en monopolsituasjon. Om Store Norske skulle bli begravet, ville vi på nytt stå overfor en situasjon som ville ha en viss karakter av monopol, men nå for Wikipedia. Faren er at Wikipedia vil kunne bli det eneste norskspråklige leksikon på nettet. Til tross for Wikipedias gode sider vil det være meget uheldig. Store Norske er fremdeles det nødvendige, kvalitetssikrede, redaksjonsstyrte og — ved at bidragsyterne signerer artiklene — ansvarlige korrektiv til all den informasjon som flyter på nettet. Uten Store Norske vil vi bli skånselsløst henvist til det som er kalt ”the new digital disorder”.

Det er sagt at et leksikon er en maktfaktor. Fagfolk-leksikonet synliggjør iallfall menneskene bak, det kollektive dugnadsleksikonet tilslører dem. Wikipedias praksis med å oppføre kilder og loggføre dem som har vært inne i artikkelen, bøter på noe av dette, men synliggjør ikke den ansvarlige for artikkelen. Maktaspektet aktualiseres naturligvis også ved monopolsituasjonen. Vi nevnte Store Norskes autoritative status. Men også autoriteter må kunne kritiseres — ikke minst dem. Brukermedvirkning og alternativ kunnskapsformidling vil kunne utfordre de potensielle monopolisters makt — Store Norskes som Wikipedias. Det er å håpe at en fornyet satsing på Store Norske i den situasjon med kritisk evaluering som er oppstått, vil kunne bevare og videreutvikle dets karakter av en autoritativ kunnskapsbase i positiv, faglig forstand.

Noen skritt er tatt. Man er igang med å utvikle Store Norske-applikasjonen slik at leksikonartiklene skal bli synlige og tilgjengelige for Google og andre søkemotorer. Dette er en forutsetning for at Store Norske-artiklene skal få høy Google-rating. Det bør lages programmer som sørger for automatisk lenking mellom artiklene der henvisningsmålet er entydig. Det er videre planlagt en egen skoleportal. Det må også sørges for mer systematisk oppdatering blant annet ved å få de fagansvarlige mer produktive. Når det gjelder synlighet for Google, lenking og oppdatering ligger Wikipedia foran, men så må man huske på at det var først i mars ifjor at Store Norskes nye prosjekt ble lansert. Håpet var at det kunne finansieres gjennom annonser pluss andre bidrag. Men til tross for rimelig stor interesse fra brukere (ca. 130 000 unike brukere i uken) uteble annonseinntektene og Kunnskapsforlaget måtte kaste kortene før det egentlig hadde fått utviklet den nye tjenesten.

Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR tok da et initiativ for å reetablere Store Norske som et moderne nettleksikon, blant annet ved å stille til disposisjon to millioner kroner. Tanken er i første omgang å skape en institusjonell basis som kan overta Store Norskes database vederlagsfritt fra Kunnskapsforlaget. Kunnskapsbasen er der, men den må vedlikeholdes. Det haster med å legge grunnlaget for en ny start. En slik ny begynnelse krever oppslutning fra mange aktører. Interessen har da også vært upåklagelig. Etter invitasjon fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ble det for to dager siden holdt et møte med representanter, foruten fra foreningen selv, fra Nasjonalbiblioteket, Kunnskapsforlaget, universitetene og de to stiftelser. Det var enighet på møtet om at man skulle søke å etablere et prosjekt som skulle stake ut veien for en videreutvikling av Store Norske institusjonelt og redaksjonelt — en ny giv som skulle demonstrere viljen og muligheten for dette.

Det var klart for alle at de syv universiteter måtte komme til å spille en sentral rolle for et slikt nytt nettleksikon. Det har vært mye positiv tilbakemelding fra universitetene. Saken skal behandles om noen dager på universitetenes rektormøte. Det kan i denne sammenheng nevnes at i Sverige er universitetene og kommunene (som skoleeiere) dypt involvert i Nationalencyklopedin, også ved finansielle bidrag. I Sverige er et tradisjonelt redigert leksikon et viktig element, eller kanskje selve grunnstenen, i kunnskapspolitikken i en situasjon der det flommer over av informasjon på nettet. Studenter og elever skal ha de beste hjelpemidler.

Når det gjelder universitetene har det vært påpekt at et avgjørende bidrag fra det offentlige vil være å inkludere leksikonformidling i tellesystemene for meritterende publisering. Dette er naturlig ut fra den vekt det nå legges på formidlingsforpliktelsen. Ellers vil det være mulig å trekke på kompetanse og tjenester fra andre institusjoner, ikke minst Nasjonalbiblioteket. Det man tenker seg er altså at man om noen tid vil kunne presentere et opplegg som er så godt at det vil måtte vekke myndighetenes interesse.

Jeg minner om hva jeg sa innledningsvis om det offentliges overordnede ansvar, nedfelt i Grunnloven, for at alle skal ha adgang til sikker kunnskap over et bredt felt, eller om man vil — for å ha en kunnskapspolitikk. Min lærer på universitetet, professor Jens Arup Seip, formet et begrep: ”det norske system”. Det innebar at sterke og lovende initiativer fra privat hold nesten automatisk ble fulgt opp av offentlige bevilgninger. Man måtte så å si gjøre seg fortjent til slike bevilgninger, men så fikk man dem også. Han utviklet begrepet i forbindelse med den første jernbaneutbygging, men det ble formet som et generelt begrep. Det var simpelthen gjennom et slikt arrangement med samvirke mellom private og det offentlige at Norge ble modernisert. De gode resultater bør inspirere til fortsatt bruk av ”det norske system”.

Teksten er manuset til Sejersteds foredrag under en konferanse om framtiden for Store Norske Leksikon 6. mai. Foredraget kan også lastes ned i pdf-versjon. Lenker er lagt til av redaksjonen.

En tragedie å miste Store Norske

For et lite språk som norsk er det imidlertid en veritabel tragedie å miste en så sentral ressurs som Store Norske. Samtidig er det klart at det vil bli svært vanskelig for Kunnskapsforlaget å opprettholde leksikonet på egen hånd. De har da også søkt om nokså store statlige bevilgninger for å opprettholde driften, men det er vanskelig for staten å gi store ensidige driftstilskudd til en aktør. I Norge er det ikke bare Store Norske som er et aktuelt produkt. J.W. Cappelens Forlag har produktet Caplex og bør også tas med i diskusjoner om en fremtidig løsning.

Hvis en ser på det en funksjonelt ønsker å oppnå — en fullverdig kunnskapsbase på norsk — og ikke bare det en ønsker organisatorisk — å opprettholde Kunnskapsforlagets produksjon av leksikon –, så er en løsning å inkludere stoffet fra Store Norske i Wikipedia. Det vil være en nokså stor oppgave som vil ta flere år om den må gjøres på frivillig basis. Før arbeidet er ferdig, kan imidlertid stoffet enten ligge på det eksisterende nettstedet eller på Wikisource, et annet av paraplyorganisasjonens Wikimedia Foundations prosjekter.

Wikipedia ønsker ikke monopol

Her ønsker vi i foreningen Wikimedia Norge å påpeke at vi absolutt ikke ønsker at Kunnskapsforlaget skal brekke ryggen på grunn av Store Norske, vi ønsker å redde leksikonets innhold og vi ønsker at Kunnskapsforlaget skal bestå med produksjon av de fantastiske oppslagsbøkene de har. Vi vil ikke at Kunnskapsforlaget skal få et rødt øre i nødhjelp, vi vil at de skal få en reell kompensasjon for de verdiene som ligger i leksikonet.

Det arbeides med å lage ordbøker etter samme modellen som Wikipedia, prosjektet Wiktionary, men dette vokser meget langsomt og det ser ikke ut som at formen som er valgt er helt heldig. Flere iterasjoner må nok gjennomføres før Wiktionary på bokmål kan bli en konkurrent til Kunnskapsforlagets blå ordbøker. Uten et levedyktig Kunnskapsforlag vil den digitale kunnskapsallmenningen i Norge bli fattigere.

Vi mener ikke at ett tidligere leksikonmonopol skal erstattes med et nytt, vi ønsker at informasjon skal gjøres fritt tilgjengelig. Det mener vi skjer hvis stoffet på Store Norske blir gjort fritt tilgjengelig med en veletablert åpen lisens. Dette vil antakelig medføre kostnader, og vi tror at statlige bevilgninger best nyttes ved å sikre reell frihet til å gjenbruke stoffet, ikke bare at stoffet er gratis. Når stoffet er fritt tilgjengelig under en åpen lisens, vil gjenbruk av stoffet på Wikisource og Wikipedia komme som en naturlig konsekvens, men samtidig vil også andre kunne gjenbruke stoffet.

Wikipedias rutiner kan endres

Uavhengig av diskusjoner om kvalitetssikring ved navngivelse av forfattere slik Store Norske gjør det, eller kvalitetssikring gjennom referanser slik Wikipedia gjør det, så har Store Norske en eksepsjonelt høy kvalitet. For å beholde kvaliteten på det eksisterende innholdet, og også forbedre det, så trenger vi en åpen diskusjon om hvilke løsninger vi trenger i Wikipedia. Vi kan ikke erstatte våre metoder for kvalitetssikring, men vi kan utvide med nye effektive metoder for å opprettholde og øke kvaliteten. Vi kan heller ikke skifte fra å tillate anonyme bidrag til kun å tillate bidrag fra verifiserte fagredaktører, men vi kan lage løsninger som krediterer hovedforfattere der det er naturlig og nødvendig.

Endringene vi må gjøre vil nødvendigvis medføre en del utgifter; kode må skrives, datastrukturer oversettes, rettigheter klareres og så videre. Dette tror vi imidlertid vil bli moderate utgifter om vi ser på totale levetidskostnader. Samtidig er vi nokså sikre på at de samfunnsmessige gjenbrukseffektene er betydelige; det vil bli tilgjengelig et meget stort og omfattende leksikonverk på norsk. Forsiktige anslag tyder på et omfang på oppunder 400 000 artikler om vi holder noen tillegg i Store Norske utenfor.

Hvis vi går enda et skritt videre og sier at vi legger til metoder for å inkludere eksterne fagleksikon, så begynner det å bli virkelig interessant. Dette har jeg skrevet mer om i en egen artikkel om fagleksikon og Wikipedia.

Artikkelen ble først publisert i Wikimedia Norges Origo-sone.

Ingen respekt for økonomien?

Det finnes en forestilling om at den yngre generasjonen, på grunn av nettet, i større grad enn tidligere har mindre respekt for opphavsretten. At de forventer å kunne delta, og endre på det de møter.

The values […] are radically different form those embedded within the formal economy; they are values of reciprocity and interdependence as opposed to self-interest, collectivism as opposed to individualism, the importance of loyalty and a sense of ‘identity’ or ‘belonging’ as opposed to the principle of forming ties on the basis of calculation, monetary or otherwise.

Høres kjent ut, eller hva? Men dette er ikke en beskrivelse av remikskultur på nett. Det er slik Jeff Bishop og Paul Hogget i 1986 beskrev subkulturelle fellesskap organisert rundt felles interesser (side 53, sitert i Jenkins, 1992: 280).

Distribusjonen lurer oss

Det er ikke så rart at det finnes en forestilling om at den oppvoksende generasjonen i større grad forventer å delta i diskusjonen. For distribusjonen av de “remiksede” bidragene er blitt betraktelig enklere takket være nettets sosiale medier og sider for brukergenerert innhold, og det blir stadig enklere å lage noe som ser bra og profesjonelt ut.

Illustrasjon: Flickr-bruker Stéfan (by-nc-sa lisens)

Men å tro at dette var noe som kom på grunn av nettet er både feil rent historisk, og en teknologideterministisk tilnærming som sjeldent gir særlig matnyttig analyse. (Digresjon som jeg vil utdype i en senere blogpost: Jeg har pensumet fult av akademiske analyser av nettet som er bare 3–5 år gamle, og likevel er de så smertefullt på jordet i sine fremtidsspådommer at det gjør helt vondt.)

Det høres så kjent ut!

Uansett. Poenget er at de som skriker høyest om at“dagens ungdom har ingen respekt for opphavsrett” kanskje må fjerne ordene “dagens” og “ungdom”. (Når jeg tenker meg om, så kommer jeg ikke egentlig på noen eksempler på hvem som liksom skal ha sagt det — så om jeg bare innbiller meg at noen går rundt å mener dette, så rett på meg, og om du har noen eksempler, så kom gjerne med det i kommentarfeltet!)

Jeg tyr til Henry Jenkins, som inntil nylig var professor ved MIT. I 1992 kom han med boka Textual Poachers: Television Fans & Participatory Culture. I det avsluttende kapittelet, Reconsidering Fandom, ser Jenkins på hva som kjennetegner fankulturen, og han peker på fem nivåer av engasjement.

Jeg skippet oversettingen og har heller klippet og limet. Delekulturen på nett kan sees i en litt større kontekst når beskrivelsene av hva en gjeng med serienerder drev med på 80-tallet passer så påfallende godt på mye av det som i dag nettopp omtales som remikskultur:

1. Reception (s. 278)
   

   They view them multiple times […] to scuritinize meaningful details and to bring more and more of the series narrative under their control. They translate the reception process into social interaction with other fans. […] Making meaning involves sharing, enunciating, and debating meanings. For the fan, watching the series is the beginning, not the end, of the process of media consumption.

2. Interpretive practices (s. 278)
   

   Fan critics work to resolve gaps, to explore excess details and undeveloped potentials. This mode of interpretation draws them far beyond the information explicitly present and toward the construction of a meta-text that is larger, richer, more complex and interesting than the original series. The meta-text is a collaborative enterprise; its construction effaces the distinction between reader and writer, opening the program to appropriation by its audience.

3. Consumer activism (s. 278–279)
   

   Fans are viewers who speak back to the networks and the producers, who assert their right to make judgments and to express opinions about the development of favorite programs. […] Fan response is assumed to be unrepresentative of general public sentiment and therefore unreliable a a basis for decisions. The media conglomerates do not want fans who make demands […] they want regular viewers who accept what they are given and buy what they are sold.

4. Cultural production (s. 279–280)
   

   Their works appropriate raw materials from the commercial culture but use them as the basis for the creation of a contemporary folk culture. Fandom generates its own genres and develops alternative institutions of production, distribution, exhibition, and consumption.

   […] fan creation challenges the media industry’s claims to hold copyrights on popular narratives. […] Fan art as well stands as a stark contrast to the self-interested motivations of mainstream cultural production; fan artists create artworks to share with other fan friends. […] Fandom generates systems of distribution that reject profit and broaden access to its creative works.

   Fandom recognizes no clear-cut line between artists and consumers; all fans are potential writers whose talents need to be discovered, nurtured, and promoted and who may be able to make a contribution, however modest, to the cultural wealth of the larger community.

5. Alternative social community (s 280–283)
   

   Fans are often people […] whose intellectual skills are not challenged by their professional lives. […] trying to establish a “weekend-only world” more open to creativity and accepting of differences, more concerned with human welfare than with economic advance. Noncommunal behavior is read negatively, as a violation of the social contract that binds fans together and often becomes the focus of collective outrage. […] Fandom’s very existence represents a critique of conventional forms of consumer culture.

Noen eksempler

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at fankulturen blomstrer også på nett, og dét er det vel heller ingen som lar seg overraske av, men vi kan jo nevne at du kan lage din egen versjon av Star Wars, at ihuga fans lager et parallelt Twitter-univers av MadMen-karakterene, eller et bittelitt eldre eksempel med all den kreativiteten som kom til syne rundt Snakes on A Plane. Eller hva med The Hunt for Gollum, der fans rett og slett har laget en hel novellefilm med svært høy kvalitet, basert på Tolkiens univers?

Mer påfallende er det jo hvor mange likhetstrekk det er her til så mye av den kommunikasjonen som foregår på de (sukk, såkalte) sosiale mediene, slik som blogger og Twitter. Eller er jeg på jordet?

For ikke å glemme…

Når parallellen til fankulturen er trukket, så må jeg jo nevne Manuel Castells’ forklaring på åpenhetskulturen på nett. I The Internet Galaxy, ser Castells på kulturene på Internett. Han ser fire kulturer som har vært med å forme nettet:

• den tekno-meritokratiske
• hackerne
• the virtual communitarian culture (hva i all verden skal man oversette det til?)
• entreprenørene

Ifølge Castells (og slik David Bell sammenfatter det i Cyberculture Theorists (2007: 85–86)) så må man, for å få sin kunnskap anerkjent, ha en vilje til å dele ideer og en åpen tilnærming. Det ser han som en arv fra Internetts kobling både til akademia (gjennomsiktighet av resultater, referering) og til hackerkulturen (åpen kildekode, ‘information wants to be free’ osv).

Og hva så?

Poenget er bare at det er så lett å trekke konklusjonen om at ting man selv ikke har lagt merke til før, må være helt nytt. Og da blir det lett å trekke konklusjonen om at det er teknologien som har gjort at disse tingene oppsto.

Hvis du leser for eksempel Andrew Keen sin harselering med nettet, som er så ny som fra 2006, så føles den allerede skrekkelig utdatert. Og mye av grunnen til det er nok at han har hengt seg opp i teknologien.

Faren med dette er det gir analyser som har utrolig kort varighet, og de spådommene som måtte komme om fremtiden blir lite matnyttige. For (og dette kan man jo også diskutere veldig, veldig lenge) det er slik at det er folk som former teknologien, og ikke omvendt.

Følg meg på Twitter som @idaAa, eller sjekk ut min personlige blogg.

I tillegg til foredragsholdere og innledere hentet fra Wikipedias egne rekker, rommer også programmet foredrag av representanter fra akademia, presse og politikk — deriblant Jill Walker Rettberg fra Forskergruppe i digital kultur ved UiB, Helge Øgrim som er sjefredaktør for Journalisten og SV-politikeren Jørund Leknes (Leknes har siden trukket seg fra arrangementet, red.anm.).

Den primære hensikten med Wikipedia Academy er ifølge organisator og wikipedianer John Erling Blad å skape dialog mellom akademikere og wikipedianere. Da Vox Publica i fjor gjorde en intervjuserie med forskere om deres holdning til Wikipedia, var tendensen klar — forskere prioriterer andre formidlingskanaler enn Wikipedia, selv om de erkjenner at Wikipedia er en helt sentral formidlingskanal for kunnskap.

— Akademikere trenger å forstå hvordan nettsamfunn som Wikipedia fungerer. Wikipedia er i dag den viktigste kanalen for informasjonsformidling på nett, og har innenfor dette feltet utkonkurrert de andre aktørene, sier Blad.

Målet er ifølge Blad ikke å gi noen ABC i hvordan man skal skrive på Wikipedia, men å få akademikere til å forstå det grunnleggende konseptet bak Wikipedia.

Blad legger til at Wikipedia er suverene på kvantiteten av informasjon, men at det på kvalitet fortsatt er forbedringspotensial.

— Innenfor sine felt kan forskere særlig bidra til å heve kvaliteten, sier han.

Kvalitetssikring og politisering

Programmet på Wikipedia Academy er sentrert rundt fire ulike tema: politikk, presse, forskning og formidling. Det er invitert inn en rekke sentrale aktører innenfor hvert felt.

— Ved å tematisere disse ulike områdene ønsker vi å skape en diskusjon omkring sentrale problemstillinger i den fremtidige utviklingen av Wikipedia. Hvordan skal vi for eksempel håndtere spørsmål knyttet til kvalitetssikring? Hvordan skal vi forholde oss til politiseringen av informasjonen som blir presentert, spør Blad.

Stake ut kursen

Blad poengterer at det i denne sammenheng er ekstremt viktig med debatt og dialog.

— Slik det har forholdt seg frem til nå, har produksjonen av informasjon på Wikipedia bare ”fulgt strømmen”. Vi trenger å diskutere hvilken retning Wikipedia bør ha. Hvordan ser man for eksempel fremtidens Wikipedia for seg i pressen? Hva ser politikere og forskere for seg?

Samtidig understreker Blad at han håper at Wikipedia Academy, ved å skape innsikt blant akademikerne, også kan bidra til styrke omdømmet til nettleksikonet.

— Jeg tror det innebærer en betydelig positiv effekt at vi får formidlet hvordan vi faktisk arbeider.

Kulturforskjeller

Blad medgir at det er tilsynelatende markerte kulturforskjeller mellom akademikere og wikipedianere.

— Akademikere er i større grad opptatt av å gå i dybden og jobbe konsentrert og selvstendig. Akademikere har nok også et sterkt utviklet eiendomsforhold til arbeidene sine. Bidragsytere på Wikipedia jobber jo mer i samarbeid med andre og mindre i dybden, og de har på langt nær det samme eiendomsforholdet til informasjonen de presenterer.

Blad påpeker også at bidragsyterne på Wikipedia er langt mer vant til å formidle kunnskap på en tilgjengelig måte, mens akademikere er mer vant til å formidle mot sin egen spesialiserte fagkrets.

Da Blad jobbet med programmet til Wikipedia Academy, ble det tydelig at akademikere og wikipedianere på ett punkt ironisk nok er ganske like.

— Jeg hadde håpet at folk som selv bidrar til Wikipedia også ville bidra med foredrag under arrangementet, for i større grad å kunne gi innsikt i hvordan Wikipedia ser ut innenfra. Men det viste seg vanskelig å motivere dem. Wikipedianerne foretrekker nok først og fremst å jobbe med informasjonsformidling hjemme fremfor PC’en, og er ikke vant til mer utadrettet formidling. Her er det jo en tydelig parallell til forskerne, som kvier seg for å formidle på Wikipedia på bekostning av tradisjonelle formidlingskanaler.

24. april offentliggjøres vinnerne av Konkurransen Unge Forskere og Ungdomskonkurransen Fritt Ord. Som i fjor publiserer Vox Publica vinnerbidragene i Fritt Ord-konkurransen på en egen temaside.

Også i konkurransene der unge forskertalenter kniver om heder og ære, merkes det nye, framvoksende kunnskapsregimet på godt og ondt. Medieforsker Henrik Bastiansen er involvert i juryarbeidet for begge konkurransene, med særlig ansvar for Fritt Ord-tevlingen. Han er også jurymedlem i Holbergprisen i skolen, som deles ut hver høst. Han merker at innsamlingsprosessen som ligger bak elevarbeidene blir stadig mer preget av nettresearch.

– Noen oppgaver som sendes inn av skoleelever er i sin helhet basert på nettsteder. Da blir spørsmålet hva som er forskningsinnsatsen i slike oppgaver. Det som er innsamlingen av stoff vil være å søke på internett og se hva man finner. Og så vil det bli en analytisk oppgave for dem å sette dette sammen, sier Bastiansen.

Kun nettbasert research er selvsagt ikke diskriminerende i seg selv, framholder han.

Henrik Bastiansen: Undervisning i kildekritikk må inn i skolen. (foto: Olav A. Øvrebø).

– Vi må ikke bare se på om de har brukt nettsteder, men hvordan de har brukt det og i forhold til hvilken problemstilling. I noen tilfeller synes vi det er litt for slapt å bare bruke nettkilder, og da ryker de ut. Mens andre oppgaver er ganske gode, selv om de i stor grad bygger på nettkilder. Men da virker det på meg som elevene har mye kunnskapsballast fra før, de har store allmenn- og bakgrunnskunnskaper, og kanskje et læringsmiljø som gjør at de kan sette disse tingene inn i en større sammenheng, fortsetter Bastiansen.

Nye krav til skolen

Nettkildenes dominerende rolle stiller altså nye krav til skolen. Elevene har potensielt fått et fantastisk mye rikere kildetilfang å velge fra, men det fordrer kunnskap om hvordan man finner fram til de gode kildene. Å stole blindt på Googles matematiske utregning av de mest relevante treffene på en søkestreng, er ikke tilrådelig. Men det er nok akkurat det svært mange gjør — og igjen, det gjelder neppe bare skoleelever.

Reflekterte elever er kanskje de som kjenner elevenes situasjon aller best. I høst var Bastiansen med på å gi førsteprisen i Holberg-konkurransen til undersøkelsen “Wikifiseringen av skolen”, utført av fire elever ved Langhaugen videregående skole i Bergen (rapporten kan lastes ned fra Holbergprisens nettsted). De fire hadde spurt medelever om deres bruk av Wikipedia. Blant resultatene:

• Samtlige elever benytter Wikipedia i større eller mindre grad som kilde i skolearbeidet. Tre fjerdedeler benytter nettleksikonet ofte eller alltid.
• Over halvparten av elevene bruker Wikipedia som eneste kilde av og til, ofte eller alltid.
• Tre av ti dobbeltsjekker informasjon de finner i Wikipedia ofte eller alltid. En noe større andel dobbeltsjekker aldri eller bare noen få ganger.

– Her må det jo inn undervisning i kildekritikk og kildevurdering. Bruk av internett i oppgaver må knyttes opp mot vurdering av kvaliteten på den informasjonen som ligger der og hva slags type nettsider som det er snakk om. Der tror jeg ikke at skolen er kommet så langt ennå, sier Bastiansen.

Elever kritiserer PC-satsing

Andreprisen i Holberg-konkurransen i 2008 gikk til et arbeid om bruken av datamaskiner i skolen, skrevet av elever fra Bergen Handelsgymnasium. Begge disse elevbidragene tok på kritisk vis opp aspekter ved skolepolitikken, framhever Bastiansen — både satsingen på PC til alle elever og hva datamaskinene brukes til. Til dels tar de opp problemer som har vært lite behandlet av skolemyndighetene, mener han.

– Det kan synes som om skolemyndighetene har sett spredningen av PC i klasserommene som veldig uproblematisk. Det blir automatisk sett på som et fortrinn. Så kommer elevene og forteller at mange synes det er slitsomt, at det er distraherende. Virkeligheten ute i skolen er noe annet enn departementene har forestilt seg, sier Bastiansen.

Researchen starter gjerne med Google og ender med Wikipedia.

Det er naturligvis en sammenheng mellom satsingen på PC-bruk og problematikken som oppstår rundt bruk og vurdering av nettkilder. Elevene bak Wikipedia-undersøkelsen peker selv på dette i sin konklusjon:

Når det gjelder selve bruken av Wikipedia, er det klart at digitaliseringen i samfunnet har gjort det mulig for elever å benytte seg av denne typen nettleksikon. Etter hvert som egen elev PC har blitt innført på mange skoler, og de fleste skolene benytter PC som et verktøy i større eller mindre grad, åpnes det for nye og nettbaserte metoder for å skaffe seg informasjon.

Den utbredte bruken av Wikipedia, både i skolen og i samfunnet for øvrig, var også bakgrunnen for Vox Publicas serie i fjor om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle. Wikipedia kan i mange tilfeller være en utmerket kilde både for elever, journalister og andre, men det gjelder å vite hvordan leksikonet produseres og hva som er dets begrensninger.

Kunnskapsideal i endring

I elevundersøkelsen om Wikipedia tar skribentene opp en pedagogisk trend som gjør kunnskap om kildearbeid enda mer prekær:

Noe som også kan trekkes inn er at det er blitt vanlig at elevene skal ”ta ansvar for egen læring”. Kanskje er ikke kravene til kontinuerlig og jevnt arbeid like strenge, mens man likevel må presentere et materiale på slutten av arbeidsperioden. Da kan det være lettvindt å gripe til en enkel løsning, som for eksempel Wikipedia.

Henrik Bastiansen sier nettutviklingen er i ferd med å få store konsekvenser for skolen og selve kunnskapsbegrepet.

– Det blir et kunnskapssosiologisk spørsmål. Når informasjon og kunnskap er så lett tilgjengelig, blir spørsmålet hva kunnskap i dag skal være. Kanskje skolen beveger seg bort fra det at man skal lære det som står i en lærebok og gjenfortelle det med egne ord. Kunnskapen ligger jo der, og når de kommer ut i arbeidslivet vil den alltid være tilgjengelig. Kanskje ferdighetene som heller må læres er å analysere og vurdere den kunnskapen som allerede foreligger, og prøve å få mest mulig ut av den. Kanskje kunnskapsidealet vårt er i endring på grunn av dette.