Aftenposten og ICIJ i nytt graveprosjekt

Det internasjonale journalistnettverket ICIJ har fått tilgang til en rekke lekkede dokumenter om storbanker, som bl. a. avslører over to billioner mistenkelige transaksjoner i årene 1999 til 2017. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til dokumentene. Journalistnettverket har som mål å få journalister fra ulike land til å samarbeide, ofte om grenseoverskridende prosjekter, og sto blant annet bak prosjektet Panama Papers i 2016 (21.09.2020).

Les mer hos Journalisten.

Den digitale valgkampen forsterker splittelsen i USA

Nyhetsbildet på sosiale medier, og spesifikt Facebook, ser helt annerledes ut avhengig om du støtter Trump eller Biden, på grunn av algoritmene. NRK-journalist Heidi Taksdal Skjeseth har intervjuet to damer fra hver sin fløy som begge er aktive på Faceook. Manerene er annerledes på Facebook enn i videochatten med journalisten. På Facebook latterliggjør de meningsmotstandere sine og kommer ellers med skarpe kommentarer. 43 prosent av amerikanere bruker Facebook som nyhetskilde, og den politiske reklamen er med på å splitte USA i to. Ifølge Gunn Enli ved UiO fører negative politiske reklamer til at man får en forenklet og forvridd framstilling av motstanderen (21.09.2020).

Les mer hos NRK.

Facebooks ytringsfrihetspanel klar for start

Facebooks ytringsfrihetspanel, som får i oppgave å bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet, starter arbeidet sitt neste måned. Gruppen holder nå på å teste tekniske systemer, slik at de kan komme i gang før presidentvalget i USA. Ekspertgruppen omtales som Facebooks «høyesterett», og får myndighet til å overstyre avgjørelser tatt av Facebooks ledelse. Den tidligere statsministeren i Danmark, Helle Thorning-Schmidt, er blant medlemmene (25.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Frankrike innfører lov mot hatefulle ytringer på nett

Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som forbyr hatefulle ytringer på sosiale medier og i søkemotorer. Rasistiske ytringer, voldsoppfordringer eller religiøst krenkende utsagn må fjernes innen 24 timer for å unngå bøter. Ikke alle er fornøyd med den nye loven. Kritikerne understreker at ytringsfriheten kan begrenses, da de sosiale mediene trolig vil være kjapt ute med å slette og/eller sensurere kontroversielt innhold i frykt for bøter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/05/2020)

NRK avslører detaljert sporing av nordmenns bevegelser

NRK avslørte før helgen at det foregår omfattende sporing av oss som databrukere via ulike apper. En rekke apper kartlegger posisjonen vi er i til enhver tid, og vil på denne måten kunne vise hvor vi vanligvis beveger oss — eller avvik fra vanlige oppholdssteder. Tilsynelatende uskyldige gratisapper ber om tilgang til posisjonen din, og tjener penger på å selge opplysningene de samler inn. Fra et engelsk firma fikk NRK kjøpt detaljerte posisjonsdata som blant annet viste nordmenns opphold på sykehus og krisesentre. Datatilsynet skal nå granske selskapet.

LES MER HOS NRK (11/05/2020)

EU med oppdaterte retningslinjer for bruk av cookies

Innføringen av GDPR i 2018 førte til en rekke endringer i måten nettsteder lagrer informasjon og sporer brukerne sine på. Nå har EU oppdatert reglene for nettsiders bruk av cookies, skriver Helt Digital. Dersom brukeren sier nei til bruk av cookies får det ikke ha negative konsekvenser, og nettsiden kan heller ikke nekte brukeren tilgang til innhold. Scrolling eller bruk av nettsider regnes ikke som et gyldig samtykke for bruk av informasjonskapsler. De oppdaterte retningslinjene kan få konsekvenser for blant andre mediehusenes nettsider, med mindre de endrer på dagens praksis.

LES RETNINGSLINJENE HER.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Mediene får krisepakke på 300 millioner

I går var krisepakken til mediene klar, og ble presentert av kulturministeren under åpningen av Nordiske Mediedager. Rammen for pakken er på 300 millioner, mens Medietilsynet har beregnet inntektstapet for mediene i mars-mai til 930 millioner. Støtten er forbeholdt redaksjonelle medier. Riksdekkende medier som har mistet minst 20 prosent av inntektene, og lokale eller regionale medier med 15 prosent fall i inntektene, kvalifiserer til støtte. Støttebeløpet er begrenset oppover til 15 millioner.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/20)

Facebook oppretter stjernespekket ytringsfrihetpanel

I forbindelse med en gjennomgang og oppdatering av retningslinjene knyttet til ytringsfrihet, har Facebook opprettet et uavhengig panel som i praksis skal bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet. Panelet, som hittil består av 20 personer, får muligheten til å overstyre Mark Zuckerbergs avgjørelser når det gjelder moderering av innhold på plattformen. Blant medlemmene er Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt, The Guardians tidligere sjefredaktør Alan Rusbridger og Nobels fredspris-vinner Tawakkol Karman. På sikt vil panelet bestå av 40 personer.

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/05/20)

23 land har veldig dårlig pressefrihet

Søndag 3. mai markerte dagen for pressefrihetens dag. I hele 23 land er pressefriheten klassifisert som veldig dårlig. Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet knyttet til Egypt da Amnesty i en ny rapport hevder at landets president i praksis har gjort journalistikk kriminelt. Under koronatiden har den egyptiske regjeringen styrket grepet om informasjonsflyten, og en rekke journalister er fengslet for å ha spredd falske nyheter eller misbrukt sosiale medier. Også i en rekke land i Europa, Afrika og Latin-Amerika er tilstandene mindre optimale. Ifølge de nordiske journalistlagene rapporteres det om journalister som får bøter eller kastes i fengsel på grunn av koronadekningen sin. I Europa er det særlig i Polen og Ungarn det står verst til. 

LES MER HOS KAMPANJE (04/05/20)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Straffes for å rapportere om korona-epidemien

I flere land straffes journalister og andre for å rapportere om koronasmitte- og sykdom. I Tyrkia ble en redaktør pågrepet etter at avisen hans skrev om epidemien; Irak kastet ut nyhetsbyrået Reuters fordi det rapporterte om antall smittede; i Ungarn er det vedtatt unntakslover som gjør at journalister kan straffes for å rapportere på måter «som skaper panikk»; i Venezuela ble en journalist arrestert etter å har skrevet om koronasmitten i landet. Også Kina, Thailand og Kambodsja sensurerer medieomtale av korona-situasjonen.

LES MER HOS NORSK PEN (14/04/2020)

Ulike utfordringer for ulike aviser

Aviser som Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Morgenbladet, som i hovedsak lever av inntektene fra sine abonnenter, rammes ikke like hardt av koronakrisen sammenlignet med avisene som er avhengige av annonseinntekter. Hos disse avisene har utfordringer knyttet til distribusjon vært mer krevende. På grunn av koronaviruset har en rekke flyavganger blitt innstilt eller utsatt, noe som påvirker avisenes distribusjon til enkelte deler av landet. Det er derimot de synkende annonseinntektene som er mest krevende for de fleste avisene. En ny spørreundersøkelse fra annonsørforeningen Anfo viser at norske annonsører har blitt mer optimistiske (betalt sak) siden epidemien kom for fullt, men så å si alle er negativt påvirket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Som for eksempel nettforumene for moderne høyreekstreme, der interesserte kan laste ned bruksanvisninger på hvordan føre informasjonskrig. Den som tiltrekker seg over 10000 følgere får kalle seg “Übermensch Influencer”. Eller historien om Filippinene, der man åpenbart har “lyktes” med å skape en effektiv desinformasjons-arkitektur som er den perfekte støtte for president Dutertes voldsherredømme. Så er det selvsagt den russiske nett-troll-fabrikken og hybridkrigen i Ukraina…

Vi har hørt om så mye sånt nå at det virker gammeldags å bli forundret, enn si sjokkert, men det gjør likevel inntrykk å få alt dette på ett brett.

Reportasjer og familiehistorie

Pomerantsevs bok er satt sammen av en serie reflekterende reportasjer, møter med aktivister, journalister, medborgere, folk som på ulikt vis påvirkes av – eller påvirker – vår nye globale medievirkelighet. Forfatteren presenterer ikke én spisset tese, slik det er blitt vanlig i aktualitetsbøker. Det er en lettelse å slippe gjentakelsene og forenklingene som pleier å prege den sjangeren og gjøre det av med enhver leseglede. Her er ingen kulepunktlister med fiks ferdige løsningsforslag.

Et avgjørende grep som løfter boken er at Pomerantsev vever undersøkelsene av nåtiden sammen med sin egen families historie. Foreldrene var dissidenter i Sovjetunionen som havnet i KGBs søkelys, i en tid hvor ord var så mektige at bestemte bøker og tanker var forbudt, bare å oppbevare en ulovlig bok kunne sette hele familien i fare. Familien ble presset til å forlate hjemlandet i 1978 (forfatteren ble født året før), og slo seg etter hvert ned i London.

Kontrasten kunne ikke vært skarpere til den verden Pomerantsev utforsker 40 år senere. Ordenes og bildenes betydning er uthulet, alt er vridd og vrengt til det ugjenkjennelige. Den klare motsetningen mellom Vesten og Sovjetunionen i den kalde krigen er avløst av ullen uklarhet. I vestlige land er det ikke lenger noen følelse av at samfunnsutviklingen styres i en retning, enn si mot en bedre fremtid. Isteden ser vi oss nostalgisk tilbake og lar oss hisse opp av “sterke menn”.

Påvirkningsteknikker

Det er teknikkene for såkalt strategisk kommunikasjon i digitaliserte samfunn som sirkles inn. Alt og alle synes nå å være i full sving med påvirkningskampanjer, og dette er virkelig en global geskjeft. Twitter-brukeren du går i klinsj med kan i virkeligheten være en falsk profil, del av et “botnet” som gjetes av en “bot herder” i Nisjnij Novgorod. Ja, sånne finnes, firmaet var på en og samme tid engasjert i å produsere memes for tyske høyreekstreme, drive kampanje for en eskortetjeneste i Dubai og angripe russiske opposisjonelle.

Den teknologiske forutsetningen er naturligvis de “sosiale” mediene, der budskap kan målrettes til stadig mer finsiktede grupper. Resultatet er en oppsplintret offentlighet der meningsdannelsen blir stadig mer uoversiktlig. En av kampanjesjefene i Brexit-leiren forteller at annonsene som mobiliserte velgere mest effektivt, var rettet mot folk som var opptatt av dyrs rettigheter. Vote Leave hevdet i sine annonser at EU var slem mot dyr, bl.a. fordi spanske bønder som avlet opp okser til tyrefekting mottok EU-støtte. Dyrevern-forkjempere er ikke nødvendigvis mot innvandring, som var et av de andre kampanjetemaene, men det er ikke noe problem når du sender ulike budskap til de forskjellige målgruppene. Med en befolkning på 20 millioner trenger du å spre om lag 70 budskap i sosiale medier, mente Brexit-strategen.

Russerne var først ute

Pomerantsevs første bok Nothing Is True and Everything Is Possible inneholder reportasjer og analyser fra forfatterens år som tv-produsent i Russland, og legger grunnlaget for mye av analysen her. Historien om nett-troll-fabrikken i St. Petersburg er kjent for de fleste i grove trekk, men får fornyet aktualitet når den leses i sammenheng med bokens øvrige reportasjer. Selv om vi ikke burde har vi vent oss til tanken på at russerne med sin “politikk-teknologi” faktisk gjorde det de kunne for å påvirke valgkamp og offentlighet i USA. Blant “teknologiene” er å skape mest mulig forvirring og usikkerhet ved å underminere fakta og sette grupper opp mot hverandre (målrettede annonser og falske profiler er som skapt for dette).

Skal en forstå russiske påvirkningsforsøk i andre land, må en også huske at det å blåse opp egen betydning er en viktig del av det. Russerne er meget fornøyd med store oppslag om de forskjellige operasjonene – slik forsterkes nettopp den usikkerheten og uklarheten de forsøker å skape. Er dette en ekte kampanje eller kan russerne stå bak, spør vi oss. Er i det hele tatt noe det det gir seg ut for å være? Og dette gjør det i neste runde lettere å mistenkeliggjøre protestbevegelser mot autoritære regimer – for er ikke egentlig de også bare “fake”, satt i verk av USA og Vesten?

Pomerantsev innser at russerne ikke var et særtilfelle, som han hadde trodd. De har først og fremst vært tidlig ute. Forfatteren forlot Russland og flyttet tilbake til London i 2010 fordi han ikke orket mer av at “ingenting var sant og alt var mulig”, orket ikke å navigere gjennom Putin-regimets tåke av desinformasjon. Noen år senere finner han ut at Storbritannia og resten av verden begynner å ligne Russland: Han ser seg omgitt av en “radikal relativisme som impliserer at sannhet ikke kan finnes, fremtiden løser seg opp i vemmelig nostalgi, konspirasjoner erstatter ideologi”…

Mottrekk

Forfatteren lar leseren trekke egne konklusjoner, men arbeider seg også frem mot noen erkjennelser. Når offentligheten er blitt så uoversiktlig, må økt transparens bli et åpenbart krav. Det må bli mulig for den enkelte borger å forstå hvorfor hun blir utsatt for én type budskap og ikke andre, hvordan målretting foregår, hva som avgjør hvordan visse budskap “går viralt”, og så videre. Polarisering må møtes med brobygging. I en nylig publisert kommentar i The Guardian har Pomerantsev utdypet dette ytterligere.

Offentlighet og demokrati er altså bokens underliggende tema og forfatterens anliggende. Eller mer presist, hvordan en fungerende offentlighet forutsetter at spillereglene er kjent og respektert, og hvordan de siste 20 årenes utvikling har ført oss stadig lenger vekk fra dette idealet. Nettopp derfor blir Sovjet-dissidentenes erfaringer, foreldrenes erfaringer, som Pomerantsev hele tiden utdyper og bearbeider, så viktige og effektive, som et anker for hele boken.

To lysglimt

Med en så mørk tone fra begynnelse til slutt er det fristende å trekke frem to av årets mest oppsiktsvekkende sosiale bevegelser som mulige eksempler på en mer håpefull utvikling.

I Hongkong har en særdeles oppfinnsom folkebevegelse utviklet seg i protest mot Kinas stadig tydeligere forsøk på å ta all makt over territoriet. Det kinesiske regimet er naturligvis i “teten” når det gjelder utnyttelse av teknikkene Pomerantsev beskriver, likevel har demonstrantene hele tiden klart å finne effektive mottrekk. Ledelsen arresteres? Da avskaffer vi ledere. Politiet angriper? Vi forsvinner og dukker opp et annet sted (meget lesverdig fremstilt på bloggen Idle Words).

Hongkong-bevegelsen minner faktisk ikke lite om en moderne versjon av den kalde krigens dissidenter, med sine klare og prinsipielle krav om ytringsfrihet og demokrati.

Den andre bevegelsen er de ungdommelige klimaprotestene “Fridays for Future”. De har imponert i organisasjonsevne, størrelse og utholdenhet, men det som har slått meg spesielt er hvordan de i manipulasjonens og konspirasjonenes tid har holdt seg konsekvent til et klart, faktabasert budskap: Lytt til klimaforskningen. Kanskje ligger det i dette en innebygd, oppdemmet protest mot alt det Pomerantsev har funnet av destruktiv relativisme og nostalgi, ytterligere forsterket av at budskapet fremføres i gater og på plasser, i det åpne offentlige rommet hvor demokratiet trives best.

Premier League håver inn

Det internasjonale salget av rettigheter til fotballigaen Premier League øker stadig. Selv om prisen for rettighetene i Storbritannia for 1919–2022 gikk ned, har inntektene fra det internasjonale salget steget med én milliard pund. Det betyr at samlet verdi for disse rettighetene nå ligger på rundt 100 millioner norske kroner.

LES MER HOS KAMPANJE (22/05/2019)

Lavt omdømme for VG etter Giske-saken

Kantar TNS’ årlige omdømmeundersøkelse viser det norske folks vurderinger av landets største virksomheter. Sammenlignet med året før har VG falt med elleve poeng, og det er kun to selskaper som har dårligere omdømme. Undersøkelsen pågikk i tiden da mediedekningen knyttet til VGs håndtering av Giske-saken var på sitt største. Sjefredaktør Gard Steiro er derfor ikke overrasket over resultatet.

LES MER HOS NETTAVISEN (22/05/2019)

Telia kutter 240 årsverk i Norge

Telia kutter ti prosent av årsverkene i Norge for å sikre effektiv drift og investeringer i årene som kommer. I 2018 kjøpte Telia Get for 21 milliarder kroner, som er et av de dyreste oppkjøpene i Norge.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/05/2019)

MBL og LLA vil redde avislevering

I forbindelse med kuttet i antall dager med postlevering, har regjeringen foreslått å bruke 225 millioner kroner på tiltak som skal sikre fortsatt levering av aviser i distriktene. Men MBL og LLA er ikke fornøyd med løsningen regjeringen foreslår, og vil ha utredet alternative løsninger som de mener kan sikre at flere abonnenter fortsatt får avisen sin.

LES MER HOS JOURNALISTEN
SE REGJERINGENS FORSLAG HER (21/05/2019)

Vil ha vurdert ytringsfriheten i Norge

Agenda-leder Trygve Svensson lanserte i januar ideen om en ny ytringsfrihetskommisjon. Bakgrunnen er framveksten av en ny offentlighet i sosiale medier og debattklimaet som ofte er preget av hatytringer – forhold som har endret betingelsene for ytringsfrihet sammenlignet med da Ytringsfrihetskommisjonen gjorde sitt arbeid i 1996–1999. Nå får ideen støtte både fra Torbjørn Røe Isaksen og Trine Skei Grande.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MER HOS JOURNALISTEN (21/05/2019)

NRK Super lager TV-serie om falske nyheter

Gjennom den nye dramaserien Jakten på sannheten ønsker NRK Supernytt å lære barn å være kritiske til ting de leser. Supernytt har ulike temauker, og nå er det falske nyheter som tas opp. Serien skal sendes ved slutten av Supernytt-sendingene og skal også publiseres på Youtube. Samtaler med målgruppen og lærere har vist at begrepet «fake news» er mye brukt i skolegården i dag.

LES MER HOS MEDIER24 (21/05/2019)

Norsk Bokdistribusjon og Notabene konkurstruet

Selskapet Norsk Bokdistribusjon har fått store økonomiske problemer etter at det mistet avtalen om levering av bøker til matvarekjeden Coop. Også Notabene, som er Norges største bokhandelkjede som ikke er eid av et forlag, har alvorlige økonomiske problemer. Notabene gikk konkurs i 2013, men ble reddet av DNB, som så solgte selskapet videre i 2016. Nå har selskapet en rekke inkassokrav rettet mot seg. Både Norsk Bokdistribusjon og Notabene eies av Bokkompaniet Holding, som også eier butikkjeden Boklageret. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS BOK365 (20/05/2019)

Israelsk selskap utestengt fra Facebook for valgpåvirkning

Ifølge Facebook har et konsulent- og lobbyselskap i Tel Aviv benyttet en rekke ulike kontoer, sider og grupper for å spre falske nyheter i land hvor det har vært valg. Selskapet er nå utestengt fra Facebook. Det israelske selskapet skal ha drevet omfattende kampanjer på sosiale medier, tilsynelatende på vegne av politikere i flere land, for å sverte motstandere.

LES MER HOS KAMPANJE (20/05/2019)

Google begrenser samarbeidet med Huawei

På grunn av handelskrigen mellom USA og Kina har Donald Trump gitt amerikanske selskaper forbud mot å handle med telekomselskaper som oppfattes som en trussel. Det innebærer at Google begrenser samarbeidet med Huawei. Det omfatter stans av overføring av maskinvare, programvare og andre tekniske tjenester. Huawei kan bruke en åpen versjon av operativsystemet Android, men får ikke tilby Googles apper og tjenester som for eksempel Gmail.

LES MER HOS KAMPANJE (20/05/2019)

Dårligere vilkår for pressefrihet

Reportere uten grenser melder at antall land hvor journalister kan jobbe trygt, minker. Organisasjonen har gjennomført sin årlige vurdering av pressefrihet verden rundt, og under en fjerdedel av de 180 landene som er vurdert, kan kalles trygge. I rangeringen av land etter pressefrihet, kommer Norge ut på topp, mens USA havner på 48. plass. Trump får mye av skylden for at USA har falt nedover på listen. Tyrkia er rangert som en versting på grunn av fengslingen av journalister. Reportere uten grenser er bekymret over at stadig flere land får autoritære ledere, med liten velvilje overfor fri presse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/04/2019)

Medieforskere tvilende til Dagbladets søknad om pressestøtte

Medieforskerne Jens Barland og Helge Østbye mener begge Dagbladets søknad om pressestøtte til Dagbladet Pluss reiser prinsipielle spørsmål. Dagbladet har skilt ut sin pluss-løsning på nett i et eget selskap, og forholdet mellom Dagbladet Pluss og resten av avisen kan bli et viktig spørsmål i behandlingen av søknaden. Dagbladet Pluss gikk med stort underskudd i fjor, og blant utgiftene er kjøp av tjenester fra andre deler av Aller-konsernet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/04/2019)

Google har fjernet annonsene på Resett

Nettavisen Resett er blokkert fra Googles annonseverktøy Adsense på grunn av brudd på regelverket. Redaktør Helge Lurås oppfordret sine lesere til å klikke på annonsene og handle hos annonsørene i etterkant av en Twitter-kampanje som oppfordret annonsører om å trekke annonsene sine fra Resett. Ifølge Google er det ikke lov å oppfordre lesere til å klikke på annonser. Nettavisen er nå fri for reklame, og leserne bes om å tegne medlemsskap eller gi donasjoner.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2019)

Schibsted støtter Apple-kritikk

Også Schibsted går nå ut og støtter Spotifys klage på Apple til EUs konkurransemyndighet. Apple blir anklaget for å utnytte sin dominerende posisjon i app-markedet til å stille urimelige betingelser. De som utvikler apper for å tilby innhold på Apples iphone og ipad, må godkjennes av Apple og akseptere Apples krav. Apple beholder 15–30 prosent av inntektene, deler ikke brukerdata med med andre og kan plutselig trekke tilbake godkjenning av apper, uten grunngivelse, klager Schibsted. Bransjeorganisasjonen the European Publishers Council, med medlemmer som Axel Springer, Bonnier, News UK og Thomson Reuters, har allerede meldt sin støtte til Spotify.

LES MER HOS DIGIDAY (16/04/2019)

Postlov rammer hardt i nord og nordvest

Forslaget til endring av postloven vil få store konsekvenser for enkelte aviser, særlig nord og nordvest i landet. Halvparten av abonnentene til avisa Helgelendingen i Mosjøen får avisen levert med posten, og står nå i fare for å miste den deler av uka. Det er særlig litt større dagsaviser som får svi når avisa bare skal leveres tre dager i uka. Ifølge Stig Finslo i Amedia har regjeringen valgt en modell som rammer 75 000 abonnenter, mens Mediebedriftenes Landsforening i november i fjor lanserte et kompromissforslag som i stedet kuttet distribusjonen til de 15 prosent dyreste abonnentene. Forslaget ville spesielt rammet de aller mest grisgrendte strøkene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/04/2019)

Polaris Media kjøper aviskonsernet Stampen

Polaris Media har sammen med to partnere kjøpt 51 prosent av det svenske aviskonsernet Stampen. Stampen består av seks avishus, med Göteborgs-Posten som det største. Polaris har sammen med de to andre kjøperne – NWT Gruppen og VK Media – etablert et felles investeringsselskap hvor Polaris skal eie 70 prosent. NWT er et svensk selskap som også er inne på eiersiden i Polaris, sammen med Schibsted. Det har lenge gått rykter om at Schibsted ville å kjøpe Stampen.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS MEDIER24 (12/04/2019)

30 kulturtidsskrifter forsvinner fra Narvesen

Selskapet som distribuerer blader til Narvesen, svenske Tidsam, stanser nå distribusjonen av rundt 30 norske kulturtidsskrifter. Begrunnelsen er for dårlig omsetning. Dette har store konsekvenser for tidsskriftene det gjelder. Samtidig er Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrifter fjernet fra 2019. Det betyr at utvalgte tidsskrifter ikke lenger blir kjøpt inn til bibliotekene. Dermed blir mange utgivelser svært lite tilgjengelige.

LES MER HOS DAGSAVISEN
LES ENDA MER HOS DAGSAVISEN (12/04/2019)

Strømmekrigen tilspisser seg

NRKbeta har publisert en omfattende artikkel som tar for seg strømmelandskapet per i dag, med fokus på de mange aktørene både nasjonal og internasjonalt. En fersk undersøkelse viser at strømmelederen Netflix sto for 52 prosent av omsetningen for abonnementsbaserte strømmetjenester i 18 europeiske land i 2018. Nå øker også Apple satsingen, og presenterte nylig en rekke nye abonnementstjenester innen TV, nyheter og spill. Også kabelselskapene jobber hardt for å få sikret seg verdifullt innhold til sine tjenester og dermed beholde – og tiltrekke seg flere – kunder.

LES MER HOS NRKBETA (12/04/2019)

Mener arrestasjonen av Assange truer ytringsfriheten

Norske PEN mener arrestasjonen av WikiLeaks leder, Julian Assange, kan føre til færre lekkasjer og varslere. Konsekvensen kan bli at kritikkverdige forhold ikke blir avdekket. WikiLeaks bidro blant annet til avsløringer om krigføringen i Irak – inkludert drap på journalister. I USA mener flere at siktelsen som der er reist mot Assange inneholder anklagepunkter som handler om vanlig journalistikk. Med arrestasjonen risikerer Assange å bli utlevert fra Storbritannia til USA, som så kan reise nye, mer alvorlige siktelser mot ham etter utlevering.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (12/04/2019)

Felles toppliste for podkast lanseres til høsten

En felles måling for podkastlytting i Norge har vært planlagt blant de største podkastaktørene i flere år. Nå er det klart at topplisten blir lansert til høsten. Målingen vil basere seg på nedlasting og strømming, og er et spleiselag mellom NRK, Bauer, P4-gruppen, VG, Adlink, Rubicon, Moderne Media og Både Og.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/04/2019)

Telenor kjøper finsk telegigant

Telenor kjøper 54 prosent av aksjene i den finske mobiloperatøren DNA. Selskapet er Finlands tredje største mobiloperatør med 2,9 millioner kunder og en markedsandel på 28 prosent. DNA er også Finlands største tilbyder av kabel-TV og nest største tilbyder av fastnett bredbånd. Kjøpet må godkjennes av konkurransemyndighetene.

LES MER HOS AFTENPOSTEN (11/04/2019)

Synspunkter på mediemeldingen

Mange var invitert til debatt om mediemeldingen på et frokostmøte torsdag 11. april, i regi av Mediebedriftene i Oslo og Akershus og Oslo redaktørforening. Der kom det fram ulike synspunkter rundt fordeling av pressestøtte, det nye medierådet og finansieringen av NRK. Blant annet ble situasjonen for de riksdekkende, meningsbærende avisene tatt opp. Disse er blant dem som vil miste deler av pressestøtten når lokalavisene blir prioritert, slik mediemeldingen legger opp til.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

Emmy til NRKs temadager om overgrep

NRK og filmselskapet Bivrost er tildelt Emmy-pris for temadagene NRK Super hadde om overgrep mot barn. Serien «Kroppen min eier jeg» er laget av Bivrost Film, og var en viktig del av opplegget rundt dagene. Formålet med temadagene var å formidle kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep til barn.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

NRK mister store deler av vintersporten til Nent

TV3-eier Nordic Entertainment Group (Nent) har kjøpt de nordiske medierettighetene til en rekke av de mest populære vinteridrettene fra 2021. Rettighetene inkluderer verdenscup i alpint, langrenn, hopp mm., i tillegg til VM i ski i 2023 og 2025. NRKs bud nådde ikke opp, og skuffelsen i mediehuset er stor. Pakken som nå er solgt til Nent har stått for rundt 40 prosent av NRKs totale vintertilbud i løpet av en sesong.

LES MER HOS KAMPANJE (11/04/2019)

Fredrik W. Thue, professor i profesjonshistorie ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet, diskuterer i sin innledning forutsetningene for universitets- og høgskoleansattes ytringsfrihet. Historisk kan profesjonenes grad av frihet plasseres på et kontinuum mellom to ytterpunkter. Ved det ene finner vi det sentrale embetsverket med sin strenge lojalitetsplikt, ved det andre professorene med sin vidtgående akademiske frihet. Er det utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren som tyder på at ytringsfriheten er i ferd med å innskrenkes for forskere og andre grupper av profesjonsutøvere? 

Østberg og Thue innledet på debattmøte i Forum for vitenskap og demokrati i Bergen 5. desember 2018. Møteleder: Henriette Sinding Aasen.

Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Trusselbildet mot journalister det verste på ti år

I fjor ble hele 78 journalister drept og 326 fengslet, ifølge menneskerettsorganisasjonen Article 19. Over halvparten av de fengslede sitter i Tyrkia, Kina og Egypt. Data fra organisasjonen Committee to Protect Journalists tyder på at 2018 ikke blir noe bedre. Donald Trumps karakteristikk av journalister trekkes frem som en klar negativ effekt i forhold til journalisters trygghet på jobb.

LES MER HOS THE GUARDIAN (05/12/2018)

Morselskapet til Reuters News kutter stillinger

Thomson Reuters, som eier nyhetsbyrået Reuters, skal innen 2020 kvitte seg med 12 prosent av de ansatte. Det tilsvarer rundt 3200 ansatte. Selskapet skal redusere antallet kontorer verden over med 30 prosent, men det er ikke kjent hvorvidt nyhetsdelen av selskapet rammes. Reuters News står bare for 6 prosent av omsetningen i morselskapet. 

LES MER HOS MEDIER24 (05/12/2018)

Færre og lengre saker ga flere lesere

NRK Rogaland la i 2018 om nyhetsstrategien på nett. Fra mange nyhetssaker og hyppige oppdateringer, gikk distriktskontoret over til langsiktig planlegging med langt færre og lengre saker. Og omleggingen er blitt en suksess. Nettsidene har fått flere lesere og journalistene får flere oppslag inn på NRK.no sin hovedside. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (05/12/2018)

Vekst i papirannonser for Amedia og Schibsted

I oktober opplevde både Amedia og Schibsted vekst i annonsesalget på papir. Det skriver Medier24 (betalt sak). Ifølge Jan Morten Drange i annonsørforeningen ANFO kan det tenkes at annonsørene begynner å se verdien av papirannonser på nytt. Polaris Media hadde en nedgang i papirannonseomsetningen i tredje kvartal, men ifølge konsernsjef Per Axel Koch har utviklingen på papir i 2018 vært bedre enn forventet.

LES MER HOS MEDIER24+ (05/12/2018)

Mediemeldingen utsatt til neste år

Regjeringens oppfølging til Mediemangfoldsutvalgets innstilling i 2017 har latt vente på seg. Kulturdepartementet bekrefter nå at mediemeldingen ikke kommer før neste år. Det er blant annet Kristelig Folkepartis frieri til venstresiden, som satt Solbergs regjering i midlertidig fare, som gjorde at nye regjeringssamtaler ble utsatt.

LES MER HOS KAMPANJE (04/12/2018)

Medietoppene kjemper for rettferdig skattepolitikk

I mediebransjen er det mange som kjemper for økte skatter til Facebook og Google. Nå finner de norske medieselskapene og medieforeningene støtte i en fersk PwC-rapport om skattlegging av de digitale teknologi-gigantene. Ifølge anslag fra PwC kan Norge med dagens skattlegging gå glipp av flere hundre årlige skattemillioner fra de to aktørene. Ifølge Randi Øgrey i Mediebedriftenes landsforening bør de nordiske landene vurdere å følge Storbritannias eksempel, der man har en egen skatt på overskudd som føres ut av landet, samt planer om en digitalsalg-skatt på 2 prosent av omsetningen.

LES MER HOS KAMPANJE (03/12/2018)

TV-kanalene vil forlate London til fordel for Irland

Når Storbritannia forlater EU til våren, forbereder en rekke europeiske TV-selskaper seg på å flytte kanalene sine til Irland. Bakgrunnen er sendelandsprinsippet, som innebærer at kanaler som sender fra utlandet kun forholder seg til reglene som gjelder i sendelandet. Når Storbritannia, som har hatt gunstige regler for reklame og sponsing, trekker seg ut av EU, endrer det rammevilkårene til over 500 paneuropeiske TV-kanaler. Både Discovery og Nent Group sender en rekke TV-kanaler fra London til Norge, men ingen av dem har tatt stilling til om de blir med på flyttelasset til våren.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/12/2018)

Dagsavisen kjøper Demokraten

1. januar overtar Dagavisen eierskapet av Fredrikstad-avisen Demokraten fra nåværende eier Agderposten Medier. Demokraten er Fredrikstads nummer to-avis, etter Fredriksstad Blad. Det blir den fjerde nummer to-avisen Dagsavisen eier. Mens Oslo-redaksjonen produserer nasjonale nyheter, kultur- og utenriksstoff, produseres de lokale nyhetene i lokalredaksjonene. En sterkere overgang til digitale plattformer blir en prioritering, ifølge sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm. 

LES MER HOS DAGSAVISEN (03/12/2018)

Viral nettavis gir opp

Den amerikanske nettavisen Mic sparker alle ansatte og selger restene til høystbydende. Mic har i likhet med Buzzfeed rettet seg inn mot mot unge mediebrukere, med et tilbud av virale, lettfordøyelige nyheter, gjerne i form av video. For denne typen nettaviser er spredning av innhold i sosiale medier en forutsetning, siden det er annonse- og sponsorinntekter som er inntektskilden. Men forretningsmodellen, som mange andre lignende nettaviser er basert på, har vist seg mindre lønnsom enn antatt, og er svært sårbar for endringer i Facebooks prioritering av nyheter.

LES MER HOS GUARDIAN
HER KAN DU SELV LESE MIC (30/11/2018)

TV 2 med tre nye barne- og ungdomsserier

I forbindelse med den nye allmennkringkastingsavtalen er TV 2 forpliktet til å sende programmer for barn og unge etter nyttår. TV 2 lanserer derfor tre nye serier. Den første – Villmark uten voksne – har premiere allerede i desember. I løpet av våren 2019 slippes seriene Barnehageliv og Du er min venn.

LES MER HOS KAMPANJE (30/11/2018)

Høy pris og lite innhold i norske Netflix

Ifølge en oversikt laget av det britiske forbrukernettstedet Comparitech har nordmenn 822 TV-serier og 2496 filmer å velge mellom på Netflix. I USA er antallet til sammen 5839 titler. Norge har den tredje dyreste abonnementsprisen, og det er kun tre land som får enda mindre igjen for pengene enn nordmenn.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/11/2018)

Fagpressen med opplagsfall og digitale lesertall

Det samlede opplaget hos medlemmene i bransjeorganisasjonen Fagpressen synker for første gang på 13 år. Inkludert nye medlemmer i 2018 øker opplaget. Samtidig presenterer fagbladene for første gang digitale lesertall, som viser et gjennomsnitt på 1,5 millioner lesere per måned. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS KAMPANJE (29/11/2018)

Amazon vil kjøpe sportskanaler

Det har lenge vært ventet at de store aktørene på nett skal kaste seg inn i budkampen om viktige sportsrettigheter. Nå har Amazon kommet på banen med et litt overraskende bud – ikke på rettigheter, men på 22 regionale TV-nettverk i USA, skriver Dagens Næringsliv. TV-selskapene sitter på attraktive sportsrettigheter innenfor baseball, basketball og ishockey. Kanalene var en del av salget av Fox til Disney, men amerikanske konkurransemyndigheter vil ikke la Disney overta. Amazon har fra før sikret seg strømmerettigehtene til Premier League i Storbritannia. 

LES MER HOS NEW YORK TIMES
LES MER HOS WASHINGTON POST (29/11/2018)

FNs migrasjonserklæring vekker reaksjoner i pressemiljøet

I FNs nye migrasjonserklæring oppfordres regjeringen til å fremme uavhengig og objektiv kvalitetsjournalistikk, lære pressen riktig terminologi om migrasjon, støtte journalistikk av en viss etisk standard og samtidig kutte støtten til medier som fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og diskriminering mot migranter. Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening mener formuleringene er problematiske, og understreker at offentlige myndigheter ikke har som oppgave å instruere mediene. Erklæringen har støtte fra Høyre og Venstre.

LES MER HOS MEDIER24 (29/11/2018)

Tono vant over RiksTV i Høyesterett

Høyesterett har gitt rettighetsorganisasjonen Tono medhold i striden mot RiksTV. Saken handler om hvorvidt RiksTV, som er eid av NRK, TV 2 og Telenor, har såkalt erstatningsplikt for klarering av musikkrettigheter i sendinger kringkastet fra utenlandske TV-kanaler rettet mot det norske publikum. Tono forvalter rettighetene til tekstforfattere og låtskrivere, og varslet på forhånd et erstatningssøksmål på flere titall millioner kroner dersom de fikk medhold.

LES MER HOS KAMPANJE (29/11/2018)

Disse ordene er fritt oversatt fra den egyptiske feministen Mona Eltahawy sin bok Jomfruhinner og hijab: Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon. Hun oppsummerer på en god måte hvordan det å bruke stemmen sin, og kreve å bli tatt på alvor, kan oppfattes som en opprørsk handling, når det burde vært en selvfølge.

Hun forklarer hvordan det å bruke en av våre mest grunnleggende menneskerettigheter: retten til å ytre seg, kan oppleves som vulgært eller at man krever for mye.

Da jeg for to år siden skrev kronikken «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå» som stod på trykk i Aftenposten 26. april 2016, turte jeg å mene at mine opplevelser, min historie og min sannhet, som har likhetstrekk med historiene til mange andre jenter jeg kjenner, betyr noe.

Jeg turte å mene at jeg betyr noe. At vi betyr noe. Og at historiene fra våre liv er like sanne som alle andre sine historier. Og at vi har like mye rett som alle andre til å bruke stemmene våre, og ytre oss om de sakene som engasjerer oss.

Og det har jeg lært at er den mest opprørske handlingen en kvinne kan begå.

For selv her i Norge har ytringsfriheten en pris, og tidligere denne høsten kunne vi lese Amnesty International Norge sine funn i undersøkelsen “Kvinnelige politikeres erfaringer med netthets”, som blant annet viste at syv av ti kvinnelige rikspolitikere sier hets har gjort dem mer forsiktige. Én av tre har sluttet å ytre meningene sine på nett, og ni av ti mener hetsen fremprovoseres av enkeltsaker som de har frontet i offentligheten.

Tall fra Medieundersøkelsen 2018 viser at det er langt færre blant de unge som ytrer seg i nettdebatter nå enn for fire år siden, og én av hovedgrunnene til dette er frykten for å oppleve hets eller trusler.

Da jeg begynte å ytre meg for noen år siden, pleide jeg å bli satt ut av hatmeldingene jeg fikk under innlegg jeg selv hadde skrevet eller som var skrevet om meg. Jeg møtte disse med å skrive om dem i sosiale medier, og dermed prøve å “ufarliggjøre” hetsen og de ekle kommentarene.

Etter hvert har jeg sluttet å lese kommentarfelt, men både jeg og andre samfunnsdebattanter vet hva det vil koste oss hvis vi lar oss friste til å sjekke hva som skrives. Dessuten er det ikke alle som kan unngå hetsen ved å la være å lese kommentarfelt.

Netthets og diskriminering rammer ulikt, både i form og i omfang. Jeg som snakker rogalandsdialekt, kler meg som jeg gjør og har et navn som ikke forteller hvor foreldrene mine er fra, opplever for eksempel mindre hets og en annen type hets enn debattanter som er mørkere i huden eller som bruker hijab. Som kvinnelig samfunnsdebattant opplever jeg hets på en annen måte enn mannlige debattanter, og hetsen er ofte mer seksualisert.

Hets og trusler på sosiale medier er en av de største truslene mot ytringsfrihet i Norge. Jo færre det er som bruker stemmen sin i samfunnsdebatten, jo større plass får de ekstreme stemmene og ytterpunktene, og jo færre blir nyansene i debatten.

Noe av den kritikken jeg fikk da jeg begynte å snakke om skam og æreskultur for noen år tilbake, var at jeg ved å snakke om det helte bensin på bålet til de som i utgangspunktet hatet det mangfoldige og flerkulturelle Norge, og som ville bruke våre historier til å spre mer hat og fordommer. At ved å snakke om uretten som vi opplevde ville vi bidra til å stigmatisere våre egne miljøer ytterligere. At det beste vi kunne gjøre var å la være å snakke høyt om disse utfordringene slik at de ikke blir kuppet, og misbrukt i en agenda vi ikke stiller oss bak.

Det er mange som har prøvd å kuppe våre historier og score billige poeng ved å misbruke våre stemmer, og de befinner seg på ulike steder i det politiske spekteret.

Men alternativet er ikke å slutte å snakke høyt om urett. Alternativet er at flere snakker om det. Alternativet er at de av oss som ikke hater fellesskapet, mangfoldet og det flerkulturelle Norge, snakker høyt og tydelig om de utfordringene vi ser. At vi gjør det med et språk og en holdning som ikke stigmatiserer allerede stigmatiserte grupper ytterligere, eller prøver å bygge opp under skillet mellom “oss og dem”. Alternativet er at vi som kan bruke stemmen vår gjør det, både for oss selv og for de som av en eller annen grunn ikke har mulighet til det akkurat nå. Og at vi gjør det med omhu og ettertanke.

Til tross for den store påkjenningen det er å bruke stemmen sin i den offentlige debatten i Norge, så er vi i en særstilling. For det meste så er det trygt å ytre seg. Man risikerer verken fengselsstraff eller å bøte med livet når man bruker stemmen sin, slik mange debattanter rundt omkring i verden gjør.

Likevel kommer verden stadig nærmere oss, og 23. november ble den syriske aktivisten Raed Fares, som jeg fikk æren av å møte på Oslo Freedom Forum i 2017, drept på åpen gate i Syria på grunn av sitt menneskerettighetsarbeid. Tidligere i høst ble den saudiarabiske journalisten og aktivisten Jamal Khashoggi, som også var på Oslo Freedom Forum før sommeren, drept på et saudiarabisk konsulat i Tyrkia.

Samtidig som modige enkeltmennesker blir drept for å forsvare rettighetene våre, ser vi verdensledere, politikere og andre som bruker ordene sine til å undergrave menneskerettighetene, friheten til å være den man er og det fellesskapet vi ønsker å være en del av og styrke. Dette skjer i Norge også. Hvordan skamløs-bevegelsen blir misbrukt er bare ett eksempel.

Språket kan brukes til å ekskludere og fremmedgjøre, rive ned det vi har bygget opp som samfunn, og skape holdninger som gjør det enklere å stenge andre mennesker ute. Språket brukes også av noen til å undertrykke mennesker som er uenige med dem.

Vi har et ansvar på dette området også. Vi må verne om språket vårt, og være bevisst på hvem det er som definerer ordene vi bruker, og som ved å gjøre dette er med på å definere oss. Både som enkeltindivider og som samfunn. Vi må være bevisst på hvilke ord det er vi produserer og reproduserer. Det kan ha store konsekvenser hvis de som ikke unner menneskeheten godt er de som får lov til å definere vår menneskelighet.

Vi kan og skal ikke forby ytringer vi ikke liker, men vi kan skape nye holdninger og endre diskurser.